Happy birthday, love
Hei dere! Det er full rulle denne uken, med overtid til langt på kveld, og auditionøving! Jeg rekker ikke å se dagslys hverken før eller etter jobb, så finner ikke helt motivasjonen til å blogge outfits om dagen! Bare denne uken og audition er forbi skal jeg bli Fr.Super igjen:-)
Nå må jeg løpe, starter tidlig på jobb idag!
Og dere, min gode venn og livskompanjong, Kristoffer, har bursdag idag! Gratuler han med dagen, da!<3
Cup cakes at my place
Dette tok meg et halvt liv, men jeg ble så fornøyd!:D
Nå skal jeg ut en tur og lufte bort sukkeret! Tviler på at jeg skal smake noe mer på disse, det får andre bursdagsgjester ta seg av!
10022012
Close ups på to av smykkene jeg nettopp fikk fra Asos! K for Kristoffer, vel:-)
Denne helgen er den nest siste Kristoffer og jeg har sammen før han drar til Bali. Kommer til å bli veldig rart når han drar. Går fra å ha en å våkne med hver dag til å..være alene. Håper på masse besøk og planer etter 6.mars, for jeg kommer til trenge å være overbooket!
Nå har godgutten vasket badet i snart en halvtime, så håper han er ferdig snart. Da skal vi prøvesmake glutenfri brownies jeg har laget. Tipper den er megatørr, så..
Ha en god kveld, dere!
På boks
Her har dere dagen min. Leopard- cardigan og tomatsuppe!
Satt overtid på kundeservice i dag. Rikket meg ikke fra stolen før sjefen over alle sjefer (Rolf, ikke Asgeir) kom inn og sa han skulle låse og gå. Da følte jeg på mange måter at jeg måtte gå og..
Dagens høydepunkt fant dog sted på Ica Ullevål en halvtime senere da jeg fant tomatsuppe uten tilsatt hvetemel! Helt utrolig, etter min mening. Virker som det er om å gjøre å trykke litt gluten i hver eneste matvare som fins på markedet for tiden. Snart sprøytes det vel inn i frukten også.. NÅDE om de tar jordbærene, da blir det bråk!
Tuttifrutti
Hadde en så fin dag i byen med min kjære idag! Jeg har vært veldig heldig med kjæreste, for han LIKER faktisk å dulte etter meg i alle butikkene! Dessuten er han en av de jeg syns det er avslappende å handle med. Blir ofte litt stressa når jeg har med andre på shopping, for jeg vil disponere tiden helt selv. Egoistisk til tusen, vel, men sånn er jeg. Får sjelden helt ro på meg. MÅ gjøre ting akkurat som det faller meg inn. Når det gjelder fritiden min, altså, ikke på jobb. Da ville jeg vel vært trygda for lengesiden!
Etter en tur ned gågata, fikk vi lyst på is, og gikk på Storsenteret (kreative på navn her i Halden..) for å oppdage at det faktisk ikke var noe café der lenger. Jeg har for øvrig alltid lurt på hvorfor vi har hatt to Le café'er i Halden, så tok det ganske greit..
Caféen på Tistasenteret sto i hvert fall fortsatt, og jeg hadde trolig årets beste isopplevelse! Den var så overraskende himmelsk. Særlig med tanke på at jeg egentlig ikke er så glad i softis!
På Tista fant vi også noe flott tilbehør på salg! Denne ble på ingen måte med meg hjem..(hva i alle DAGER?!)
Hatten vurderte jeg faktisk. Syns jeg kledde den litt, eller?
Kristoffer likte den også, så han bare:
Søtt.
Nå må jeg få lagt meg. Har en langt dag med shortsstrikking imorgen! Gleder meg veldig til å få den ferdig. Tror den kan bli kjempefin!
I studio
Idag skulle jeg endelig få spilt inn auditionsanger til skoler jeg skal søke kommende skoleår. Det er så utrolig deilig å være ferdig. Takket være en fantastisk venninne på piano og en onkel med studio sitter jeg nå på toget tilbake til Oslo med ro i sjela. Nå må jeg bare få fylt ut søknadskjema før jeg kan slappe av helt på ordentlig!
Another year has gone by
2011
Jeg lekte litt med tanken på å skrive et innlegg om året som har gått. Måned for måned, slik som resten av blogg-Norge gjør. Men jeg orker ikke. Bloggen hang knapt sammen, og jeg var vel til tider i akkurat samme tilstand.
Året som kommer oss i møte vil uten tvil bringe historier som jeg vil føle meg mer komfortabel med å fortelle om! Jeg skal søke på studieplasser, imorgen skal jeg i studio å spille inn auditionsanger, reise, trene masse, og forhåpentligvis flytte til nye spennende steder. Neste år blir begynnelsen på resten av livet, dere! Åå, jeg gleder meg!
The list
I butikken har vi fått kjenne på julen i lang tid allerede, men nå har også mamma begynt å mase. For min del liker jeg aller best å holde mine gaveønsker for meg selv, og heller bli overrasket på julaften. Likevel kan jeg forstå at det ikke er så lett å finne gaver til en som nekter plent å gi et eneste hint om innholdet på ønskelista.
Så nå gjør jeg et unntak, mor:
- Behagelige, men fine, bukser å gå i på jobb.
Gjerne disse:
Rut m.fl. Elma Velour Pant i str M. 299,- her!
- Musikk!
Denne CD-en av Veronica Maggio er fantastisk!
Eller denne med Erik Bye!
- Marc By Marc Jacobs
Liker godt denne vesken fra MbMJ!
Supersonik Snake Print Hiller Hobo. 1789,- her!
- TV-serier!
Gilmore Girls samleboks med alle sesongene!
Complete collection series 1-7 box set. En av de rimligste her! Fins også hos blandt andre, Platekompaniet!
- Harry Potter PC-spill!
Jeg blir aldri for gammel for min store helt.
Spill 3- 7, vær så snill:-)
- Opplevelser!
Gjerne gavekort på forskjellige teatere i Oslo! Beste jeg vet i hele verden!
- Gavekort generelt er vel for øvrig en god idè for fortapte sjeler.
Acne, Weekday bokhandlere, gullsmeder, og kino!
Nå regner jeg med de fleste har fått min marerialisme langt opp i halsen. Man skal gi seg på topp!
Takk for meg..
I grevens tid
Det har desember blitt, og jeg har bestemt meg for å blogge. Tross overtid til åtte hver eneste kveld og helgejobbing. Hei hvor det går.
På fredag klarte jeg å pådra meg en heidundranes forkjølelse, med hovne mandler herfra til himmelen. Hvilket selvfølgelig kom i grevens tid, da det igår var duket til Platekompaniets julebord! Begynner å bli vant med den slags uflaks, så jeg dro på fors med 500 mg paracet, og trivdes godt med det.
En slik mengde med medisiner varer dog dessverre ikke evig, og jeg så meg nødt til å kaste inn håndkledet litt over midnatt. Da kunne ikke engang vin holde meg fin lenger... 
Secret Garden spilte under middagen.
Fikk ikke engang tatt bilde av antrekket jeg brukt i overkant mye tid på å sette sammen! Er det noe jeg ikke duger til er det festantrekk. Overpynting er langt ifra alt det jeg bedriver, og passer meg rett og slett ikke! Omsider kom jeg heldigvis fram til et kompromiss. Satser på at disse juletider gir meg enda en sjanse til å kle meg opp i de samme klærne. Det er virkelig grenser for hvor mye jeg klarer å eksprimentere kreativt på den fronten..
Ha en flott 2. adventssøndag! Her skal vi ha marsipangrissmaking (forrige helg tok vi for oss julebrus. Borg vant, for øvrig.)!
I Tigerstaden
Etter jobb på fredag var jeg utslitt. Klarte så vidt å gå på en rett linje, og leggene verket som de gjorde i rekruttperioden! Merker godt at det er en stund siden jeg brukte hverdagen på marsjering. Utrolig hvor fort man forfaller! Imorgen skal jeg bytte ut Allstars med Addidas. Lagerarbeid kan være tungt!
Jeg trives, da! Gleder meg til jeg lærer ting litt mer grundig, og blir kjent med de andre. Da blir ikke jobben så tung psykisk heller.
I helgen har vi hatt fint besøk av mor og søster fra Halden. Det har vært så bra! Jeg har fått sort skinnhansker, og hentet en stor plakat på Japan Photo! Må vise dere den senere, er så fornøyd!
Enkelt
Helt enkelt. Liker det aller best sånn. Fra HM.
Idag har jeg møtt ei venninne fra tiden i grønt. Vil anbefale militæret for alle som vil ha endeløse mimreturer på kafè, i hvert fall. Alltid noe nytt å minnes, eller snakke om. Dessuten er det så spennende å høre om hvordan folk har endt opp. Planer som ble lagt der inne kan Liv Sivil fort sette en stopper for! Det virker likevel som de fleste har kommet seg godt videre ( dog jeg fortsatt leser på facebook om de som stryker press i arbeidsbuksene sine. Gud bedre...)!
Nå ser jeg på Hotell Syden.............................................
Vårt vakre land
I kjempeform
Hei dere,
idag har vært en god dag, for idag har jeg kjøpt..
ILDFAST FORM!!
Den kostet 79 kroner på Nille, og ble ønsket velkommen som den største så langt i min lille ildfaste familie, med nachofest tidligere ikveld. Skikkelig koselig.
Ellers har jeg hatt min første sangtime med ny sangpedagog idag, og det var FANTASTISK. Hun forsto akkurat hva jeg ville, og lo av alle vitsene mine. Da er vi på g, fins ikke no mer kleint enn å være morsom og få NULL respons! Herre, rødmer bare av tanken.. Gleder meg i hvert fall til fortsettelsen, vet hun kan hjelpe meg mye!
Hvalrossmaraton
Ahaha, jeg har gledet meg til trening i hele dag (for et liv, VELDIG mye å se fram til...), så jeg tenkte at et slikt bilde som de toppbloggerne tar ville passe seg.
..lol..hvordan GJØR de det??
Når lørdag blir hverdag, og hverdag blir lørdag
Hei dere. Hvem enn dere er..
Ah, savner da Løytnant Frode og Christian leste bloggen min. Da visste jeg liksom hvem jeg faktisk henvendte meg til. Nå har de visstnok nye soldaters liv å lese om, og jeg er TYDELIGVIS ikke så viktig lenger. Jeg savner outfitbilder i kammo og sort ull! Det slo tydlig bedre ann enn Acne..
Dessverre har dimmisjon ført med seg flere downfalls enn kun leseruvitenhet. Hvem skulle vel trodd at kroppen ville reagere på å gå fra seks timers marsjering hver dag til åtte timers sofasliting forran TV-skjermen?? Jeg mener forsvaret i vårt ganske land burde sendt med oss en advarsel ut i det sivile, for det viser seg altså nå at jeg SELV må ta ansvar for mosjon! Hva GIR du meg?
Heldigvis for meg studerer Kristoffer Kosthold og ernæring (perfekt tilfeldighet, vel..), og skal snart gi seg ut på noen måneder med PT-studier! Foreløpig har det nok ikke hjulpet meg noe ytterligere da han sitter på skolebenken og jeg, igjen, sitter hjemme med fjernkontrollen som bestevenn. Ikke engang DET fortalte de at jeg måtte skaffe selv!
Venner altså.. 
Jeg skulle faktisk vaske tøy idag, da. Men noen hadde rotet bort vaskekortet. Så.. TV..
Hits for kids
Idag har jeg har jeg vært vikar i en barnehage. Seriøst soldater, Garden er INGENTING i forhold! Kjente jeg fikk tatt igjen for alle de grønne øktene vi aldri fikk hatt. Battlefield, som ho derre synger..
Jeg er faktisk helt skutt! Nå skal jeg lage taco, slappe av, og vente på at den fine samboeren min kommer hjem fra brassbandkonsert!
Apropos høst, dere.. FÅRIKÅL!!!
Marcboy
Marc by Marc Jacobs
Jeg ble så glad da jeg fant denne clutchen i sort i London! Har lett på internett, men var aldri sikker på om jeg så på den rette. I tillegg sparte jeg litt på å kjøpe den i en butikk utenfor Norge. Akk, vårt dyre, dyre land!
Drøm
Hør på denne da, dere. For en flott mann!
Først og fremst
Kjæresten min er i militæret. Han går i sorte støvler som han pusser med skokrem og bomull hver dag. Han sier jeg er verdens beste, og at vi er gode sammen. Det er jeg enig i. Vi to alene er bedre enn verden.
Når kjæresten min smiler til meg tror jeg jeg kjenner på de følelsene de skriver om i bøkene. Varme, gelebein, og lykke. Først og fremst lykke.
Vi kjenner hverandre så godt at vi kan kommunisere gjennom folkemengder, selvom vi er ti meter fra hverandre. "Du er fin", mimer han, og jeg mimer det samme tilbake. Om to uker skal vi bo sammen helt på ordentlig. Da kan jeg fortelle hvor fin han er uten å mime. Vi to på 23 kvadratmeter:-)
Jakten på et liv
Herregud, vi er allerede midt i august! Jeg er ferdig med grønn blogging, hvem GIDDER vel å lese om hva jeg gjør hver eneste dag? Jeg kan oppsummere kort:
Jeg vasker
Jeg spiser
Jeg spiller
Jeg marsjerer
Ja, nettopp. Og hva fikk dere ut av det? Et DIKT... Sweet jesus, jeg kan vel dikte om mer spennende ting en DET, om dere på død og liv skulle være så interessert..
Nå har jeg to uker igjen, sånn cirka. TO uker, elleve sengestrekker, èn kongedrill, èn oladrill, fire tattooer i Russland, og ett gardeball igjen, før jeg skifter ut spittstøvlene med Acne pistols og finner tilbake til det sivile liv igjen. Nå skal jeg leve igjen:) Takker militæret for alt det har lært meg, og takker oven for livet heldigvis går videre. Jeg er da en selvstedig kvinne, og fra nå av tar jeg på meg lue fordi det er KALDT, ikke bare fordi jeg befinner meg utendørs!
Leilighet er i boks, den har jeg hatt allerede fra mai i år. En liten søt leilighet i Oslo min kjæreste og jeg omsider har klart å presse oss inn i.
Jeg har brukt helgen på å gjøre den til et hjem, og nå er den så FIN:) Nå gjestår det bare en jobb, så har jeg råd til å bo der også!
Ehehe, lykke til:-)
Forsvarets husmorskole
Og jeg som hadde begynt så bra igjen!! Sommerpermen i Danmark tok bloggen fra meg, og ga meg hvile og to uker med en fin kjæreste:-)
Militæret og kp3 har vært generøse nok til å gi musikk og drill-gardistene sine hele to ukers sommerferie i år, dere! Det er på ingen som helst måte verst! I fjor fikk de èn:) Hehehe.
