Det er noe spesielt med norsk film som går mye dyper, og fester seg letter, enn Amerikanske film. Nå har jeg nettopp opplevd (dype ord trengs i dette tilfellet) De usynlige, og den var f-a-n-t-a-s-t-i-s-k. Hele filmen er jo et kunstverk! Måten den er satt sammen på, filmingen, fargene, og ikke minst musikken! Dessuten er det en film som får i hvert fall meg til å tenke. Og det er vel en bra ting? Jadaa, greit å tenke en gang i blandt..

I helgen er det tid for mitt livs siste marsjseminar med Halden Skolemusikkorps. Seminaret har alltid vært et av årets høydepunkter, og nå er det snart over, for min del. Veldig rart, litt trist, og kanskje litt deilig. Jeg hadde mitt korpshøydepunkt for tre år siden, nå begynner det å dabbe av litt. My time is up, liksom. I'm moving on.
Semniartet skaper i allefall stress! Etter skolen farer det rett til trening, videre til jobb, for så  tut&kjør til en skole i Fredrikstad, hvor jeg skal tilbringe resten av helgen. What a life.
Har forresten funnet et fantastisk program på tredemøllen på Felicia. Hill jog<3 Lovin' it.