Jeg fikk dette spørsmålet for noen dager siden, og her kommer svaret.

Vel, jeg skal innrømme at jeg ikke tenker så mye på hvor amerikansk de snakker her. Altså, de fleste har ikke en veldig bred accent, dog min vertsfar kan høres ganske howdyhow ut noen ganger!
Det er vel mer utrykk og ord som preger språket her, som "EH"(uttales "EY").

Språket mitt er ikke særlig godt. Jeg må innrømme det, uansett hvor lite motiverende det kanskje er for dere som vurderer et år i utlande fra høsten av. Jeg syns derimot ikke at jeg snakker i et veldig norskt tonefall lenger, men ordforrådet mitt har ikke forbedret seg så altfor mye.
Ikke bekymre dere for dette. Jeg er en svært stille person, og vanligvis går det fort for utvekslingsstudenter å komme inn i språket! Noen trenger bare litt lenger tid.

Likevel; dersom du klarer å uttrykke deg på en noen lunde grei måte så går det kjempe greit!

Og, forresten; Språket mitt varrierer avhengig av hvem jeg snakker med. Dersom jeg har en samtale med  Michelle, som flyttet hit fra Korea for tre år siden, flyter engelsken som bare det. -Rett og slett fordi jeg vet at hun ikke vil dømme meg, da hennes engelsk faktisk er dårligere enn min. Men, å snakke med Canadiske klassekamerater blir brått litt mer krevende. Jeg vet de ikke dømmer, men jeg kjenner fortsatt et press om at setningene skal være plettfrie og supergode.

Mitt tips er rett og slett å bare tenke at folk har forståelse for at du ikke kan snakke flytende med en gang! De tenker mest sannsynlig ikke engang på at du snubler litt i setningene en gang i blandt.

Nå får vi bare håpe at hjernen min også tar til seg det tipset en gang i fremtiden!