Av uvisse grunner har min tropp fått endel fordeler i år.. Jeg alene har fått skyte hele trettito skudd med Bjarne Våpen til nå i år! For to år siden fikk alle fire skudd hver!!
.. Fikk for så vidt en helvetes pussejobb.. Permforberdelsene varte tre timer ekstra den dagen. Livet i kp 3,vel.. Velkommen til forsvarets husmorskole.
- Visste dere at en relativt stor del av gardistene har kjøpt seg EGET strykejern? Meg inkuldet, og intet mindre enn èn krone unna et tresifret beløp! Man kan bli litt gal, tror jeg. Heldigvis for meg har jeg vokst opp i et hjem med nulltolleranse for rynkete klær, så bivirkningene har ikke blitt så veldig mange. Det fins dog de menn som aldri mer etter førstegangstjenesten vil klare å se en rynke i jakka uten å måtte dra fram supersteamstrykejernet sitt..
Hey, du er ikke mann uten skikkelig damp! Gardemusikken burde vært et strykeorkester...
Takker google for illustrasjonsbilde.
Edit:::: Strykehjernet kostet selvfølgelig èn krone unna ett firesifret tall... Ikke for å skryte eller noe. Det var DEN soldatlønna, liksom..
Forresten
Kjæreste:)
We are soldiers
Hei lesere. Og god dag løytnant. Du er trolig min eneste leser. Gratulerer, håper du trives.
Det er ikke alltid lett å legge en ting bak seg, og begynne noe nytt, dere. Det er heller ikke lett å plutselig skulle vie hele seg til noe stort og krevende, uten mulighet til å sette seg ned og få et overblikk over hva man faktisk holder på med. Jeg snakker om militæret, selvfølgelig. I hverfall i min situasjon.
Garden gir meg veldig mye, ikke minst mange. Mange flotte mennesker jeg får dele mange fine opplevelser med. Det eneste som mangler er min egen entusiasme for altsammen. Jeg jobber med saken, ok? Akkurat nå føles det som jeg er på bedringens vei, jeg vil jo trives!
Det er kanskje slik som dette for de fleste en gang i blandt. Jeg kommer rett fra trygge og sikre videregående, til å være selvstendig samtidig som jeg får ALT bestemt for meg. En utrolig merkelig og utfordrende tilværelse, gutter. Livet er tøft, men vi kommer oss gjennom det meste. "JEG VET AT VI HAR TÆL I OSS BEGGE TO", trøstet mamma, og slik blir det. Fra nå av er det tæl for alle penga. Jeg er jo den sterke datra, mamma. Takk for at du er du, og at jeg er jeg:))
Vi snakkes, vel.
Jeg fant et sykt nyttig spørreskjema som dere bare må lese for det er så utrolig interessant:-)
1. Hva har du under buksa di akkurat nå?
Har ikke PÅ bukse engang! Slå den a. Jogga meg en tur på nøyaktig hundre meter tidligere idag, før jeg fikk vondt i magen og gikk hjem igjen. Så nå sitter jeg her da.. I tights..
2. Helt ærlig, når dusjet du sist?
Dusjet ikke sist. Som militærist er jeg som regel først i dusjen her i huset.
3. Hva har du i venstre bukselomme akkurat nå?
Tightslomme may I add. Har for øvrig INGENTING å si, for jeg har ikke noe i den lomma, heller..
4. Hva var den siste setningen du sa?
"Hva SA jeg sist, a?", også hadde jeg den i boks..
5. Pusset du tennene idag tidlig?
Oi...hehe(:
6. Skylder du noen penger?
I fare for å få en eller annen medsoldat på nakken velger jeg å ikke svare konkret på dette spørsmålet.. Ehh..skylder jeg noen penger?
8. Har du noen gang latet som om du var full?
.... Hvorfor være full når man kan være beautiFULL???
9. Hva putta du i kjeften sist?
Havreknekkebrød:) (Flaks for meg, for nå høres jeg sunn ut! Før det drakk jeg nemlig rett fra en kartong med vaniljesaus og kastet i meg pizza til frokost..)
10. Hvem er du mest glad i for tiden?
Hest:)
11. Hvem betyr mest for deg i hele verden?
Familie, hest og sang!
36. Pleier du å sove alene?
ALDRI. Er konstant omringet av fem andre jenter som snakker seg gjennom natten. For noen måneder tilbake våknet jeg av en av dem gape "FREMMAAAAD MARSJ. BRYT AV HØY, BRYT AV HØY".
Aldri alene.
69. Rams opp alle planer for morgendagen ? helt ærlig?
Ja, helt seriøst.. Skal til London! Alt skjer i London, orker ikke BEGYNNE engang.
70. Er det greit med en hvit løgn for å unngå å såre noen eller lage oppstyr?
Kjør på.
Ten days of easter
Det er tydeligvis et generelt ønske om at jeg skal bloggen? Koselig. Trodde ingen brydde seg... Bortsett fra meg selvfølgelig. Bryr meg som regel LITT for mye..
Akkurat nå har jeg lite å komme med. Bestevennen min av en hest har dratt på påskeferie, uten meg, og jeg sitter igjen foran tv-en.. Ensom..Prøver å finne en aktivitet som kanskje kan muntre meg opp litt, men det er litt vanskelig akkurat nå. Måtte jeg smile snart. Det er jo tross alt det jeg er best til!
Vi snakkes da, når sola skinner og sånn..
L8r!
Åååå. skal jeg gidde, a? Kanskje jeg blogger når drillen er ferdig innøvd, og vi turnerer på veien. Kan jo ikke SLUTTE å blogge heller? Er jo en blogger! Hey.
Snakkes, da.
Bestetroppen
Min gode medgardist Høkaas har laget denne videoen om rommet mitt, etter han så videobloggen jeg la ut forrige uke! FOR EN TROPP JEG LEVER I. Livet er fint.
SE DEN HER!
Kaffe og kake
Åå, jeg fratar meg herved tittelen som moteblogger. Har ikke engang fortalt dere om mitt nyeste kjøp! Acne Pistols Boots! Gidder ikke engang å vise skikkelig bilde, alle som vil vet vel hva DET er. Så nå har jeg både HK-Bjarne* OG pistol! Sykt tøft, egentlig.
Så igår måtte jeg jo innvie skoa, da. Tok de på, og kjørte ned til byen for å møte Crazymari for kaffe og kake. Det var koselig..helt til hun gikk fra meg.. biblioteket fristet visst mer. Takk for deg, liksom.
I ALLE FALL..Gud, kommer ALDRI til poenget på denne bloggen. Hvorfor leser dere egentlig? På vei hjem kjørte jeg en liten omvei for å få tatt noen bilder.. Jeg kom forbi en skråning, belagt av oransje blader og noen trær. SUPERT, tenkte jo jeg, og startet å klatre. I mine nye Acne Pistol Boots. 70 grader oppover. Etter fem minutter hadde jeg kavet meg TO meter opp i bakken, og jeg kom fram til at dette ikke var det smarteste gjort i manns minne. Nå kom jeg verken opp eller ned, og fine bilder kunne det ikke bli noe særlig av der jeg befant meg på dette tidspunktet. Jeg prøvde, da. Tok noen bilder, samtidig som jeg klamret meg fast i stammen bak meg.
Og så..
innså jeg at jeg måtte ned igjen..
Kjære vene, så utrolig bortkastet. Det var den permhelga..
*Min HK416, våpenet vi bruker(/for det meste ser på) i forsvaret.
There's some things we don't talk about, rather do without, and just hold the smile
Savn...Det slår meg så pluselig noen ganger. Rett i magen, hardt, og uventet. Så utrolig urettferdig! Man flyr ikke på noen bakfra, da kan man ikke forsvare seg. Hvem GJØR slikt, da? Så her sitter jeg, kledd i grønt, druktet i savn, og helt ukjent.
På leir er det ikke mange som vet det. Nå kanskje, for jeg valgte å skyte det inn litt tilfeldig under en Etikk og miltærmakt- undervisning vi hadde.
"Er død et litt tabu tema? Hvorfor vil vi ikke snakke om det?" spurte presten Sveinar. Det er så typisk, forresten. Det kan da ikke være mange andre enn presten på Huseby som heter Sveinar.. Det er jo perfekt, da vet vi alltid hvem det er snakk om. Dessuten heter den andre presten Sofus. Vi er sikra.
Jeg tror ikke døden er tabu. Ihverfall ikke hos de unge idag. Vi snakker riktig nok ikke mye om det, men hvorfor skal man snakke om døden, egentlig? Jeg lever jo, og min intensjon er å fortsette med dette en god stund til. Det som skjer det skjer, vel..
Nei, selve døden er ikke tung å snakke om. Men andres opplevelser med den, derimot. Ikke nevn det. Usikkert område.
Etter pappa døde, for fem år siden, har det aldri vært vanskelig for meg å snakke med andre om det.. Hvorfor skulle det være det? Hendelsen er en del av livet mitt, hendelsen er fakta. Hvorfor skulle jeg ikke ønske å snakke om mannen i mitt liv? Han hjelper meg hver eneste dag, han følger alt jeg gjør. Han lærer meg om styrke hver eneste meter av tre kilometers- testen, og han gir meg mot til å trykke på avtrekkeren på skytebanen. Hadde det vært opp til meg kunne jeg snakket om ham hver eneste dag. Tror dere ikke jeg er STOLT, eller? Jeg har jo en verdensmester av en far! TALKSHOW!
Nei, jeg snakker gjerne om det, men jeg forteller det helst ikke. Er det ikke ironisk at det er jeg som får medfølelse når jeg skal fortelle andre om min fars skjebne? KLEIN stemning! KLEIN. 
ph x3: Jørstad
Jeg forstår det, jo. Hvordan responderer man når man plutselig får fortalt av meg at pappa ikke lever lenger? Ingen ord virker store nok, ingen trøstende nok. Dessuten er alt brukt opp. Ord, utrykk.. Alle ord du kan bruke i en slik sammenheng blir klisé! Men vet dere hva? Klisjé er en stor del av livet vårt. Kjærlighet er en klisjé, vennskap er en klisjé, gutter er en klisjé, jenter ER klisjé, og død er, uten tvil, en klisjé.. Det må til, og uansett hva du svarer i en slik situasjon er det greit! Jeg er over sjokket, livet mitt har gått videre, og akkurat da vi sitter der og snakker om det er det du som får alt dette slengt i trynet. Unnskyld.
Mitt poeng er at samtaler om død er hva du selv gjør det til. Tabuen er innbilning. Vi tror det er et forbudt tema. Gud forby at vi skaper anspent stemning! Åhåhå, Nordmenn, dere tar KNEKKEN på meg.
Vi er alle i samme båt:-)
Du vet du er i militæret når..
..du drar på shopping og kommer hjem med Deo Skospray. Og bare dét.. Å, herregud, så stakkarslig. Det er jo ikke engang definisjonen på mann! Jeg har gått fra å være jente, til å bli mann, til å bli.. udefinerbar. Hva GIR du det, a? Har dere hørt den sangen Britney Spears synger? Den med "I'm not a girl.. not yet a woman". Sleng på "not quite a man either", så har du meg, liksom.. Åhh, dere tar poenget..
Det er møtet med dette sivile livet som forteller meg hvorfor jeg hører til i skogen*. Jeg har jo ikke noe her å gjøre! Livet mitt er på leir, klærne mine henger der! Idag handlet jeg til og med på..
hold dere fast...
GINA TRICOT! Herregud, jeg er jo helt i villrede. HELT ute! Jeg handler ikke på Gina Tricot. Jeg er ikke en slik person. Trodde jeg. Verden faller sammen her ute blandt sivilstene. Blir vel nødt til å søke asyl på Huseby etter endt førstegangstjeneste. Kan jo ikke la dette fortsette.. Gina Tricot, liksom! Gi meg STYRKE.
ÅÅ, apropos styrke!! Jeg tok min første push-up tidligere ikveld! Himmel og hav, nå går det bare en vei, folkens! Opp opp opp i det blå, de muskuløs skal få! ..som jeg sier. Jeg er så glad at det halve kunne vært nok (hehe, Munkis*)!
* HAHA, skog?! Det nærmeste jeg kommer skog i min militære hverdag er de bare forvokste kvistene i leirgatene! Liker'e best sånn, egentlig. Skikkelig brosteinjente(aka udefinerbar..), jeg.
* Munkis. Forkortelse for Munksgaard. Dansk venn med norsk statsborgerskap og mange spennende uttrykk. Kom seg på merkelig vis gjennom prøvespill og intervju. Hadde trolig med seg tolk.
Veldig gardistisk
Jeg har blitt gardist,ok? Jææ, dere vet, dere vet, men den forrige headeren bar ikke preg av det.. Beret (grønn lue), og kompstripa altfor langt opp. NÅDE!
RaskeAsk på rommet fortjener herved tittelen Verdensmester for å lage den nye headeren min! Den første headeren som ikke er laget i paint eller andre gratisprogram, dere! Spis kake den som kan!
Tusen meter, og litt til
Skal vi se.. hvor skal jeg begynne? Gårsdagen var stor. Full av beundring og respekt. Og spekket med smerte.
Man får et helt annet syn på ting når man kommer inn i denne grønne hverdagen. Man lærer, man ser, man må.. Soldater som frivillig har dratt til Afghanistan har alltid bare vært noe nyhetene på NRK har fortalt om. Jeg har aldri satt meg inn i deres situasjon, aldri tenkt at vi har samme grunnlag. Det har vi tydeligvis. Akkurat som meg dro de inn i førstegangstjeneste, frivillig eller ufrivillig. Noen av dem dro, mange dro ikke. Jeg er ganske sikker på at de fleste av soldatene som drar ned i forferdeligheten ikke hadde planer om å dra før de fikk prøve på kongens klær.
Igår kom soldater hjem fra Afghanistan, på juleperm. Jeg var der. I nypresset uniform, paradehatt og speilblange lakksko sto jeg oppstilt sammen med musikktroppen for å gi dem den velkomsten de fortjener. Jeg er stolt av uniformen min, jeg er stolt av å få være en del av dette, men hva har jeg å stille opp med ved siden av dem? Mennesker, akkurat som meg, som har valgt å bruke livet sitt, vel vitende om at bruke raskt kan bli ofre, til å kjempe for andre mennesker, i et helt fremmed land, der det fins så mye grusomhet og smerte. Jeg følte meg liten, og jeg følte meg litt fjollete. Hva faen betyr det for verden at jeg har presset tidenes sylskarpe press i buksa? Jeg fortjener ikke skryt eller beundrende blikk på toget hjem i permuniform.. De fortjener.. De fortjener alt. Likevel er det jeg, jeg og kompaniet mitt, som blir skrytt opp i skyene for å være ledende innenfor drill. Forsvarets ansikt utad. Greit nok, men vi redder ikke liv, ok?
