I det siste har jeg begynt å tenke over hvor mye jeg lot dere gå glipp av da jeg blogget fra Canada! Jeg ga dere aldri juicy detaljer!
Dere fikk aldri lese om alle meldingene jeg sendte med André. Hvordan vi aldri snakket på skolen, men kjente hverandre som gamle venner over telefon. Jeg skrev heller aldri om den siste kvelden jeg snakket med ham. Kvelden som førte til at jeg aldri, og da mener jeg aldri, fikk en melding fra ham igjen.



Jeg lot være å fortelle dere om det grusomme jeg gjorde mot Mike, og hvor fantastisk han var mot meg.
Historier fra diverse fester hadde dere nok hatt enorm glede av, og vertsfamilien min kunne jeg nok skrevet bok om! Bare tenk så morsomt dere ville hatt av å få skildringer av noen av de personlighetene jeg møtte; for ikke å snakke om hvilke syn ungdommen hadde på forskjellige saker. Skolelivet er ganske annerledes, og spiritdays var noe av det morsomste jeg opplevde.


Jeg hatet physics, og måtte flere ganger konfrontere vår skumle og høyt respekterte rektor. Hvilket jeg var relativt god på, for i Norge faller det naturlig for most people å være uhøflige.



Har dere forresten sett hvilke klær som er på moten over there? Vel, jeg skrev aldri om det.

Fatter dere hvor utrolig frustrerende det er at jeg aldri postet innlegg på innlegg om det livet jeg fikk smake på? Er det interesse for det, kan jeg selvfølgelig prøve å gjenskape noen av øyeblikkene, men det blir jo ikke helt det samme.