Nå sitter jeg i noe jeg ønsker å kalle drømmerommet. Er i Regina hos April, og har fått tildelt et såkalt rom i kjelleren. Årsaken til at ordet såkalt blir brukt er rett og slett fordi dette rett og slett er et såkalt rom. Da jeg kom ned trappen så jeg en helt vanlig garasjeliknende kjeller, jeg beveget blikket til rommets venstre halvdel, og fikk øye på et blått forheng. Bak det sjulte det seg en liten, søt stue. Her er det en rutete sofa, matchende stol, en gammeldags tre-TV med antenne og en stor seng med rosa blomstermønster på! Det er som å vandre inn på et filmsett når man kommer fra utsiden. Forskjellen fra den grå kjelleren til denne lille stua er utrolig!



Edit: Jeg finner det så aboslutt ikke som en overraskelse at jeg klarte å glemme krølltanga hjemme! Noen ganger blir jeg altså så utrolig frustrert over meg selv. Håret mitt avgjør humør mitt, og nå ser det ikke lyst ut, for å si det slik!
Forhåpentligvis har noen av de jeg skal dele rom med en rette- eller krølltang.
Skakke værra mulig! UH.