Trommevirvel
-for jenta som har blitt så heidundranes kunstnerisk av seg! Bare se hva jeg smelte sammen til pianolæreren min! Pappa sa alltid at jeg var kreativ, men DETTE tar kaka! Bildet var en gave fra bestevenn og meg, og vi skrev begge tidenes gråtekort, hvor vi skrøt dette supertalentet av en pianolærer opp i skyene. Han er virkelig noe for seg selv, det sier jeg dere!

Klasseavslutningen var en av de bedre sammenkomstene jeg har fått være en del av, og da kvelden var omme gråt jeg som en..hva er det som gråter mye?.. ku. Var ikke hjemme før klokken slo tre null null, og allerede klokken fire bar det avsted til Danmark med korpset jeg ikke lenger er en del av. Man må liksom gi slipp på alt i disse avgangstider! Holder ikke å avslutte tretten års skolegang, må søren meg begynne et helt på nytt også! Et ordentlig slit, er det, men mest av alt fryd og gammen og spenning og LIV.
Ellers kan jeg fortelle at tåa mi har slått seg vrang, og den sender smerte opp langs foten min. Den oppfører seg bare normalt når jeg jogger, hvilket jeg tviler på vil hjelpe noe særlig. Selvom, håhåhåhå: HOLD DERE FAST
...
Jeg jogget i en hel time to dager på rad i Danmark! OG, igår og idag jogget jeg en halvtime. Tror jeg kan gjøre den til en vane. ...så sant den jævla tåa sammarbeider, naturligvis..
  0 kommentarer på "Trommevirvel"
