Jeg skulle til å skrive en stemningsfull innledning der jeg skildret følelsen av å sitte for seg selv, se ut på nattehimmelen og høre Michael Buble synge vakre toner ut fra høytalerne på stereoanlegget jeg fikk til jul for to år siden.
Istedet tenkte jeg å fortelle at Everything fyller rommet, og jeg vil tro at ved å utgi den informasjonen forstår alle hvordan stemningen er.
" So, la la la la.. "

Imorgen har jeg tenkt til å begi meg ut i Fredrikstads gater med høye heler, og jeg allerede har pakket ned et par flate sko i veska. Det er vel strengt talt ikke sjans i havet for at jeg klarer å holde ut en dag på 6-7 cm ekstra på helen. Skulle ønske det ikke var slik, men, dessverre, mine ben liker seg best nedpå jorda.


This is real. I mean, just the way he looks at me. Maaan!