Jeg hadde tidenes mest mislykka joggetur igår! Kroppen min nektet plent å sammarbeide, og jeg KLARTE ikke å fortsette. Hva SKJER, tenkte jeg, og var innstilt på å jogge videre, da bena plutselig bare ga seg...etter 15 minutter! Får ikke kondis av å løpe i 15 minutter, vettu! Det verste var kvalmen som fikk meg til å ville stikke en gren langt ned i halsen, og synet som ble facinerende uklart. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Fant til slutt en busk, og satt meg der til sjansen for å møte noen av turgåerne jeg hadde møtt tidligere var redusert til superminimal.
 
Heldigvis forklarte busken meg at det trolig var den tunge og varme lufta som hadde ført til denne traumatiske opplevelsen. Fikk meg til å føle meg LITT bedre, i hvert fall. Er så fint med slike koselige busker, som alltid vet hva de skal si for å muntre opp en stakkarslig jogger. Håper de har slike i garden, også!