I tre måneder har jeg (les: mamma) betalt for medlemskap på Felicia, og hvor mange ganger har jeg trent der i løpen av den tiden? - ÈN! Helt utrolig at mamma gidder å fortsatt betale, men hun har vel kanskje et håp at dattera en gang skal få trent bort den Canada-magen, once and for all! Det har for øvrig jeg et inderlig stort håp om også; - and now may be the time for it to happen!

Et  av problemene de siste månedene har vært snøen. Uheldigvis ligger lokalene ganske langt unna, så jeg er avhengig av en eller annen slags form for transport, og scooteren bruker jeg nødig når det blit hvitt ute.
Et annet har vært skole. Den skal jeg ikke legge for mye vekt på, men det er klart det er enklere å ta seg tid til å trene om man ikke føler man har noe annet man burde gjort isteden.

Nå har jeg endelig litt tid til overs; og veiene bør være isfrie om ikke så altfor lenge!
oh man, I'm gonna work those muscles.


Those were the days. Som dere ser ble outfit-posingen innøvd allerede i 9.klasse. Alltid vært forut for min tid!

(jobber forresten med bloggen, beklager fargerotet..)