Gårsdagen var utrolig slitsom. Klokken 0900 forlot vi hostellet og vi vandret rundt på en guidet tur helt til klokken ble 1700! Hvordan i alle dager kan man nyte en shoppingrunde på fritiden sin når man har gått rundt i åtte timer i strekk allerede? Nei, nettopp. Føttene mine er døende, og leggene så støle at jeg finner det mest behagelig å dulte som en pingvin.



Idag er det på'n igen, og jeg skal om ikke lenge dulte ned til frokostbordet. Jeg har gledet meg til frokost siden igår kveld. Huff, jeg er altfor glad i mat. I dag skal jeg være der tidlig, og jeg skal kose meg gløgg ihjel med de slappe brødskivene.
Øverst ser dere forresten bilde av meg og Candy. Hun er en av de få mer normale menneskene her. Vel, folk har faktisk begynt å legge av seg den slitsomme oppførselen jeg så brutalt beskrev i går, så alle er ikke like merkelige lenger. Takk og lov, jeg fryktet for helsen min da jeg først så hva jeg måtte tilbringe èn uke med.

Jeg tenkte å prøve å sette igang en spørsmålsrunde forresten. Spør om hva som helst, utveksling eller ikke, seriøst eller meningsløst. Svarene kommer på videoblogg når jeg har en passelig menge å svare på.