Jeg gruer meg til de første rominspeksjonene! Herrejesus, jeg MÅTTE jo prøve å gå opp i rett foran speilet..rullet rundt i latterkrampe før jeg hadde fullført det første ordet. Er dere klar over hvor utrolig komisk det er å høre sin egen stemme steinseriøs og sterk? Nå har jeg tenkt så mye på det at jeg er redd jeg ikke klarer å fullføre setningen foran sesjantet, heller. Å, lufthelt, gi meg styrke!



Jeg gruer meg til å spille med resten av Garden! Fløyte har aldri vært min førsteprioritet. Jeg trives i korps, og jeg har ikke noe imot det, men jeg er altså ingen typisk fløytist. Jeg er en av de få av oss på face som ikke enten har fløyte på profilbildet, eller ivrig forteller i statusen om hvor fantastisk det har vært å spille i fire timer. Jeg vet vi får mye alenetid til obligatorisk øving, og jeg er livredd for at befalene står på utsiden og hånflirer av meg! Det må jo skje..

Jeg gruer meg til å spørre om blogging. Gud, HØR på meg, da. Jeg føler ikke jeg har noe annet valg enn å manne meg opp og spørre om..jeg kan BLOGGE. Toppen av ydmykelse! Jeg tviler veldig på at Gardebefalet har mye til overs for folk som kaller seg bloggere, og nå må jeg altså marsjere inn på toppkontoret, gå opp i rett (gi meg styrke, igjen..), og spørre, med så mye stolthet det er mulig å oppdrive i øyeblikket, om jeg kan..BLOGGE. Lol, dette blir fint..
Når det er sagt har jeg faktisk spurt VPV om lov, og fått klarsignal! Tror likevel det er lurt å dobbelsjekke, sikkert noen temaer jeg bør la forbli ublogget!

Hva er det med militæret som skremmer dere mest?