Forstår dere hvor jeg vil? Jeg er faktisk litt usikker, selv. Men dette er noe av det jeg tenkte da jeg sto med krampe under foten, og intense smerter i hele kroppen på den to timer lange oppstillingen igår ettermiddag. Respekt herfra til himmelen, soldater. Dere fortjener hele verden.
Always and forever
Herregud SLAPP AV, da. Ok, tilbake på leir må jeg forberede... NEI. Ro ned, du er hjemme. Det er perm. Toget går fir.. Fader! Du er romLEDER til uka?? Jeg må.. Hey, toget går fire. Tjenesten kan vente til det..
Romleder, ja.. Flott, melde av rom for første gang. Fenrik, gardist Jørstad stiller rom 220 klar til inspeksjon. Repeat.. Fenrik.. rom 220..STØV. Perm?
Soldat hele året..
Synd, trist, leit.
Jeg våknet klokken 07.30 idag! Flott, bor to timer unna leir, og får jetlag. Satt oppe i tre timer før resten av huset fikk hodet på rett spor. Synd, trist, leit, sa løytnanten, livet går videre.
HerreGUD, militæret har allerede gitt meg så mye fint! Blandt annet to fantastiske mennesker. Enda heldigere er det at de bor langt unna, og jeg har god grunn for å invitere dem hjem til meg på helgeperm. Vi har ledd i hele dag. Heter det ledd? Ikke si at det er leet, da dør jeg. Er det lodd, konverterer jeg til katt og dør mange ganger på rad. Satser på ledd, jeg.
Vi skal slave foran TV-en resten av kvelden (OG hente lillesøster på fest! Dere må SE kostymet hun skal ha på seg. Forstår hvem som er storesøstra hennes, for å si det sååånn. Stolt!). Vi har leid filmer og kjøpt godteri. Totalt avbrekk fra mililivet. Tør ikke engang TENKE på hva fenriken hadde sagt om han hadde sett resultatet av dagens Rema 1000-besøk.
"..syv hangupps er ikke verst, men sekserkravet er fjorten, så da kan du selv vurdere om coca cola hjelper deg å nå det målet eller ikke" . Han rettet selvfølgelig ikke den replikken til meg. LOL, syv hangups er beyond alt jeg makter. Jeg har fortsatt ikke tatt testen, og for å si det sånn... Resultatet blir mest trolig det samme om jeg tar den eller ikke. Takk for meg..
Armygirl_91
Nå er jeg framme på leir! Blogger mens jeg enda kan. Sjansen for at internett blir forbudt i deler av rekrutten er nok stor!
Det første inntrykket jeg fikk av troppen var veldig bra. Møtte først èn på Oslo S. Satt faktisk og spiste panini da gutten gikk forbi meg, og begge boret spørrende øyne inn i hverandre.. " ...Garden?". Vi snakket om korps. Bombe. Skikkelig ice breaker! For folk som er litt usikre på small talk anbefaler jeg KORPS. Lolsidu..
For øyeblikket er jeg loner på rommet, og er den eneste som ikke står i ring og snakker nærvøst.. Jeg burde kanskje vært med, men tar det senere. Vi har nok av tid, vel!
Så langt ikveld har vi ikke gjort annet enn å skrive oss inn. Har foreløpig ikke vært så mye av den beryktede ventingen, men jeg regner med jeg får ta og føle på det imorgen! Da tar også gutta håret, forresten. Kommer nok til å være mildt forvirret midt i havet av hårløse hoder. Noen av jentene har bestemt seg for å lide samme skjebne, så jeg er spent på resultatet!
Jeg, for min del, ville aldri i mitt liv rørt et hår. Her blir det opp en havtime før for å lime det til hodebunnen med gele og spray:))
Nå blir det pysjparty!
Fjerde oktober er lik innrykk
Jeg er tydeligvis ikke det grann teknisk anlagt.. Tok meg nettopp ti minutter før jeg forsto at sim-kortet faktisk må INN i USB-modemet for å funke. Win, for det..
Men herregud, så kjekt, da! Nå kan jeg blogge fra toget, dere! På toget på vei til Terningmoen. Innrykk. Wææ, skrem meg LITT mer, da..
Jeg våknet helt av meg selv ETT minutt før alarmen gikk idag. Rutinert morrajente, det! Skulle vært oppkalt etter min bestemor! Ruth, het hun:)) ÅÅ hahaha, alle disse sommerfuglene gjør meg visst hysterisk morsom!
Etter noen timer med ryddemaraton, kom leieboeren på døra..og han bare:
"Det går visst ingen tog til Oslo idag. En lastebil har kjørt på en stolpe og dratt med seg alle ledningene.. Vil du jeg skal kjøre deg til togstasjonen?"
Fint. Timing er alt.. og lastebiler er UT. Voks opp, a. Lite vits i!
Viste seg i alle fall at det bare er strekningen mellom Rygge og Oslo er stengt, så jeg må busse. Så da får jeg en busstur i dag likevel! Siden leieboeren var så god å kjøre meg til byen, slik at jeg ikke trengte å ta buss dit, mener jeg..
Det er litt problemer med bildopplasting på dette PC-en, så håper noen kan fikse det for meg senere. Måtte laste opp bildet over hjemme, på en annnen data.. Ugh, hva syns dere om geneseren, egentlig? Jeg kjøpte den igår, og likte den SÅÅ godt.. Når jeg ser bildet er jeg i tvil igjen! Satser på at bildet rett og slett ikke yter den rettferdighet!
Vi snakkes, da.. Kanskje..
Home is where your heart is
Jeg er alene. Mamma og Emilie dro til London igår. Når folk drar til militæret ser jeg for meg tårer på togstasjonen, og hvite lommetørklær som vinker farvel.
Imorgen setter jeg meg på bussen med en grå, liten bag, og ingen vil vite hvorfor. Jeg kommer til å gå på toget, uten å se meg tilbake, for ingen vil stå der med blanke øyne. Jeg trenger ikke si trøstende ord om at jeg snart kommer en tur hjem igjen. Perm om noen uker. Ingen der trenger å høre.
Jeg er ikke bitter, bare spent. I nitten år har jeg bodd i dette huset. Jeg har gått mine første skritt, og sett en pappa ta sine siste. Jeg har sittet i sofaen i etasjen under og hjulpet familien videre. Vi er en fantastisk gjeng, vi tre jentene. Vi klarer alt, liksom. Ingen har gitt meg så mye styrke som de to som snart skal bo i dette huset alene. Uten meg. Jeg håper, egentlig vet jeg, at jeg har styrket båndet vi har. Hadde det ikke vært for det båndet ville det ikke vært like lett å dra imorgen. Da ville jeg ikke sett like lyst på det faktum at jeg drar alene, uten verken klemmer eller forevigede pixler på togstasjonen.
Et helt nytt kapittel starter nå, men uten de forrige ville ikke dette vært verdt noe, og ofte må jeg gå tilbake for å forstå de neste. Det er kanskje vanskelig for meg å forstå meg på alt livet vil bringe i framtiden, men jeg vil så gjerne si at dette alltid vil være hjemme.
Er det rett av meg å si at få kan føle seg så knyttet til et hjem som jeg gjør akkurat nå? Hver eneste planke i dette huset er gjort solid av pappa, hvert eneste rom er tegnet av ham. Hver eneste gardin er sydd av mamma, hver eneste vase og hvert eneste bilde er betydningsfult plassert av henne. Over halvparten av bildene er enten laget eller er av søsteren min og meg. Er det rart dette er hjemme? Jeg er jo i veggene, jeg kjenner gulvet under føttene, og jeg føler taket over hodet.
Dette er litt som en klassisk, Amerikansk film. Eldstebarnet drar i militæret, og igjen sitter mor og søster. Men jeg gjør det frivillig og med all støtte jeg kan be om. Og jeg kommer hjem igjen, helt sikkert.
There's not a star in heaven that we can't reach
Å danse rundt på grønt gress med venner etter en picnik med rutet duk. Smile etter hver setning, og få alle fantastiske øyeblikk i slow motion. Engasjere de rundt meg ved å danse på bordet i kantinen, og få fram mine innerste ønsker i midten av en sirkel der alle fester forståelsesfulle blikk på meg.
Å få den rette musikken til hver stemning, og vite at gutten ved siden av har akkurat de samme følelsene som meg. Kunne sanger før jeg har pugget teksten, og forutsi hver eneste tone før jeg har hørt melodien.
Å krangle med prinsen i mitt liv, synge om det ved vannkanten, gråte i regnet. Høre gitarspill, og møte blikket.
Dra på konsert, og få øye på den rette på andre siden av folkemengden.
Vinne over den rike jenta. Viser at talent alltid vinner. Se det positive i hvert tap, og vite at vennene teller mest. Uansett.
Utveksle riktige ord med den eneste du vil ha, og synge en duett rett fra hjertet.
Jeg vil leve en Disney-musikal:-)
The final countdown
Wæ, man vet man er blogger når man føler det er evigheter siden man blogget, etter et to dagers opphold! Jeg har ikke mye å fortelle dere (slapp bomben der, tenker jeg..), jeg tasser jo rundt i min vanlige lengsel etter et liv. Det virker fortsatt som jeg har mange skritt å gå, men egentlig..EGENTLIG, dere, så er det kun to dager igjen! See you soon, kongen:))
Hehe, ok, jeg har gjort NOE, da:
Jeg har kjøp nye vintersko. Ser dere den rynke-bretten foran på den ene? Den gnager seg inn i foten min når jeg går. Smerte i hverdagen.
Jeg har bakt den styggeste og mest uspiselige sjokoladekaka e to the ver! Ler fortsatt.
JEG HAR FÅTT LAPPEN! Klarte det på andre forsøk, vets. Heh..
Jeg har vært på fest med fire folk. Fire Fine Folk!
Jeg har prøvd meg på Gardevennelig håroppsett. Feilet urovekkende brutalt.
Jeg har..ikke ryddet rommet.. 
Jeg har gredd håret for første gang på mange måneder! Har aldri hatt så mange floker før! Skulle gjerne vist hvor mye hår jeg mistet... men det blir litt for..ekkelt. Har også funnet ut hvorfor man ikke skal gre seg når man har permanent........ ..... HÅR!
OG.. TAMTARATAM: Jeg har kledd på meg:))
Bjelleklang from down under
Jeg har nettopp gjennomført tidens utfordring! Min lillesøster har Hollywood(cry me a river)-bursdag, og Mari og jeg sto for maten. I tillegg ble jeg plassert ute i regnet med kamera og forkjølelse, for å ta bilder av gjestene på den røde løperen. Ingen kan si noe på at det er gjennomført, i hvert fall.. Hun dro til og med fram en..
HOLD DERE FAST..
B-J-E-L-L-E!!!
Stress to no end. Plutselig ble kjøkkentjenesten til rene helvete, og Mari fløy rundt som en turbanisert Gordon Ramsey. Nå har vi snart på vei til himmelen for å se tredje sesong av Gilmore Girls sammen med luftheltene*. Måtte sistnevnte være med meg resten av kvelden.
* aka div. guder.
I HEART YOU
FINA HAR BURSDAG IDAG. SPIS KAKE!
Oh you didn't
ØY, hvilken luring er det som linker til bloggen min? Statestikken driver sinnsyk intervalltrening for tiden! Liker det:)
Det fins visse ting man bare ikke gjør. Likevel er det noen som drister seg til å ikke bare tøye, men SPRENGE grenser. En gang i blandt opplever jeg mennesker gjøre noe så ut-av-en-annen-galkse idiotisk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Noen av de handlingene tenkte jeg å dele med dere nå. Disse punktene kommer selvfølgelig langt under krig, drap og vold, men unn meg nå èn frustrasjonspost. Det er ytters få av dem her på bloggen!
Trailersjåører som snakker i telefonen uten handsfree.
Her kan vi faktisk snakke om drap. Jeg holder hendene ekstra godt på rattet når jeg møter personbiler med telfoniserte førere, hva gjør TRAILERE med meg da? Jeg opplevde dette for første gang på mandag, og jeg går rundt og banner over det fortsatt! Han kjørte rundt i rushtrafikken, midt i byen, og jeg bare..nå dør vi alle sammen.
Å gjøre andre ting når man kjører er mer enn bare en fare for føreren selv! Tenk på det, vær så snill. Jævla egoist!
Å ringe hjem til noen om jobbrelaterte ting.
Eksempel: Du ringer hjem til den ansatte på bokhandleren for å fortelle at det er kaffesøl i boken han solgte deg. Det kan umulig være vanskelig å forstå at det ikke er NORMALT. Grunnleggende folkeskikk forteller deg at slikt gjør man ikke. Det blir litt som å stoppe Tom Felton på gata og skjelle han fordi Draco Malfang er en dust..
Å ikke ha respekt for andres tid.
Dette har jeg opplevd så utrolig mange ganger, og hver eneste gang vurderer jeg å bryte all kontakt med personen. Se for deg at du har gledet deg til noe i flere dager, og er avhengig av en annen for at det skal skje. Kanskje du til og med har takket nei til andre ting. Og så.. OG SÅ, dere..KOMMER IKKE PERSONEN TIDSNOK. Slike situasjoner ødelegger meg! Jeg mister så utrolig mye respekt for vedkommende når slikt skjer, og det tærer helt grusomt på forholdet. Ekstra ille er det når personen ikke svarer da jeg ringer etter èn time med venting. Er jeg forsinket legger jeg sjela i å få sagt i fra så fort som mulig, og jeg sier unnskyld dersom jeg feiler. Virker ikke som alle forstår betydning av det ordet..
Å disse ned andres prestasjoner.
Dette kan gjelde det meste. Jeg har opplevd det endel i det siste, etter at jeg har fortalt om mine militære planer for dette året. En av de jeg gledet meg mest til å fortelle det til sa: "Hvorfor GIDDER du det, a? Er det fordi det er kult, eller?". Kjente kjærligheten OSE.
Andre ganger har det handlet om trening og kosthold. Dette er veldig typisk, og jeg merker med engang at alt handler om misunnelse (derfor tar jeg meg heller ikke noe særlig nær av det..). Jeg forteller om mine nye matvaner, og får DEN leksjonen om at det er utrolig teit gjort av meg. Husker det samme skjedde for en venninne av meg på videregående. Hun fortalte om en diett hun gikk på, og ble kjeftet huden full av hvor teit den var..og der satt bedreviteren med isen i den ene hånda og vestlandslefsa i den andre.
