En enkel sang om frihet
Jeg hadde tenkt til å kalle dette innlegget "Dear Brady Blade", og bruke store deler av det til en enorm kjærlighetserklæring, for så å be om evig ekteskap og alt det der. Jeg tuller faktisk ikke. Om han en gang i framtiden får lyst til å google seg selv, er muligheten stor for at dette innlegget dukker opp(og da kunne vi giftet oss:D)!
Jeg trekker for øvrig tilbake ønsket før jeg har satt det ut i live. Jeg sjekket konsertprogrammet nå nettopp, og fant ut at han ble født i 1965. Har fortsatt ikke tatt det regnestykket i hodet, men forstår at han er way out of my league..
Jeg snakker forresten om trommeslageren i The New Freedom Riders. Jeg hadde ikke PEILING på hva jeg skulle se da jeg dro på konsert ikveld. Da jeg fikk tilbud om fribilletter tenkte jeg bare GRATIS, og takket ja. HÆ-LE-MÅNE! En av de beste konsertene jeg har vært på! Larry Compell (spilte for Bob Dylan i syv år, og har spilt med HAUGEvis av kjente musikere. For øvrig blitt ganske kjent selv.....!), Susan Marshall (vill stemme!), og andre FANTASTISKE musikere. Konserten var, som sagt, ubeskrivelig. De hadde en stor skjerm på scenen der det ble vist både fine og utrolig sterke bilder, og musikken var proppet med ærlighet og protest. Jeg bare... satt der. Transe!
Også var det jo denne trommisen, da. Fine, smilende trommisen, som jeg trodde var tjueåra, fri, OG frank. Den gang ei.



ph.I-JJ
  0 kommentarer på "En enkel sang om frihet"
