Sitter på rommet og hører min søsters venninner snakker om linjefesten på torsdag. So yesterday, jenter, den snakket jeg om I GÅR.

Denne uka har gått i ett! Har som regel vært på farten fra åtte på morgenen til elleve på kvelden. Har sett mamma minimalt, og ikke hørt henne si stort annet enn "nå er klokka kvart på sju", når hun har vekket meg på morgenen. Bom Kræsj Bang er over for min del, fra nå av er jeg bare en vanlig publikummer på denne festivalen. Litt trist, og litt deilig, for: GOD, det ligger mye frustrasjon bak alt dette. I need a break, før jeg brått og brutalt faller tilbake til minidepresjonen jeg hadde før Canada-året.
Ferien skal jeg derfor bruke mye for meg selv, og jeg har store ambisjoner om å få trent mye. Endelig har snøen smeltet, og jeg tror sannelig jeg skal finne fram sykkelen igjen!


Movement. BKB Crescendo 2010.

Huff, hørte nettopp en innspilling fra da jeg sang på festivalåpningen. Det-var-mildly-awful. Traff jeg i det hele tatt en riktig tone?