Ikke hat meg for litt sinne da, dere. Det meste av dette handler jo strengt talt om respekt ovenfor andre mennesker!
Hva er det verste dere vet? Få det ut nå, for jeg går snart tilbake til å skrive om solskinn og sukkerspinn!
I'd love my wedding to be like this
Rude to the bone
Tullinger, nå må dere slutte å svare på konkurransen. Svaret var LINSER, og det har jeg skrevet for tretti milioner år siden!
Jeg har en strålende helg! Har ikke kost meg så mye på lenge! Fikk to av de beste venninnene hjem til byen, og har bare slappet av med dem. De er så fine, altså. Fine, gode, og snart på toget tilbake til Toneheim folkehøgskole. Livet suger, ass.
Neida:)) Har fått nok glede for en uke! Og det holder i lange baner, for da får jeg enda en av de beste hjem! Milivenninna tar seg en tur i grønt for å gå i søvne på rommet mitt. Blir fantastisk, vel!
Igår var jeg i bursdagsselskap for en ex-klassevenninne. Toppet den strålende helgen perfekt! Skippergata, vannpipe, og en sliten pub. Sistnevnte førte med seg en aldri så liten uheldig opplevelse. Tror ikke jeg orker å gå nærmere inn på det engang..
Ok..NOEN stikkord: En eldre penkledt herremann, frekk, og bedrevitende. NOEN eier ikke fintfølelse i-det-hele-tatt. Jeg ser på meg selv som en svært ansvarsfull og oppegående ungdom, og INGEN (spesielt ikke eldre menn med alkohol i blodet..) behandler slike ungdom SÅ respektløst. Har brølt i sinne av situasjonen i hele dag.
Ellers er alt fint. Strålende, faktisk!
Helt fromasj
I natt våknet jeg sittende i sengen. Det gikk opp for meg at jeg smilte til en fotograf i drømmen min. Hva SKJER med meg? Jeg har tidligere fortalt om min militære venninne som gjenntatte ganger har stått i rett foran døra i søvne, og nå er det min tur! Gi meg styrke..
Meg, fem minutter siden. LIVredd for å legge meg, selvfølgelig.
Jeg har spist så sykt mye fromasj idag. Har bakt min andre fromasjkake på to dager. Dagens* var et hakk mer vellykket enn gårsdagens, men sistnevnte var heldigvis bare for privat nytelse. Okei, ekkelt. Ikke tenk ekkelt. Eklinger..
Dere vrir dere i nygjerrighet nå, ikke sant? Drar dere i håret og ber en indre bønn om at jeg snart forteller hva denne plutselige bakeiveren kommer av.. HAH, visste det.
Neida, er godhjerta,vel. Bakte kake til student*søskenbarnet som nettopp har flyttet for seg selv. Hadde egentlig lovt å vaske leiligheten også (og DER fikk vi bekrefta at jeg ikke har noe liv..), men min tante gjorde visst det igår. Dumt, da. Anywash, vi spiste pizza med ekkel bunn, surfa youtube, og så et langt innslag om sommerfugler. Fin kveld som sikkert gjentas..et par år fram i tid. Snakkes, da..
Om noen vil le av, eller kommentere håret hans, er alle selvfølgelig hjertelig velkomne til å gjøre dèt.
*til mormors bursdagsselskap imorgen. Grugleder meg litt. Kjedespiser til jeg halvdør.
*ikke mye til student.. Dere skulle SETT matlageret. Fullt kjøleskap, pluss èn boks med Spaghetti á la Capri bare for å få feelingen, liksom. Dævver.
Blow it
Vi har fått en ny bussjåfør i byen. Ingen John Mayer akkurat (Herregud, TENK om det hadde vært John Mayer! Jeg hadde bare:
for dere vet..
Åhåhå. SØT!!
..Altså..poenget..Han var ikke så verst. Bussjåføren, mener jeg. I tillegg var han Svensk. Fint liv.
Men, joo. Jeg var på Tusenfryd på søndag. En eller annen tjommi hadde funnet ut at DER må det jo være perfekt for korpsstevne. Så der satt jeg, som den slagverkersøster jeg er, og brukte fire timer på å vente på at korpset jeg fulgte skulle spille konsert. Jeg tok ikke en eneste karusell! MEN, hehehe, jeg kjøpte en veldig fin genser! Den hadde lyn på sidene, og jeg tenkte selvfølgelig Harry Potter med en gang. Måtte selvfølgelig ha den. Så nå har jeg den. På meg, faktisk.
..KORPS.
To tomater gikk over en vei..
Å her-re-gud, jeg DØR. Hahaha, tomat?! Hvilke flere betydninger har det ordet? ..og vi nevner i fleng.
Kristine har rett, da! Kake og brus til deg! Paintegning på vei:))
Jeg ble så SUR istad. Dere aner virkelig ikke. Jeg hadde kledd på meg noe skikkelig fint. Var kjempefornøyd, og gledet meg til å dra til byen i det. Og så bare:
Mamma: "Eh..skal du GÅ med det der?" ,.......................................................................................Jeg KLIKKA. Man sier da ikke sånt til meg! Jeg klarer fint å kle på meg selv, takk! Ble så furt at jeg smalt igjen døra og satt meg i senga, fast bestemt på at byturen var avlyst. Lurte faktisk en stund på om vårt mor-datter-forhold noen gang kunne bli det samme igjen..
Holy Jesus Christ, noen ganger overgår jeg meg selv, altså. Takker høyere makter for at jeg tok til vettet og ble med til byen likevel.
Jaja, mamma har ihverfall lært at man ikke LER av klærne mine. Jeg er jo alltid fin!
Milicrush
MEN I SVARTE. Jeg sjekket milifacegruppa idag, og jeg så MANN. Kjekk mann med fin kropp! Hvorfor har ingen SAGT noe? Nå må jeg jo legge meg i hardtrening. Sukkeret skal ut av kroppen, og kroppen skal løpe for bedre tider.
Herregud, hva er jeg for et menneske? Er vel ikke verdig en uniform, engang.
Hehe, joda..neida.. men jeg vet hvem som vil se bra ut i en uniform. Ok, gir meg. Natta.
(GREIT. Når jeg første er i gang.. Dere MÅ se Flirting With Forty. Holy jesus, Robert Buckley. Say no more.)
HEI.
Losers
Dere er visst ikke særlig smarte, ingen har enda klart å svare riktig på konkurransen om hva som er på dette bildet (SER dere hva jeg gjorde nå? Jeg skapte en illusjon om at jeg har fått DRØSSevis av kommentarer. Egentlig har jeg bare fått èn, av en venninne.....hun skrev under tvang. GODvenn!!:)))
Ok, jeg gjør det LETT for dere..
SE (hint) da! Navnet på maten(hint) er et ord med dobbeltbetydning! Hehe, nå erter(hint..) jeg fælt.
Jeg har hatt en så fin dag! Har lest hele bloggen til Elise, fra start til slutt, og nå vil jeg ikke annet enn å sparesparespare. Blir SÅ fint å eie en Mulberry Alexa. Drømmedag:) Dessuten har jeg funnet noe kjempefine sko. Tør nesten ikke si hvor de er fra engang, for da kanskje ALLE(ja, snakker om leserskaren..) kjøper dem før jeg og soldatlønna mi kommer i mål! VÅG, A. Kanskje jeg viser dem senere.
Idrettskade
Jeg har hatt en så inn i granskauen dårlig start på dagen. I går brukte jeg en time på fikse det slik at mamma kunne kjøre Emilie på skolen, slik at jeg kunne låne scooteren for å dra på Aerobox idag. Har ikke lappen jeg, vet dere. Lappløs og ensom...
Uansett.........det gikk i boks, og idag kjørte jeg et helt liv for å komme meg til treningssenteret (AH, når jeg flytter for meg selv skal jeg kreve kort gangavstand til Sats e.l...). Der fikk jeg en helt ubrukelig partner (herregud, TENK om hun kommer over bloggen og leser dette. Du var ikke SÅ ubrukelig, altså.. Virket bare litt..treig.), og jeg gjorde mitt beste for at alt slitet ikke skulle være bortkastet. Etter en halvtime ble jeg plutselig kjempesvimmel! Aner ikke hva som skjedde, måtte bare sette meg ned og se dum ut. Til slutt ble jeg nærmest beordret til å forlate salen. YDMYKELSE. Ååh, livet faller. Hvordan skal det gå med meg?
Nå skifter mamma lyspære i gangen, så jeg gidder ikke skrive mer. Snakkes, da.
En enkel sang om frihet
Jeg hadde tenkt til å kalle dette innlegget "Dear Brady Blade", og bruke store deler av det til en enorm kjærlighetserklæring, for så å be om evig ekteskap og alt det der. Jeg tuller faktisk ikke. Om han en gang i framtiden får lyst til å google seg selv, er muligheten stor for at dette innlegget dukker opp(og da kunne vi giftet oss:D)!
Jeg trekker for øvrig tilbake ønsket før jeg har satt det ut i live. Jeg sjekket konsertprogrammet nå nettopp, og fant ut at han ble født i 1965. Har fortsatt ikke tatt det regnestykket i hodet, men forstår at han er way out of my league..
Jeg snakker forresten om trommeslageren i The New Freedom Riders. Jeg hadde ikke PEILING på hva jeg skulle se da jeg dro på konsert ikveld. Da jeg fikk tilbud om fribilletter tenkte jeg bare GRATIS, og takket ja. HÆ-LE-MÅNE! En av de beste konsertene jeg har vært på! Larry Compell (spilte for Bob Dylan i syv år, og har spilt med HAUGEvis av kjente musikere. For øvrig blitt ganske kjent selv.....!), Susan Marshall (vill stemme!), og andre FANTASTISKE musikere. Konserten var, som sagt, ubeskrivelig. De hadde en stor skjerm på scenen der det ble vist både fine og utrolig sterke bilder, og musikken var proppet med ærlighet og protest. Jeg bare... satt der. Transe!
Også var det jo denne trommisen, da. Fine, smilende trommisen, som jeg trodde var tjueåra, fri, OG frank. Den gang ei.
ph.I-JJ
Tell me what I wanna hear
Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg blogger, men så SER jeg jo at dere er der. Dere gidder bare ikke å kommentere. Neida, skjønner det jo. Er sånn selv, jeg..
Byturen med Mari var ytterst givende! Fant til og med bok om Garden på biblioteket. Nå skal jeg vite mest om alt, mer enn alle!! ...........sry.
På kafeen kjøpte jeg yndlingsteen min i løsvekt, og VET dere hva? En stor pose kostet like mye som jeg betalte for en kopp te! På samme sted, skjønner? Nå kan jeg altså drikke tjue kopper te til prisen av èn! Sick.
Nå tråkker jeg rundt i salaten i håp om å få laget middag(hehe). Prøver vegetarlivet idag. Mamma var ikke så begestret for ideen, så det ser ut til at jeg må spise alene. NULL takknemlighet her i huset, altså.. Har aldri engang smakt mesteparten av ingrediensene, så dette åpner jo et dusin dører for meg. Hallo verden, her er jeg. SÅ allsidig, vet du!
I kveld blir det konsert med Riksteateret! Gleder meg veldig!
Premie (les painttegning:))) på den som gjetter hva det siste bildet er av! Det er (typisk vegetar)mat!
Coming clean
Jeg liker orden. Om jeg fikk bestemme skulle livet mitt stått linet opp på rekke i en støvfri bokhylle. Feil. Jeg FÅR bestemme, og for øyeblikket ligger livet mitt litt overalt. I kveld skal jeg ordne opp. Blir fint, vel! Walkable gulv og sortert blogg. På tide å få rydda streeten en gang for alle, tenker jeg.
Like like like a circus
Å HERREJERIMIN. Jeg har herved funnet TIDENES dummeste blogger. Dum trough the bone. Jeg sjekket topplista/forholda, og så .. Jeg visste hvem det var før jeg trykket på linken, dere. Jeg visste han var fra byen.
God be with you:))
Jæddæ, så bortsett fra å bore øya inn i lyserosa blogger har jeg laget ny header idag! Hva syns vi? Ta med i vurderingen at jeg brukte over seks timer på den. Slik går det når man velger musikklinje framfor media på vgs, dere. Paint for alle penga! Nå må jeg mest sannsynlig sende høyre pekefinger på rehabilitering. Tviler på at dette er bra for fløytespillingen.
Fløytespi..heh....ja..tar det i morgen!
.............Natta:-)
A simple little kind of free
Idag har jeg spist ost. Masse ost. Visste ikke at jeg LIKTE Brie, engang... Jeg har også lest Harry Potter. Hey, han-viss-navn-må-være-NEVNT. Tror jeg tenker HP seksti prosent av dagen. Resten går til mat og trening. Tenke på trening, altså. Hello samvittighet 2010, where u go?
Ellers har jeg sett på The Hills, spist cottage cheese (går tydeligvis i ost for tiden..), og sortert bilder på diverse datamaskiner. Hvilket ga meg tidenes LOL! Lollet meg seriøst iHJEL. Nesten ihverfall.. sitter jo her fortsatt.
..........................poenget: bildet var to år gammelt, og av min søster. Med ett ble jeg truffet av en enorm skyldfølelse ovenfor resten av verden. Hvordan kan JEG sitte her og lolle, når barn i Sveits... neida, tulla. Men jeg printa ut bildet, jeg. Tror jenta satt pris på det.
The July issue
Tror jeg har fått dele kirsebæret av leserbein med Marie idag! Virkelig fantastiske er dere!
Juli var virkelig MÅNEDEN. The month. Så utrolig mye skjedde, og så skremmende lite ble delt her på bloggen! Heldigvis for dere (evt. meg...) fremstår august som rake motsetningen, og jeg har plenty av tid til å legge ut om forrige måned.
Jeg dro på Roskilde-festivalen! Hadde TIDENES sommervær, og ble med ett omgitt av..tiss. Elsker festivallivet, men gudene vet det var helt greit å komme hjem.
Kjøpte meg ny plastikkkopp(èn k til, plx), og var superfornøyd. Samme kveld klarte jeg å GLEMME den i Solo-campen. Fae..Søren heller... Gikk aldri tilbake dit, for å si det sånn. Slike kvelder blir det helst bare èn av. Hehh..
Nederlenderen (aka Ellen fra Canada) kom på besøk i fire uker. Vi så mye på tv, med fordypning i Dog the bounty hunter. Besøkte også London, der hun ble igjen på hotellrommet mens jeg sjekket ut diverse eksklusive forretninger. Livet smilte.
