Jeg står opp klokken syv i helgene. Helt fra jeg får dratt meg opp til tjeneste klokken halv seks mandag morgen gleder jeg meg til å sove lenge på permen neste helg. Tydeligvis ikke. Planen om å sove noen ekstra timer slår feil hver eneste gang, og når jeg først våkner.. så VÅKNER jeg. Dette resulterer selvfølgelig i en morgenblid og rastløs menig, men jeg blir trøtt og klar for senga igjen rundt tre på ettermiddagen. Lotto!



Jeg kaster i meg maten. Man skal kose seg med maten, har jeg hørt.. Hehe, PRØV det i militæret da, dere. Jeg blir mer sliten av å spise rolig enn å doble tempoet. For tiden krever det altfor mye fokus og konsentrasjon for å slappe av og spise samtidig. Få det ned, og lev videre, liksom.. Spiser som regel et stort måltid på under et kvarter! Krever en spesiell teknikk og levemåte jeg vil påstå jeg virkelig har fått dreisen på!

Jeg ruller. En av de første oppgavene vi fikk etter innrykk var å rulle liggeunderlaget vårt HELT uten hull. Ikke prøv det hjemme.. Det er frustrasjon uten like, og jeg kan ikke påstå jeg får så mye ut av det bortsett fra et godkjent liggeunderlag. Hvilket for øvrig er bra, for da slipper jeg å begi meg ut på djevelskapen igjen. Man trenger minst tre mann for å rulle et liggerunderlag, og det tar som regel litt overtalelse før noen drister seg til å hjelpe til.



Dere kan jo selv tenke dere hva jeg  følte da vi fikk ordre om å rulle det UT på skytebanen. Smerte! Åttiseks liggeunderlag å rulle tilbake på leir. Innrykk all over again.
Poenget.. som resultat av denne rullingen har jeg pådratt meg et slags rullemani som gjør at alt som rulles må.. RULLES. Da jeg kom hjem på første perm tok jeg meg selv i å rulle pannekaka på nytt fordi den ikke var tett nok! Lol..?

Jeg stryker. Det sier seg selv. Du kan søren meg ikke gå rundt med dobbelpress, og VÅG å ha rynker på klærne. Ha med et strykejern i veska, da, vel. Burde ikke være så utrolig vanskelig å fikse.



Jeg strekker. Kan begynne med å si at jeg nærmer meg verdensmesterstatus i sengestrekk! Tar dyna på tre minutter. Lett! Senga strekkes, og lakenet strekkes enda mer. Her hjemme har jeg ikke en veldig strekkbar dyne, men jeg gjør mitt beste. Re senga har jeg kun gjort til spesielle anledninger tidligere, men som vi vet..tar man snarveier ut av senga, tar man snarveier i livet.. Så jeg strekker, jeg..

Har livet deres gitt noen bivirkninger, da? Fortell, vel!