I går kjøpte jeg genseren som mest sannsynlig kommer til å være med meg på den mest krevende opplevelsen i mitt liv hittil. Flyreisen til Canada! Jeg har aldri forstått meg på flyplasser, og ting som andre rundt meg ser ut til å ta som en selvfølge, kan jeg ikke fatte! "Det er bare å følge med på tavla, så forstår du hvor du skal" sier folk til meg, men det er faktisk ikke så enkelt, tante Heidi(!). Mulig jeg er over gjennomsnittet dum, men den tavla gjør meg til et eneste stort spørsmålstegn, og jeg blir pent nødt til å dulte etter de andre. Problemet er at; det kan jeg ikke gjøre denne gangen, for det er bare meg. Helt alene! Og jeg, den dumme flyplassdulteren, skal bytte fly hele to ganger, samtidig som jeg må sjekke inn bagasjen på nytt på en av mellomlandingene!
Her er det ikke annet å gjøre enn å gå til den første smartlooking personen jeg ser, og be om hjelp.

Da klokken var 12 idag, vekket mamma meg og sa jeg måtte stå opp slik at jeg var klar til å bli med henne til byen med en gang hun kom fra et kort møte på jobben. Ja vel, mor, hvor blir du av? Jeg har vært klar i over to timer.

Idag har Therese bursdag, og jeg skal snart legge ut en film jeg laget til henne da jeg hadde den på den gamle bloggen min.
Gratulerer med dagen, snupp!