Jeg..eheh.. tok permanent. Hvilket jeg har gjort fem ganger allerede. Likevel klarte jeg å gi FEIL opplysninger om størrelse på rullene. Jeg ønsket korketrekkerne velkommen.
Livet smilte IKKE lenger. Jeg gikk inn i en..tung periode. I need my space, kan du si, og den stakkars nederlenderen kom i veien hele tiden. Bare inni hodet mitt, så klart. Hun var ganske fantastisk, faktisk. Rettelse: Hun ER:))
Run it
Sto opp halv ni idag, jeg, og løp intervaller herfra til helvete. Ikke i nærheten av hva jeg helst gjør før frokost, men rykter sier det skal være effektivt. NOEN rykter må jo være sanne, sant (hehe, sanne..sant!)? Nå, en time senere, sitter jeg fortsatt med pulsen i halsen, og halsen på dødsleie. En ganske deilig følelse, egentlig.
Da jeg kom hjem satt jeg meg ned for å lese verdens beste blogg, og så bare... HÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ?!
Satt seriøst og måpte i fem minutter, før det gikk opp for meg at noe faktisk kan være så superlove! ALLE besøker linken. Det er en ordre.
Gulrot på bestejenta, NÅ:))
Åhh, forresten! Rekk opp handa de som vil ha en løve på hodet!
JEG.
Neidaså. Gi meg noe å skrive om, da! Hva som helst! Jeg er en reser i å skrive om meg selv, så har dere noen spørsmål så........fyr løs. Hey.
Stuck on replay
Jeg står, jeg spiser, jeg hører på Harry Potter-lydbok, jeg sjekker facebook, jeg går ut i stua, jeg ser i kjøleskapet, jeg sjekker facebook, jeg hører på Harry Potter-lydbok. Sistnevne multiplisert med hundreogtrettifem.
Dagene mine begynner å irritere meg, jeg-må-gjøre-noe. Lever konstant i framtiden, blogger om hva jeg venter på, sjekker For vi som skal inn i HMKG Kp.3 2010/2011 to ganger i timen. Husker jeg kviet meg for å melde meg inn i den gruppa. VISSTE den kom til å bli opprettet så fort brevet om godkjent prøvespill dukket opp. Det er noe med slike facebookgrupper som ikke direkte begeistrer meg. Det er liksom så..HARRY.
Skammelig at Harry Potter og "harry" er samme ord. Næt cool.
ph. I-J. Summer on replay
Det har forresten hendt noe idag..........
Jeg tok brosjyren, mumlet noe om dårlig tid, og løp. Løpe først, lese etterpå!
Hit me with you best shot
Det går ikke akkurat unna for tiden. Her inne, altså. Huff, får bloggen til å høres ut som en fengselcelle.. De siste dagene har jeg nemlig vært så heldig å få tilbudt et liv av mine aller nærmeste, og med tanke på at det har vært mangelvare de siste ukene takket jeg selvfølgelig ja! Gårsdagen gikk med på roadtrip til Hamar, der jeg tok farvel med noe av det kjæreste jeg eier. Venner og skap, dere..
Jeg har jo snakket litt om at bloggen har mistet meg litt. Man får liksom ikke så mye personlighet ut av de innleggene jeg skriver for tiden. Det funker fint for meg, altså, og jeg tror ikke leserskaren bryr seg om det, men siden dere er en slik herlig skare, vil jeg vise dere meg. Bare i noen minutter.
Da jeg endelig får livet mitt tilbake, er det sang som vil stå i fokus. Sang er omtrent alt jeg er (+ a little bit of Harry Potter og marsjering), så her får dere meg. På sølvfat og alt.
................et ganske crappy og gammelt sølvfat for øvrig. Filmkameraet ville TYDEL.IGVIS ikke vise meg fram til verden, så jeg måtte ta til takke med et lite fotokamera. Ikke slå, da, selvom lyden er til å BANKE OPP. Det er over på to minutter og sytten sekunder. Lover.
And I will never try to deny that you're my whole life
Det er tydeligvis ikke alle som klarer å unne andre kjærlighet og glede. Jeg forstår selvfølgelig at dette er vanskelig å svelge, særlig med en sjalusi på størrelse med Galtvort, og det er absolutt ikke første gang vi har møtt slik motgang. Rupert og jeg har det virkelig flott sammen, og det er mennesker som deg, Emilie, som gjør oss sterkere;))
Et bilde fra tirsdag. Feiret bursdagen hans med god mat og nære venner:)
En liten fotoshoot på stranden med gutten min..
Oii, hehe, feil bilde!
Rupert og meg på Golden Globe Awards. Haha, søten;)
'cause if you ever let me go,
I would die..<3
kp3
Stikker bare en tur innom for å fortelle at jeg venter på at havregrøten skal bli kald. Neida.. Eller joda.. Eller, nå vet dere det jo.
Jeg skulle så gjerne blogget side opp og ned og bort og fram for dere, skaren min, men poster om mat og trening blir kjedelig i lengden! Hold motet oppe, da, dere! Om en måned (Gud forby at tiden ikke går framover) blir det andre boller! Mørkegrønne, sterke, og stramme boller i Hans Majestet Kongens Garde! Gleder meg sånn til å dele opplevelsen!
Neida, guttær. Kom jo ikke hit for å snakke om havregrøt og boller. Igår var det nemlig duket for Harry Potter- maraton hos Lene, på den andre siden av skauen. What a night! Vi gikk inn i en noe mørk periode da klokken ble tolv, og vi oppdaget at det fortsatt var to filmer igjen, men OM vi sto løpet ut! Selvfølgelig gjorde vi det. Harry Potter (og RUPERT GRINT. Hellooo<3) for alltid.
..ja, da..vet dere det. Snakkes.
So baby don't worry, even if the sky is falling down
Lillesøster må legge seg tidlig. Hun skal visst på skolen imorgen. WHAT? Jeg har ikke styr på dagene lenger. Samme om det er helg eller hverdag, jeg subber rundt likevel. Vasker gulv, med den slappe kroppen min som mopp. Kroppmopp? Høres ut som noe en psyko kunne funnet på. Hadde ikke kjøpt billetter til filmen.
Jeg LIKER jo ikke sånne filmer heller, da. Amerika og kjærlighet, her i gården.
Det grønne livet smyger seg innpå nå. Kjenner Kongen puste meg i nakken! Tror dere jeg er klar? Må jo nesten være det snart. Neida, vet at når den tid kommer er jeg..KLAR. Kapitalisert og greier. Lover:)
Løp en tur idag,også. Tretti minutter, fem kilometer. Helt greit, syns jeg! Altså, skal ikke sitte her og flashe muskler for dere, men jeg vet jo at jeg kan mye bedre. Meen, det var mørkt, og jeg ville bare ha litt kosejogg. Ikke at lungene direkte KOSER med meg oppover de bakkene. Wild and kosy, hurts so good.
Talkin' bout the army: Tipper jeg måtte tatt endel armhevinger for den blusen. Mr. Wrinkle much?
Forresten! Gossip Girl here!
Jeg snakket med Rekrutt Nygaard (aka b(i)ff Anette) på telefonen i stad, og man må TYDELIGVIS ikke være tjenestedyktig for å dra i militæret lenger. Nå har stakkaren gått i søvne hver eneste natt siden innrykk, dere! Eller, hun GÅR ikke. For noen netter siden hadde hun stått i hvil foran døra! Imaginery rominspeksjon, sikkert?
Haha, hun er (døgn)VILL. LoveU!.
Cut
Jeg vil nødig være Gossip Girlxoxoxo, men jeg MÅ vise dere ! Har dere sett Emma Watsons nye look?
Wææ, jenta kler jo alt! Skal innrømme at jeg gjer.. HÅRET, DERE.. Håret. Det var jo så fantastisk. Som om hun konstant gikk rundt med en vifte, liksom. Fanget av en stormvind, og greier.
Hun er fortsatt utrolig vakker, da. Syns dere ikke? Frisk og sunn og glad. Liker'e, jeg:))
xoxo(hehee)
Jørstad
Go fudge yourself
Fikk en NOE uklar kommentar for noen timer siden, og jeg regner med at leserskaren ble mildt forvirret. Heldigvis elsker jeg skaren mer enn noe annet (I HVERT FALL MER ENN DEG, MAR..Marekatt..), og vil nødig skape forvirring.
Ikke at det var jeg som skapte noe som helst her, men jeg ordner nå opp likevel.
Orddeling, din jæv.. Ja, nettopp. HVORDAN skal jeg klare å forstå det her? Finn tre feil, liksom!
ALTSÅ:
1. Jeg vet det er ment frekt, så sannsynligheten for at dette var et forsøk på å være modernistisk og kunstnerisk, tviler jeg på. Kunne jo vært et dikt:
blogg
bilde
dame
...neppe.
2. "Blogg bilde, dame!". Kanskje hun mener jeg bør blogge flere bilder. Bøyingsfeil kan jeg leve med!
...neppe.
3. "Blogg, bildedame!". Her begynner vi nok å nærme oss. Kjenner jeg Mari-med-det-rare-i(HAH) rett, er hun lei av disse spesielle (I'd say unike) bildene jeg poster endel av, og vil ha mer å lese på.
meen
...neppe.
4. "Bloggbildedame!". Riktig!
I svarteste skauen, la nå bloggerne få ta bilder på sin måte! Just blog your life, aeaeae(Rihanna, I believe).
TYDELIGVIS er jeg mester i å ta slike bloggbilder, og Mari (med ALTFOR mye rart i, faktisk) elsker å rakke ned på denne tydelig krevende og kreative teknikken. Jeg akter å fortsette til jeg DØR.
Så.. TA DEN!
OG DEN!
Dø..voks opp, a!
Love my nolife
Heiia.. Har brukt dagen til å.. Neida, har ikke brukt dagen. Ååh, vent litt, a. Mamma trenger hjelp til google translate.. Herrejerimin, 2 sek.
Joa, hvor var jeg? Ah, livet. Ja, det holder seg på avstand, men det kan jeg leve med.. Eller, jeg lever jo ikke. Eller, jo, det gjør jeg vel. Puster helt greit og sånn.. men utover det..
Neida, skal vi snakke om a?
Tror jeg løper meg en tur, jeg. Snakkes, da:))
Men i helv..piip og sensur! Det pøser jo ute:(
To my soldier
-den sterkeste av oss.
Til deg som aldri stiller spørsmål, men bare gir oss svarene.
Nå skal du endelig vise verden, og OM du vil gjør inntrykk (og innrykk, hehee).
Det tok oss to dager å finne ut av vår framtid, og det tok deg to timer å finne din egen.
Du ledet meg til å våge, og inspirerte meg til å satse. Nå hopper du først, som vanlig.
Først fallskjerm, så dette. Alltid så tøff, og alltid på nye eventyr.
Det har aldri vært tvil om hva du vil.
Jeg spør, du svarer.
End of conversation.
Bare et uttrykk, for øvrig, samtalene våre varer gjerne i flere timer.
Herfra til nord.
Akkurat som deg.
Vi har klart det før, har vi ikke?
Distanse og sånn.
Nå deler vi til og med farge.
Grønt vennskap, - miljøVENNelig:))
Gjør deg kjent, merker ditt revir, også kommer jeg om to måneder.
I grønt, altså.
Sammen er vi sterkere, tenker jeg, selv med et så langt sprang imellom.
Jeg tenker på deg, jeg.
Tenker på deg når jeg lager frokost, når jeg spiller, og når jeg løper.
Så tenker du på deg selv, ok?
For det her klarer du.
Mesterrekrutt, og mestersoldat.
Tar på meg solbrillene, jeg, for this is your time to shine:))
Ps! Send kvist.
Story of my life
Det er lørdag, sant. Jeg fikk lyst på lørdagsgodt(eri), og det må jo være lov, tenkte jeg, i hvert fall om jeg LØPER 4 km x2 for å komme meg til butikken! Det gikk kjempefint! Ble ikke sliten engang, og var sånn passe fornøyd med meg selv. Lite tenkte jeg på at det faktisk ER lørdag, og at byens ungdom samles på akkurat den butikken for å sanke mat og drikke til kveldens festligheter....
Kunne liksom høre tankene til idrettselevene(var ENDEL av dem der:((( ) inni hodet mitt. Tror hun er SÅ mye bedre enn oss. Kommer hit og viser seg fram i tights, bare for å understreke at hun har all grunn til å unne seg godteri.
Så, jæddæ, story of my life:
Old glory told
Virker som NOEN har tatt på seg de samvittighetsbuksene, for igår fikk jeg endelig lånt en Harry Potter- lydbok! Hører på den nå faktisk. Tror jeg har blitt avhengig, for bare å høre stemme til Torstein Bugge Høverstad får meg til å slappe av! Jeg skal slutte snart. Lover! Bare..gi meg noen uk.. Gi meg litt tid, a!
Jeg sjøbadet for første gang på flere år idag! Det var deeilig, og solen varmet da jeg kom opp! Det er ganske mange uker siden vi hadde en sommerdag som denne. Liker det, guttær. Fortsett sånn.
Ellers har bestesøstra kommet hjem fra sommermusikkskole, og jeg er hel igjen<3 Mamma og jeg var på avslutningskonserten idag, og stolt storesøster#1 sto jo med øre-til-øre-gliset og knipset bilder herfra til himmelen:)) Dere skal bare SE hvor tøff hun ser ut der i slagverksgruppa, dere!
ph. meh..
Nå går turen ut, ut, ut, og fram, fram, fram. Har endelig fått hjernen og kroppen inn i løpemodus igjen, og jeg tar imot all den motivasjonen jeg kan finne. Hello army_girl_91!
Hey, I felt that
ouch? Kjente den der, du..
Jeg har faktisk tenk på dette en stund, hvordan bloggen kanskje har mistet litt personlighet. Den forrige bloggen min var full av dype tekster, der vrengte den depresive hjernen min for dere, og ønsket dere velkommen.
Nå har jeg lest igjennom dem, på nytt. Velkommen igjen:
Det er klart jeg gjerne skulle skrevet som dette en gang i blandt! Livet går ikke konstant framover, og jeg er ikke konstant sarkastisk og i godt humør. Likevel har jeg kommet meg videre fra det livet som styrte meg den gangen.
Jeg er ikke lenger redd for å møte voksenlivet, jeg bekymrer meg ikke lenger for mine nærmeste vennskap, og jeg dro til Canada, og ga plass til meg på den benken jeg brukte 5639472048 metaforer på å beskrive.
