Av en eller annen grunn ble ikke dette innlegget postet før begravelsen igår, så poster det nå.

Idag våknet jeg til en telefon fra en bekymret mor. Huff, jeg må begynne å tenke over hvordan jeg ordlegger meg. Gårsdagens innlegg handlet om kameraet mitt. Mitt fine, gule, Canon digitalcamera som jeg fikk til jul av verdens beste mamma falt i gulvet, og linsen fikk en diger sprekk som gjør det umulig for kameraet å fungere. Nå har jeg kun speilreflekskameraet, og jeg kan jo ikke drasse rundt på det hele tiden. Jeg skal prøve å få tak i et nytt så fort som mulig.

Jeg sitter her med en enorm flokk med sommerfugler i magen. Ikke fine sommerfugler, men vonde og triste. Om en time er jeg på vei til kirken.