Det eneste som kan knekke meg, er måten du fremstiller meg på.
Når jeg nå skriver dette vet jeg om mange som kommer til å tenke at jeg er en selvopptatt liten tenåring som ikke vet bedre.
Jeg kan jo begynne med å si at; jeg vet bedre. Jeg vet mye bedre.
Jeg vet med meg selv at jeg har mer kunnskap om visse ting en en på 25 kan påstå å ha. Jeg har kjent på flere følelser, og jeg er smartere. Kanskje ikke i matte og naturfag, og helt sikkert ikke i geografi og historie, men om ting som går litt dypere.
Jeg vet kun om en person som kan se hvor hvor mye det jeg har opplevd har styrket min takknemlighet og mine syn på ting.
Jeg vet at jeg har opprettet nok inni meg til å se et menneske, som fremstiller seg selv som svak, fra en annen side, selvom jeg er klar over at alle reagerer forskjellig i en situasjon, vet jeg også at de fleste innerst inne er modne nok til å forstå hva som er rett og galt.
Jeg kan gjennomskue mennesker, enten det er på godt eller vondt.
Jeg prøver ikke å se noe godt i mennesker andre misliker. Jeg ser noe godt i dem.
Jeg vet hvem jeg er, men vet du?
3 kommentarer på "Det eneste som kan knekke meg, er måten du fremstiller meg på."
Postet av: solveig
Jeg sjønte ikke helt poenget med dette inlegget? Hva mener du??
Postet av: Inger-Johanne
Ment mer for de som har en eller annen tilknytning til meg:)
Postet av: Elise
Hei, jeg skjønner! Jeg mener å huske vi har en viss tilknytning også, faktisk. Du ser ut som en som burde sove her snart.