Jeg sier ikke at det var noe galt med hvordan jeg skrev før. Tvert imot. Jeg klarte å beskrive følelsene og problemene mine ganske konkret og nært. Men, dere, MEN. Jeg har endelig kommet til det stedet den bloggen viste jeg lengtet etter!
Jeg har det bra med meg selv! Etter fem år med nesten uutholdelig dårlig selvtillit og usikkerhet har jeg endelig kommet på riktig spor!
Samtidig som bloggen ga meg mulighet til å uttrykke de vonde følelsene og dagene, fikk den meg til å klamre meg fast til den personen jeg ikke ville være, og det siste innlegget forklarte ganske enkelt hvorfor jeg så meg ferdig:
Jeg er uendelig stolt over den personen jeg har klart å utvikle meg til. Det jeg gikk igjennom var mer enn en vanlig tenåringskrise, og jeg kjempet hver eneste dag. Dagene er fortsatt en kamp, men nå har jeg selvtilliten og troen til å komme meg framover. Jeg ser stadig etter nye utfordringer og får et enormt kick av å mestre. Hvem gjør vel ikke det..
Tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg. Jeg forstår at jeg ikke trenger å skåne dere helt fra de innerste tankene mine, og lover å gi utøp for dem dersom jeg føler behov for det.
Likevel har bloggen i det siste vært et resultat av et svært lite innholdsrikt liv, og jeg har rett og slett verken store bekymringer eller gleder! Vit også at jeg ikke prøver å være en annen enn den jeg er. Sarkasme og ekstremitet(man kan nye ord av ALT! Lover.) har alltid vært mitt kjennetegn, og jeg skriver rett og slett slik jeg ville fortalt det muntlig!
Bare vent, dere. Bare vent til Kongen tar meg i sin favn og døper meg til gardist! Tror nok livet fortsatt har mange spenstige utfordringer til meg, og OM jeg skal klare dem! Klarer alt, jeg:)
Du så meg
Jeg har ikke levd lenge. Ikke lenge nok til å ha sett muren falle, ikke lenge nok til å gråte over John Lennons død. Jeg har ikke sett mye av verden, og jeg kan bare to språk. Jeg har enda ikke en jobb å gå til, og pengene mine får jeg hjemme ifra.
Noen vil kalle det uerfaren; jeg kaller det ungdom.
Du var her da muren falt, du hørte om John Lennons død; gråt gjorde du ikke, gutter gråter sjelden. Du har ikke sett mye av verden, og du kan bare to språk. Du jobber ikke lenger, og pengene får vi på trygd.
Noen vil kalle det ufør; jeg kaller det savnet.
Du var den som lærte meg om livet. Du holdt hånden min da den eldste i familien gikk bort, og du takket meg for at jeg holdt din. Selvfølgelig gjorde jeg det, selvfølgelig sto jeg ved siden av mannen i mitt liv da han trengte det som mest. Jeg ville stått der den dag i dag, samme hva det gjalt, men det går ikke. Det er ingenting å stille seg opp mot lenger.
Jeg prøver gang på gang å lene meg til den veggen du bygde opp for meg. Du var god til å snekre, det kan ingen si noe på. Jeg finner den støtten du ga meg, og jeg lar kroppen falle slapt inntil. Som regel treffer jeg, men noen ganger blir jeg svimmel og faller; noen ganger er hjørnet på huset så nære at jeg blinkser, og lener meg ut i tomme lufta; ut i den store verden. Da blir jeg redd, når veggen din ikke holder til det jeg febrilsk prøver å stå imot.
Jeg vil så gjerne strekke til; være den personen alle så i deg. Med årene har jeg forstått at jeg har store sko å fylle, og føttene mine trenger nok en livstid til å vokse seg så lange!
Vi er flinke til å snakke om deg her hjemme, og gråter sjelden Hvorfor gråte over noe som er godt? Du er hverdagen vår, og vi vil så gjerne gi veggen din det den trenger for å holde seg oppe.
Jeg trodde aldri jeg ville bli den jenta som mistet faren faren sin. Slike tanker var for uvirkelige til å i det hele tatt bevege seg inn i hodet. Likevel opplevde jeg å omgås mennesker som hadde opplevd akkurat dette, og jeg ble nødt til å tenke, en gang i blandt. Det gjorde meg gal. En gang kunne jeg ikke se på deg i dagevis; viten om at du en dag plutselig kunne forsvinne, var for skremmende for meg!
Jeg har hørt så mange si at om personen de elsket høyest i hele verden skulle gå bort, ville de helst hatt tid til å forberede seg. Hvordan kan man vel forberede seg på å si far vel? Hva gjør man?
Jeg vet ikke, og jeg vil aldri finne det ut heller.
Alt var over så brått. Du var her, så gikk du. Du kom aldri tilbake, og du lot meg bli igjen her.
Takk for at du skånet meg fra døden.
Gatene i hjembyen din er gråere enn noen gang. Jeg baner meg vei gjennom et mylder av dyr. Ingen personlighet, ingen livsglede. De spankulerer inn i butikkene, og griper til seg varene som gribber. De lever livet som om de bor i en medisinfabrikk, og stopper bare opp for maskinene som triller forbi.
Jeg er renholder på denne fabrikken. Uten meg ville ikke bedriften gått rundt, men det vet de ikke. De kommer inn i rommet og sier "Å, det er bare renholderen her inne!".
Du vet det, pappa; uten meg, og de andre ungdommene rundt meg, ville verden stoppet om noen få år. Du vet også det at livet ikke lenger er det samme som da du vokste opp, og du godtar det.
Du var den som lærte meg om livet, pappa, og nå trenger verden meg.
Men ingen ser meg mer.
Kronisk
Hvilken KRONidiot bestemmer seg for å gå til biblioteket og låne ALLE Harry Potter- lydbøkene?! Bruk øya, og les bøkene, liksom! Jeg har gjort det, og det gikk helt fint! Nå fortjener jeg å høre Torstein Bugge Høverstad lese dem for meg. Likevel er det TYDELIGVIS noen der ute som ikke er av samme oppfatning. Hvem tror du du er? Hardbarka Harry Potter- fan #1? I THINK NOT. Den tittelen er for lengst tatt! HAH.
Så.. ta på deg samvittighetsbuksene og lever de lydbøkene der de hører hjemme, du:)))
Ellers kan jeg meddele at Haldendamene har flyttet syklubbmøtene til treningssenteret, hvilket Zumbatreningen bar preg av idag. Jeg lo høflig med på alle vitsene, jeg.. Helt til en av dem kastet seg foran vfta og sang Fångad av en stormvind. Latterbrøl.
Takk for meg.
Short story
Flyplassen spiste nederlenderen, og tok med seg hjertet mitt i samme slengen. Nå vier jeg det som er igjen til husmorsarbeid til Kongen og garden hans gir meg et liv. Kan jo likegodt leve mammas liv en stund, siden hun gjorde et slikt iherdigforsøk på å gi meg et!
Har labbet rundt i hele dag, på leting etter støv og rot. Var ikke så altfor vanskelig å finne. Har jo knapt satt mine føtter utenfor dette huset på fire uker!
Nå må jeg finne fram den indre kokken, og shmelle sammen et heidundranes måltid til mor og meg. Husmor4(no)life:))
Life n such
Ok, så.. Nederlenderen har funnet kjærligheten da, dere. I Norge, liksom! Så i dag var det vel et sånt tårevått good bye xoxoxo, som jeg valgte å ikke være en del av. Men jeg sto bak gardina og spionerte da de dro avsted på whatever de skulle bruke TO-OG-EN-HALV-TIME på. Hehehe.
Vet ikke helt hva jeg skal si til det. Kan vel ikke styre følelser. Dog(<3<3) jeg har litt problemer med å forstå at noe kan VIRKELIG blusse opp på EN kveld. Gudene vet jeg legger godvilja til for å prøve( å forstå, altså), i hvert fall.
Jeg befant meg jo i en liknende situasjon i Canada, og som jeg sa til manneblusset...anbefaler det på INGEN måte. Bruk livet på noe annet, liksom.
Vel, man lærer av sine feil..og tap.
Jeg startet forresten dagen med en tur opp til kirkegården for å ta noen bilder. Høres jo mildt groteskt ut, men tror jeg er fornøyd med dem. Har nettopp funnet igjen en skolestil om pappa jeg gjerne vil dele med skaren:))
Nå vil jeg tilbringe en siste time med Ellen før hun drar tilbake til Canada. Det er så rart hvordan hun kan være så NÆR og plutselig befinne seg på andre siden av et stort hav. Jeg burde sagt at det gjør vondt, men akkurat nå er det helt umulig å forstå. For alt jeg vet kan det være to år til neste gang jeg ser henne! Hvor er jeg i livet da?! Hvilken person har jeg utviklet meg til å bli etter ett år i militæret og enda ett med utdanning eller jobb? Kjære vene, dere, jeg ser henne ikke før jeg er VOKSEN. Klarer ikke det her, jeg.
Joda. Klarer alt:)
Håper jeg.
And she found it, on the other side
Hei skaren min. Har alle en bra sommer? Jeg..gjør ikke en dritt. Er dere KLAR over hvor slitsomt det er å sitte her og finne på et liv?!
In Dog we trust
Hils på Dog! Hehehe, neei, ikke bounty hunteren! Tullinger:)) Jeg bestemmer herved at han er bloggens maskot. Enhver blogg med en leserskare som denne FORTJENER en maskot. Kun det beste for bloggen, og no less for Dog.
Ååå! Jeg er så glad! Har alltid ønsket meg en hengetrynehund, og tror dere ikke young blood (åhåhå. hør på meg a, sett LITT for mye Dog TBH. Mener selvfølgelig lillesøster! luvu) tok med seg en hjem fra Ikea til meg? Ikea har sørenmeg ALT! ...og søskenkjærligheten blomstrer!
Hvordan skal det gå til høsten? Et helt år uten lillesøster... Heldigvis er Huseby leir bare en to timers togtur unna!
... så du kan fortsatt komme med gaver:)))
Tick it like it's hot
Jeg bare: "Jeg ORKER ikke mer!". Men så våknet jeg idag, også orker jeg likevel!! Lykke! Så, beklager for dårlig blogg, idag sletter jeg deler av den, for er det noe jeg faktisk ikke orker er det at BLOGGEN skal ødelegge humøret mitt. Det er jo helt sykt! Hadde bloggen vært en person, hadde den vært av det motsatte kjønn, og jeg hadde vært (u)lykkelig forelsket i ham. FOR et opp-og-ned forhold vi har!
Jeg dør litt av hva som har gjort meg sint de siste dagene! Kjenner meg ikke igjen, dere! Hvem la bomba i grøten min, liksom. Og HVEM tok seg ikke tid til å fortelle meg at jeg SPISTE den? Bare se hva som fått den til å tikke!
HJELP?!! Skal ikke en stakkars nederlender få le engang?
I'm done. Ikke still spørsmål ved livet mitt.
Skippern next
London tok meg MED STORM denne gangen, dere. Utforsket byen som aldri før, og kjørte undergrund som TIDENES tube-entusiast. For gudenes skyld, dere, ikke lag stier i Oxford street om dere drar til London. Etter min mening er denne gata noe av det mindre sjarmerende med byen! Butikkene er selvfølgelig verdt et besøk, men byen har så utrolig mye mer ved seg! Mange fantastiske apartment stores og gater, som jeg aldri har visst om, rett og slett fordi jeg har vært for lat til å fordype meg litt i byen!
Nå tar jeg snart Nederlenderen på nakken, og jogger ned til byen for litt parrey. INGENTING slår good ol' Skippergata-fester.
1, 2, 3!
Vannpipe, Koskenkorva og Svampebob!
Marilol<3
Glemte jo HELT å nevne Mari i innlegget om mine fantastiske lesere. Alltid støttende ord når..lynet slår ned...
Helga har vært fin og flott. Hafjell har gitt oss mye sol, og enorme mengder norsk natur. Nederlenderen elsket det.
Nå drar jeg til London om få timer, og leserskaren må nok en gang belage seg på dager uten oppdatering. Must be hard, huh? Neeida..jooa?
Snakkes da dere..Alle sammen.
Gjengen:))
Krussedull
Lynet slo ned i hue mitt igår. Håret bare.. krøllet seg til alle kanter. Sto foran speilet i evigheter for å få orden på rotet, men forsto til slutt at slitet var forgjeves. Det nekta plent å sammarbeide, liksom! Nærmest SKREK Miley Cyrus' I can't be tamed inn i øret på meg.
Kom etterhvert fram til at jeg kan leve med det. Ikke at jeg har noe valg!! Det er fantastisk morsomt å ta i det. Kanskje jeg blir en av de menneskene som ALLE vil kjenne på håret til. Det kan vel ikke væ..Altså..tror dere.. Er det mu.. Kanskje jeg blir populær nå?
Har du noen gang blitt venn med noen på grunn av håret?
Jæjæ, nå farer jeg til fjells, med familie+Nederlender. Snakkes på søndag!
Kvalitet
Spør meg hva jeg har gjort idag, a! Gjør det!!
....
............ok, klarer ikke vente! Jeg STRØK på oppkjøringa da, vettu. Cry me a river and FML.
Merket veldig godt at jeg ikke var klar I DET HELE TATT da jeg satt der med godsensoren, så det går bra! Har det helt fi.. altså, FML er kanskje litt overdrevet. MLTML, passer bedre. Make love to my life. Hahaha, SE jeg kommer meg videre i livet, a. Humoren er fortsatt på plass, liksom.. Make love to m.. nei, gir meg over.
Men virkelig; livet smiler, med eller uten bil! Jeg har fint besøk, Dog på youtube, og skal til London neste uke! Åhåå, lurer sånn på hva jeg skal kjøpe! Planen er å bare kjøpe en eller to klesplagg. Har lest at vi bor like ved et designerstrøk, så er veldig spent da, vet dere!
Se forresten så fine mennesker som leser bloggen min!
KVALITET FRAMFOR KVANTITET! Er så få av dere at jeg vurderer å lage en fanpage.
Doggy
Merker at bloggen min når ut til FEIL* leserskare(SKARE ja. Ufattelig mange av dere, må dere vite*), når dere ikke FORSTÅR hva jeg mener med Acne shining crystal blouse! DUNK.
Hustelefonen vekket meg idag. Sto og trampa meg i øret helt til bena mine ville transportere meg ut av senga og bort til røret. Viste seg at det ikke var en telefonselger denne gangen, men en mann med pakke til MEEG. Ja takk, begge deler.
