Jeg sitter for øyeblikket med lap toppen (det kan da umulig være et ord?) i(evt. på) fanget og undres hvordan den middelaldrene assistenten kan navnet mitt. Jeg har aldri (aldri si aldri, min hukommelse er noe svekket til tider) hatt henne i noen fag, og aldri (reread foregående parantes) presentert meg for henne. Hun sitter ikke med klasselista i fanget (vel, hvordan kan vel jeg vite det?), og det fins rett og slett ikke en god grunn for henne til å lære seg navnet mitt. Likevel; med tiden her i Gravelbourg har jeg forstått at jeg kun kjenner et fåtall av de menneskene som faktisk vet hvem jeg er, så vil tro jeg blir nødt til å la denne hendelsen passere, også, akkurat som med de foregående tillfellene.

The bell ringte nettopp, og mine klassekamerater tar for øyeblikket plass bak naborommets datamaskiner. Jeg velger å holde meg til maskinene  i dette rommet, da det er noe flaut å face menneskene som fortsatt tar faget jeg ikke hadde nok hjernekapasitet til å fullføre.

Igår var det enda en spirit day på Gravelbourg High School, og denne gangen gikk det ut på å skifte kjønn. Hvor mange tror dere gjorde det? TRE stykker; Meg, Ellen og Noe. Jeg kledde meg ut som Weite, altså; joggedress.


Weites joggedress. Hodet mitt har aldri sett så lite og mollplassert ut!