Klokken er 0100, og jeg kom nettopp hjem. I kveld har jeg sett på film med Mario, blitt begravd under en haug med puter; av Mario og ledd av Mario. Ikke ledd med ham, men av ham, for det er det man gjør når det kommer til Mario.
Det var ikke slik at jeg faktisk planla å tilbringe kvelden med denne to år yngre gutten, men da Noé inviterte meg over til farmen sin fordi han og Weite skulle gjøre Calculus ente det bare slik. Har for øvrig brukt like mye tid med Noé og Weite..

For en forvirrende innledning! Jeg ønsker egentlig bare å få meddelt at jeg har det helt utrolig bra, og få ting kan bringe meg ned i søla i disse dager. -Ikke engang tanken på at jeg skal dra herfra om ikke så altfor lenge. Det gjelder bare å fokusere på det positive. Jeg tenker at jeg må gripe dagene her i Canada, og kose meg med gode gamle venner når jeg kommer hjem til Norge.
Føler forresten at det blir litt feil å si "hjem" til Norge, for selvom det er hovedhjemmet mitt, er det ikke det eneste. Jeg har to hjem, to familier og to byer som ligger utrolig nærme hjertet mitt, og det er vanskelig, til og med for meg, å forstå hvor heldig jeg egentlig er!


Mamma, meg, og vertsmor. Tripp trapp tresko!