Klokken tolv sto han på døra. Altså..ikke PÅ døra.. bak den. Eller, det kommer ann på hvor jeg-personen står. Jeg er jeg-person i dette tilfellet, og i forhold til meg sto han.. på den andre siden av døra. Jeg kunne ikke se ham før jeg åpne døra, altså.
Jeg sa ihverfall ja, takk til pakka, og... nei takk til mannen. Ikke helt min type, om dere skjønner. Litt i eldste laget, kanskje. Kan ikke helt sette fingeren på det, faktisk. Hvem vet, kanskje han var gift. FLOTT, det kunne jeg jo lett funnet ut av. Jaja, jeg får ha bedre lykke neste gang.
Nå venter enda en Dog the bounty hunter- episode på meg. Herregud, hvorfor gnåler jeg om menn? Har jo DOG (og Leland. Omg, google him.). FATTER ikke at norsk tv ikke sender dette fantastiske showet?! Hadde det vært opp til meg hadde jeg sett på det hele dagen.
Å, sant! Det ER opp til meg, og jeg HAR sett på det hele dagen! Livet<33
*Luvu.
* Ironi.
Acne shining crystal
Acne shining crystal blouse
Nedtur
Jeg hadde tidenes mest mislykka joggetur igår! Kroppen min nektet plent å sammarbeide, og jeg KLARTE ikke å fortsette. Hva SKJER, tenkte jeg, og var innstilt på å jogge videre, da bena plutselig bare ga seg...etter 15 minutter! Får ikke kondis av å løpe i 15 minutter, vettu! Det verste var kvalmen som fikk meg til å ville stikke en gren langt ned i halsen, og synet som ble facinerende uklart. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Fant til slutt en busk, og satt meg der til sjansen for å møte noen av turgåerne jeg hadde møtt tidligere var redusert til superminimal.
Heldigvis forklarte busken meg at det trolig var den tunge og varme lufta som hadde ført til denne traumatiske opplevelsen. Fikk meg til å føle meg LITT bedre, i hvert fall. Er så fint med slike koselige busker, som alltid vet hva de skal si for å muntre opp en stakkarslig jogger. Håper de har slike i garden, også!
The Fortunate Introduction of Beerdarts Into Norwegian Teen Society
Jeg bare: Ellen, blog me a river. :::::::::::::::::::::::::::::::
Well umm I'm supposed to write something interesting which is unfortunate because I basically have nothing... I guess I could talk about the fortunate introduction of beer darts into Norwegian teen society.
Yesterday happened to be my birthday and Inger and her friends threw me a surprise birthday party! The epicness of which can't be properly conveyed through words. But it was awesome:) Beer darts was planned to happen somewhere along the line, but we had to wait for Inger's mom to find a dart. She had to buy an entire dart set for one dart but it was worth it!...
Since there was a lack of regular lawn chairs we also had three beech suntanning recliner chair things which also worked awesomely.. By some miracle no one was injured. The skill level was so high that barely any cans got damaged. But I'm pretty sure we all got atleast one beer out of it. Sadly we got rained out which was horribly tragic, but I got a kick out of it.
(out of beerdarts that is).
So yea, thanks to you guys for a great Norwegian birthday! Also very much looking forward to partying with the Norwegians again.. soon rather than later:)
Bday kid
Jeg halvdøde av latterkramper igår. I flertall, ja. Latterkramper. Litt overalt. Mest på luftrøret, og litt i magen.
Punktum x 5. Kunne nesten vært et dikt?
Jeg halvdøde av latterkrampe igår
I flertall, ja
Latterkramper
Litt overalt
Mest på luftrøret
og litt i magen
Herrejerimin!! Har jeg valgt feil vei videre, eller tror dere de vil la meg utfolde meg som harbarka poet i militæret?! Håper det ordner seg.
Åhåhå, apropos norsk og sånn. Jeg hørte en vits om en som kom opp i norsk muntlig og ikke VISSTE hvem Ivar Aasen var. Slem Inger-Johanne.
Nederlenderen har bursdag idag! Fikk streng beskjed om å ik.. Altså, hun er visst ikke Canadisk statsborger engang. Lool, jeg dro helt til Canada på utveksling, og ble bestevenn med en nederlender og en kineser. Enda godt førstnevnte snakker flytende canadisk, ellers ville jeg følt meg HELT... uhm..feilplassert.
Igår tok jeg henne med ut av byen, til Sarpsborg. Er dere klar over at H&M kun finnes i de aller største byene i Canada? Hun ble jo helt fra seg av lykke, stakkars. Dessuten overbeviste jeg henne til å kjøpe en jakke og en bluse. " You can trust me, I'm a fashion blogger."
Gikk RETT på. 
nei, veent litt nå..
aw.
Stream of.. what ever.
Har dere hørt om stream of conciousness? Google it.
ok, jeg gjør det for dere:
Flott, da vet vi det.
Jeg skal satse på det i framtiden. Bloggen skal bli en eneste stor stream.. av conciousness. Om dere skjønner. Blogging har blitt så vanskelig i det siste. Utrolig mange gode skribenter, som jeg aldri vil kunne måle meg med. Burde jo ikke bry meg det grann, men jeg er nå menneskelig. Wow, dette streamer skikkelig! Lurer på hvor mange innlegg man kan finne på denne bloggen om hvordan jeg skal forandre skrivemåte og skit. Trokke det.. still being my funny sel..nei, dette blir for dumt.
Vi tar det fra starten. Hei, jeg heter Inger-Johanne. Neida, streamer skikkelig det her altså, men.. ikke helt min greie. Skjønner? Tror vi stopper der jeg. Greit? Fint det.
Takk for meg.
You like this?
Idag har jeg bestilt meg noe skikkelig fint! Husker noen (..leste noen som helst..) at jeg skrev om at jeg heller ville invistere i mer eksklusive klær, enn å kjøpe mye billig? Vel, idag er jomfrudag, for å si det såånn..First time, first step.
Huff, jeg får det til å høres ut som noe superdyrt og spesielt. Forventer ikke at hele gjengen reiser seg av begestring, liksom.. Men, litt rykking i storetåa drister jeg meg til å garantere.
Jeg dro med meg canaderen down town idag. Hun elsker det. Jeg bare: "If you like THIS, you'll ADORE Allsong on the edge"
Heehhe, neida, didn't even go there.
Ellers er besøket overbegeistret for vår versjon av Disney Channel, og MTVs Twilight-reklame tar snart knekken på oss begge. Hvor høyt elsker man vampyrfolka når man GRÅTER sjela si ut bare av å få stå ti meter unna dem? Facination to no end.
That was the moment I realized he was a terrorist.
Men i svarteste hærskotten! Hvorfor har ingen fortalt meg at Ellen snakker ENGELSK?! Utrolig hva man glemmer på et halvt år. Er jo ikke akkurat språket man tenker tilbake på i et vennskap..
Vel, min Canadiske (egentlig Nederlandske..what evs) bestevenn er endelig i hus, og hun har en ganske traumatisk hendelse å fortelle dere:
So here is I, sitting at the gate waiting for my flight to start boarding, when I notice about two rows from me a guy. He was facing me and stared me dead in the eyes so I thought I might as well be the nice person I am and smile. His facial expression = hostility. That was the moment I realized he was a terrorist. He has basically no luggage and he was all by himself and all he did was glare at me for an hour straight while we were sitting there waiting for our flight. I almost felt obliged to tell the people around me that they were probably not going to make it to Oslo. I don't know, but I think airports increase your prejudice towards creepy people with the 'right' stereotypical features... In the end we did make it to Oslo which is evident as I'm being forced to write down this story. I just think ,who ever that person was..., he should learn how to show some sort of happy emotion.To unknown man: I'm sorry for suspecting you of being a potential threat to our lives. To all of you other people: Don't judge me...you should have seen this guys' face. Bet you would have thought the exact same.
P.S. On a different side note, he was kinda hot:S
Storm
Her i huset ble det derimot OPPSTANDELSE. Prøv å sove når deler av husstanden skriker hver gang det blinker, liksom. "Men det var da som sva...." tenkte jeg, og dro med meg dyna ut i stua og betraktet oppstyret istedenfor. Mamma ville ikke legge seg før det hadde gitt seg, og Emilie nektet å sove på sitt eget rom fordi der er det...
"""""""""""""WAIT FOR IT¨"""""""""""
Hahahah, døde. .... igjen.
Hundre liv
29. januar 2009 pekte jeg meg ut en bestevenn. Får alt jeg peker på jeg, vet dere, så imorgen kommer hun på besøk. Høres jo helt sprøtt ut, men det var faktisk slik det startet!
Jeg hadde vært i Canada i en uke, og utvekslingsstudenten jeg bodde sammen med dro tilbake til Australia. Hun hadde introdusert meg til noen venner tidligere i uken, og Ellen var en av dem. Jeg bare forsto det liksom.. at vi måtte være venner, mener jeg.
For meg har det alltid fungert på den måten. Om det ikke fungerer helt fra starten er det liksom ikke.. meant to be. Klisjèliv.
Hun er HYSTERISK. Noen ganger dør jeg til og med av henne. Dør på den positive måten altså. Flyr opp og ler med englene, liksom. Dessuten banker hun meg ned i søla både når det gjelder høyde og sarkasme. Sarkasme er viktig. I hver fall om vi skal passe sammen. En gang iblandt møter jeg på mennesker som ikke FORSTÅR humoren min, og da dør jeg. På den negative måten.
Kristine har konkludert med at jeg har flere liv enn en katt. Dør kanskje litt i overkant for tida. Ord og utrykk, dere..ord og uttrykk..
Hey, rekk opp hånda de som forsto seg på dette innlegget!
... null reaksjon.
VM
Jeg fikk blomster idag. Frittgående blomster som nå er plassert i en liten vase på rommet mitt.
Vet det er et nei-ord...men.. vasemongo?
Noen mennesker er bare best i verden. Ken er en av dem.
ÅÅÅÅ, tenk at jeg kjenner en verdensmester!
(Dessuten leser jeg bloggen til en også! )
..det betyr vel at jeg er verdens heldigste? Think so.
SLIT
Da det virker som at hjernen ikke engang klarer å sammarbeide med seg selv(!!!), så jeg til slutt ingen annen utvei enn å kjøre det inn med t-skje.
Burde ikke være nødvendig! Makan til ulydighet.
Hett
Filmene i Twilight- sagaen må være noe av det mest klissete og jentete som noen gang er laget! Og gudene vet jeg elsker det! Jeg fikk endelig somlet meg til å se Eclipse igår, og tok meg selv i å bli MILDT flau da det 173294229487238. slow motion- kysset rullet over kjermen. Personlig er jeg fool for love #1, så for min del kunne vi multiplisert tallet med ti, men det var bare det at.. bak meg satt en pappa med to tolvåringer. Stakkaren var neppe der frivillig.
Jeg har egentlig aldri syntes at disse filmene er spesielt gode. Litt rotete egentlig, med MYE kliss. Sistnevne er dog årsaken til at jeg følger med, i tillegg til at hovedrollene ser helt greie ut.
....
Herregud, jeg tuller. DE ER HEITE.
Twilight- bøkene derimot. Beste kjærlighetssørpa jeg noen gang har lest! Og jeg har lest en del..
Åhåhå, tror sannelig jeg skal lage en liste over mine beste klissebok-opplevelser. WAIT FOR IT.
Hejj bloggen. Jeg er best.
Hvor hysterisk er det vel ikke for en utenforstående å besøke en blogger som skryter seg selv opp i skyene uten å få en eneste kommentar tilbake? Jeg er ihvertfall en av dem som himler med øya og klasker meg hardt, godt og lenge på lårene i ren latterkrampe av slike bloggere. Den som ler sist ler best, tenker jeg. ... jeg ler alltid først:(
Men neida, trenger ikke lesere, jeg! Blogger BARE for meg selv. Serrriøst, hvem er det som blogger bare for seg selv? Slikt har man dagbøker til. ALLE vil vel ha kommentarer? På den annen side finner jeg stor glede i å bruke halve livet mitt på denne bloggen, kommentarer eller ikke kommentarer, så jeg tilgir dere; ikke-eksisterende-lesere.
Livet mitt består av fire hovedingredienser for tiden: Hovne mandler, pollen( beklager for øvrig at jeg ga inntrykk av at jeg var i POLEN og på Roskilde samtidig..), sol, og forberedelser! Forskjølelse og allergi passer utrolig dårlig sammen. Det eneste de har tilfelles er at de elsker å trampe på nesa mi og kile meg i ganen! Helt uutholdelig til tider, skal jeg si dere!
Hva forberedelser angår kan jeg meddele at jeg får storslått besøk til tirsdag! Helt fra Canada, faktisk! Min aller beste venninne fra utvekslingsåret kommer for å oppleve Norge i en hel måned! Åååå, så fantastisk vi skal ha det! Har så mange planer at jeg ikke vet om vi får tid engang. Luksusproblem. Da jeg sist besøkte Gravelbourg satt vi inne i to uker forran TV-en, og...
-Ellen Brouwer.
____________________________________________________________________________________
Har dere lest bloggen til Supermarie i det siste forresten? Den blir bare bedre og bedre for hver dag! Lover.
Copyrighted
Jeg savner pappaen min. Vi var RADARPAR. Bare se hva han inspirerte meg til å lage!... Eller skal jeg si,,, FINNE OPP. COPYRIGHT asap.
Dette er det eldste beviset jeg har på min tidlige kreativitet. Pappa plantet frøet (..ææsj, dirty), og etter det har det bare slått spirer, vokst og lekt seg! Er jo ikke bare kunsterisk kreativ, vet dere, er smart også! Ingen kan vel nekte for at denne fantastiske oppfinnelsen av et infoframkomstmiddel (ja, så flott kan det faktisk låte!) rett og slett er det vi ubevisst har lengtet etter i så lang tid. Lever ikke i oldtiden lenger, vet dere, skal da søren meg ikke trenge å åpne munnen for å få gitt beskjeder til personen på andre siden av bordet!
Føler jeg kanskje gikk
I hvilken situasjon ville dere brukt denne oppfinnelsen?
(åhåhå, tror jeg skal gå videre med dette. Sikker på at det kan slå ann! Penger på meg!)
Pollen- festivalen 2010
Roskilde var hett, skittent, historisk og full av polen. Tror aldri jeg har kjent et slikt ubehag etter en dusj før, som idag! Ble altfor ren! Nå nyter jeg stillheten, den rene lufta og muligheten til å se rundt meg uten å måtte forvente å få svette og kjønnsorgan slengt i fjeset! Etter å ha tisset STÅENDE (mye kortere kø for de aller ekleste doene!) på hvert eneste dobesøk og vandret i støv fylt med tiss og øl i en uke, er jeg endelig hjemme, men HERREJERIMIN så bra det har vært! Tviler ikke et sekund på at jeg skal tilbake!
