Emilie; du er dum. Jeg har ikke internett paa min egen PC, og jeg har ikke tenkt til aa skrive om et av vertsfamiliens bilder.

Vel, her sitter jeg igjen. Rundt en uke siden sist jeg skrev, noe som er ytterst uvanlig. Det skjer rett og slett saa mye, og jeg vil heller faa med meg det, for aa si det slik. I tillegg ville det nok vaert enklere om jeg kunne skrive fra min egen pc.

Ok, naar jeg sier det skjer mye, saa mener jeg Physics. Det er pain! I hele to lunsjpauserhar jeg maatte sitte i lekseromet (The HIP-room), for aa gjoere meg ferdig med arkene som var due mandag. Paa onsdag fikk jeg endelig levert dem, og det var d-e-i-l-i-g(selvom jeg vet at over halvparten var pinlig feil).

Igaar var jeg hos Ellen, og det var flott. Jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan jeg havnet der! Jeg blir noedt til aa bruke dekknavn paa familiemedlemmene naa, for jeg er livredd for at min vertsmor oppdager bloggen min.

Saa: Vertssoester: Desiree
Vertsmor: Dorothea (!!)

Ok, saa her er sms-samtalen:
Inger-Johanne: Desiree kom nettopp hjem med tre venninner. Ellen, hvordan kan du la meg sitte her alene?
Ellen: I can't, what do you want to do?
Inger-Johanne: Komme meg vekk fra dette huset.
Ellen: Want me to pick you up?
Inger-Johanne: Yes, please.

Jeg skrev jo selvfoelgelig paa engelsk, men igjen; Dorothea kan ikke finne ut av hva jeg skriver!:P

Jeg har forresten begynt aa innse at vertsfamilien min er skikkelig saer. Det er bare saa mye rart som skjer..

Jeg har vel forresten glemt aa fortelle om Gudstjenesten jeg ble med dem paa sist soendag. Det var som aa befinne seg midt i Gospel channel. Dere vet: vi synger lystige jesus-sanger, og noen drar opp et flagg og danser. Noen sier plutselig hallaluja, og andre strekker seg mot Gud. \
Jeg var altsaa saa skremt! Samtidig saa hadde jeg problemer med aa holde maska, og ikke le, for det var virkelig saert.
Jeg lurer paa hvordan jeg skal klare aa slippe unna de gudstjenestene resten av aaret, for jeg har ikke under noen omstendigheter tenkt meg tilbake til det lokalet. For det var der det fant sted, i et lokale, ikke i en kirke. Hjelp.



Dersom jeg husker det kan jeg snart lage en videoblogg om maten-regler her i huset ogsaa. Jeg snakket med Ellen om det igaar, og hun lo i fem minutter..

Og, mamma, jeg har det fortsatt bra! Jeg foer stoette fra alle kanter: det er nemlig ikke bare jeg som har oppdaget at denne familien er noe utenom det vanlige.