Nå drar jeg avsted til Felicias Sirkeltrening for kvinner for å fjerne resten av festivalen fra kroppen, blir deilig det tenker jeg!
Min første festival
Jeg var på vei inn i Sverige for litt kveldsshopping med ei venninne da telefonen ringte:
Kristine: Er du hjemme?
Inger-Johanne: Nei, jeg er på vei til Nordby?
Kristine: Åjaa, men jeg bare tenkte litt på det med kjøring ikveld..
Inger-Johanne: Ikveld?
Kristine: Ja..
Inger- Johanne: SKAL VI PÅ ROSKILDE IKVELD?
Kristine: ehhhh.Ja.
Inger-Johanne: TULLER DU? JEG HAR IKKE PAKKET, TRODDE DET VAR IMORGEN!
Ja, dere ser tegninga. Kvelden har vært superstress, men jeg er endelig ferdig, og KLAR. Brukte en time på å komme meg etter den telefonsamtalen, var ikke innstilt på festival enda i det hele tatt! Men nå, dere! -Nå er supersize-wasa og enorme mengder smørost kjøpt inn, og jeg drar om ti minutter!
Snakkes på mandag!
Trommevirvel
-for jenta som har blitt så heidundranes kunstnerisk av seg! Bare se hva jeg smelte sammen til pianolæreren min! Pappa sa alltid at jeg var kreativ, men DETTE tar kaka! Bildet var en gave fra bestevenn og meg, og vi skrev begge tidenes gråtekort, hvor vi skrøt dette supertalentet av en pianolærer opp i skyene. Han er virkelig noe for seg selv, det sier jeg dere!
Klasseavslutningen var en av de bedre sammenkomstene jeg har fått være en del av, og da kvelden var omme gråt jeg som en..hva er det som gråter mye?.. ku. Var ikke hjemme før klokken slo tre null null, og allerede klokken fire bar det avsted til Danmark med korpset jeg ikke lenger er en del av. Man må liksom gi slipp på alt i disse avgangstider! Holder ikke å avslutte tretten års skolegang, må søren meg begynne et helt på nytt også! Et ordentlig slit, er det, men mest av alt fryd og gammen og spenning og LIV.
Ellers kan jeg fortelle at tåa mi har slått seg vrang, og den sender smerte opp langs foten min. Den oppfører seg bare normalt når jeg jogger, hvilket jeg tviler på vil hjelpe noe særlig. Selvom, håhåhåhå: HOLD DERE FAST
...
Jeg jogget i en hel time to dager på rad i Danmark! OG, igår og idag jogget jeg en halvtime. Tror jeg kan gjøre den til en vane. ...så sant den jævla tåa sammarbeider, naturligvis..
The last BBQ
Idag er dagen vi ikke har ventet på, men gruet oss til. Idag skal jeg holde talen som avslutter alt. Det er så merkelig at tretten års skolegang er over! Hvor skal jeg gjøre av meg nå, liksom? Er da ikke klar for livet utenfor enda, jeg! Forhåpentligvis lærer militæret meg dette. Blir litt av en overgang tenker jeg!
Har kjøretime heelt fram til avslutningen på skolen, og før det må jeg pakke til Danmarkstur. Jeg er trolig verdens tregeste i pakking, så får henge i!
Gratulerer, du har herved lest tidenes mest meningsløse innlegg.
Takk for meg.
Ny i samlingen
loool, neeida.
Meen.
Er den ikke fin? Jeg syns den er helt fantastisk, den mest unike veska jeg eier!
Kjøpte den i en second hand- butikk i Gøteborg.
Utrolig mye spennende og fint der! Fantogså en Levi's bukse der, så nå har jeg endelig fått laget en slik shorts jeg har ønsket meg i evigheter.
Blod, svette, og gledestårer
Herre, det virker som evigheter siden jeg satt her sist! Har opplevd utrolig mye de to siste dagene! Gøteborg herjet vilt med oss, for ikke å snakke om FØTTENE MINE. Vil jeg noen gang klare å gå uten intens smerte igjen? Smarte- Jørstad gikk nemlig med 7 cm ekstra på helen i hele går, og etter timer med trasking i flate sko idag er bena helt døde. Lærer aldri, selvom mamma ga meg blikket da hun så hvilke sko jeg hadde pakket med meg. Jaja, blir nok ikke siste gang jeg velger bort joggeskoa. -Dumdristig og jålete. Fysj.
Jeg tror for øvrig klassen har satt rekord i trikkekjøring! Da vi kom til Gøteborg brukte vi en hel time på en trikketur som egentlig skulle tatt femten minutter! Det samme gjorde vi midt på svarte natta. Jeg var så trøtt! Kjære vene, virket som vi aldri ville komme fram!
Alle disse nokså negative momentene har nå likevel vært med på gjøre turen UFORGLEMMELIG, og det har vært en helt fantastisk avslutning på noe jeg aldri vil skal ta slutt.
Har aldri ofret en tåre for tidligere klasser og medelever. Kommer ikke til å opprettholde den tradisjonen denne gangen.
OGSÅÅÅ, dere! Verdens beste blogger har bursdag idag! Gratulerer til supreste supre Supermarie som ikke er annet enn super! Gi henne vinger. <3<3
Byggmester Bobs
Jentene som kan grill! Har nettopp montert som noen helter! Seee så fin!
Snart kommer 3MUA på superfest med pølser, potatos og kjøtt! Imponerende at jeg har klart å samle hele gjengen. Det er virkelig utrolig hvor vanskelig det skal være å samle en klasse på ÅTTE elever. Men, jeg klarte det til slutt! Sikkert fordi jeg skal i garden. Respekt! (håhå, klarte det igjen!)
Imorgen bærer det avsted til Gøteborg med hele bølingen. Gleder meg som et lite barn! Vi skal på museum, shoppe og på jazzkonsert på kvelden! Kommer til å bli superbra.
Hvordan skal jeg klare å gi slipp på en klasse med SÅ mye godt i seg? Vi er liksom ikke en klasse. Vi er en familie. Ååå, og jeg er som en fugl som forlater redet.
Luv u.
L'art pour l'art
Hellø there snufselufser! Jeg ler, og jeg smiler og jeg er GLAD. Vet dere når jeg la meg i natt, eller? Aldri! Vet det, vet det.. helt sykt!
Sånn blir det, vet dere, når man har en bestevenn på et helt annet kontinent. Jæskla ubeleilig. Klokken halv syv var jeg så sulten at jeg laget frokost før jeg endelig fikk lagt meg. Fem minutter senere sto mamma opp for å dra på jobb.
Ellen fortalte meg om livet i good ol' Gravelbourg, og jeg tør påstå at alt er som vanlig, bortsett fra noen nye intriger, men HELLU, that's G-spot for ya.
Idag har jeg for det meste rullet meg i solen og hengt. Liker å henge. Er ikke så stressende, liksom.
Ellers har jeg startet på et mesterverk uten like, som min herskare av lesere snart skal få gleden av å se. Tror det kan bli fint, men skal innrømme jeg har mine tvil når jeg nå og da skotter bort på.....verket... Heldigvis er ikke dette noe jeg skal beholde selv! Tenkte å gi det bort til noen som ikke har hjerte til å kaste det. Ah, å være elsket kommer veldig godt med når man har et slikt kunstnerisk og kreativt sinn som bare vil ut ut ut!
Fløteliv
Herrejerimin, bindposene luktet sterkt idag! ÅH, noen ganger ellllsker jeg jobben min nonstop. Nå er det bare to dager igjen,,,trist.
Dere skal vite at livet som kommende gardist (akter å bruke den betegnelsen så OFTE som mulig. Når jeg er ferdig i tjenesten blir det selvfølgelig veteran, og jeg skal melde meg inn i Gardistforeningen, gå på møter og hilse høytidlig på guttane. Livet mitt blir bare fryd og gammen fra nå av!<3) er h-e-r-l-i-g. Til og med rydding er gøy! Rommet mitt ser for øyeblikket ut som en slagmark (høhø, militærord, vet dere), og det er en evig kamp mot gamle skolebøker og klær hver gang jeg vil nå sengen min.
Ellers, sånn bortsett fra å tenke på rydding, hører jeg på Harry Potter- lydbok og spiser jordbær med fløte. Og slik går no dagan!
Ahahah, og jeg lurer på hvor alle leserne mine har tatt veien? What a life..
NULL STRESS
Vet dere hva jeg nettopp leste? Om en som vil bli verdens tyngste kvinne. 453 kg vil hun veie, for da kommer hun i Guiness rekordbok. Vet dere hva mer? Hun traff mannen sin på et nettsted for folk som tenner på overvektige mennesker. OG VET DERE HVA MER? Hun livnærer seg på å bli filmet når hun spiser og går til bilen!
Rekk opp handa de som blir med på å dø litt nå.
Jeg satt oppe halve natten og så på Dawson's Creek. Serrriøst, jeg sluker alt så lenge det fins kjærlighet. Kjærlighet gjør blind, heter det vel, og jeg regner med det er derfor jeg har klart å komme meg gjennom hele to sesonger av den serien. Nå skal jeg snart fortsette med Everwood, tror jeg skal klare å sluke den også. AH, LIVET SOM KOMMENDE GARDIST ER HERLIG. Kun ting å se fram til, og masser av tid til å døse<3 Og jogge da selvfølgelig (ehehe), men ikke idag. Idag regner det (ehehe).
Snakker om garden: Michael og jeg hadde en fin samtale for noen uker siden.
Her satt jeg altså og skrev side opp og side ned om at det absolutt ikke er unormalt at jenter drar i millitæret, også får jeg DETTE tilbake? lol:(
Har forresten laget et fantastisk album på facebook med navnet Fat Inger walkin'. Jeg har ikke før nå vært klar over hvor mye jeg la på meg i Canada, og jeg lo så jeg gråt da jeg tittet gjennom bildemappene her om dagen. MÅTTE jo lage et album på fejs. MÅTTE.
Hei, jeg er vill
Jeg er ferdig, jeg er klar, jeg er alene, jeg er uoffesielt voksen,,, men mest av alt er jeg FRI. FRIFRIFRIFRIFRI. Igår hadde jeg min siste eksamen. For øvrig min verste eksamen også. Får ANGST av å spille piano for andre. Da hjelper det faktum at det er en sensor (..som også er pianolærer på operahøyskolen..!!!!) som sitter og VURDERER meg heller lite. Jeg døde..nesten. Men nå, dere, nå lever jeg i beste velgående, og jeg er FRIFRIFRI.
De to siste ukene har vært superstess. Muntlig- og praktisk eksamen rett etter hverandre tar på! Jeg har til og med unngått rommet, og campet enten i stua eller på pianorommet. Må ha litt spenning i alt dette, vets. SÅ: DAMDARADAMDADAM:
Og jammen tror jeg sofaen hjalp meg! Fikk absolutt levlige karakterer på begge eksamenene. Seriøst, eksamENENE? Usikker..
Cry me a river
Alle barna slapp historie muntlig fordi sensor streika, bortsett fra Inger-Johanne,- hun kom opp i norsk. Joy to the world og cry me a river, nå tror jeg verden går under! Sitter her som et gedigent spørsmålstegn og aner ikke hva jeg skal gjøre!
"Vis og forklar utviklingen av modernismen gjennom sentrale forfattere og tekster fra ca. 1890 fram til ca.1970." Hjelp tas imot med takk og godteri! Vet rett og slett ikke om jeg er smart nok for dette.. Hjelper jo strengt talt heller lite når folk rundt meg reagerer med følgende utsagn: "ÅÅÅ, jammen det var jo en grei oppgave". Kyss mæ bak, jeg er like lost som Erlend Bratland (ha........ha.ha).
//moi
Pianolærer'n min er tøffere enn pianolærer'n din
Vet dere hva? Pianolæreren min kan lese personer utifra hvordan de spiller. Hvor fantastisk er vel ikke det? En sånn en vil jeg bli!
En post av digresjoner
Sykt at det er et helt år siden graduation! Er fristet til å si det er litt trist, men kan likekegodt la være. Slike triste innlegg hører den tiden til, og jeg vet jo strengt talt at jeg har det bedre den dag idag.
Likevel er det klart jeg savner menneskene, og jeg skulle gjerne gått tilbake og gjort ting annerledes. Slike ønsker har jeg dog lært meg at er ganske bortkastet, og noe av det verste som fins må jo være folk som syter over ytterst unødvendige.
Gi en varm velkomst til tidenes digresjon:
Melodi Grand Prix for eksempel. Hvorfor GIDDER man å bruke krefter på å hate det? Blir helt slapp når jeg leser side opp og side ned om hvor flaut og dårlig det er.
Får se på noe annet da, vet du..
Du tenker kanskje at jeg ikke er no bedre sjææl, som faktisk blogger om det, men jeg prøver nå bare å bringe fram mitt budskap.
Make music, not war, liksom..
ÅÅ, mine innlegg er alltid så fantastisk sammensatte. Her går det i alt fra Canada til MGP! Digreson burde bloggen min hett.
digresjon.net?
ÅÅ, hvor jeg drømmer om en ny blogg :-)
Korps
Etter korpsoppdrag på torsdag ble jeg oppringt av dirigenten til byens andre korps. Kan tro jeg lo godt da han bønnfalte meg om å dirigere korpset hans på kretsstevne i Fredrikstad! Hahahah (ler fortsatt).
Hjernen min har altså ikke vært innstilt på noe annet enn direksjon de siste dagene, og da det endelig var over hadde jeg et enormt korps marsjerende inni hodet mitt på fulltid. Gammel Jegermarsj med tubasolo på repeat er absolutt ikke noe jeg higer etter.
Ingen dirigent uten dirigentveska.
Noe av det beste jeg vet med slike stevner er når alle korpsene samles for fellesnummer! ÅHHH, da blir jeg varm inni meg! Også avsluttet de med Ja, vil elsker! Eer det rart jeg kjente tårene presse på? Uniform og kjærlighet<3
Jeg bare: Herregud, jeg STÅR på lekeplassen Supermarie<3<3 blogget om for en uke siden! SYKT.
ÅÅ, drillpikene og tamburen i Kråkerøy skolekorps hadde de fineste uniformene jeg noen gang har sett!
Hei
Si hei til jenta som kan bil! Jaada, besto teoriprøva idag, no big deal.
Krever creds
AHH, jeg dævver så utrolig positivt av mæsjæl (og dævver for øvrig makabert negativt om jeg må lese mer om Ida Wulffs sladredrama!), seee på jenta si a! Ble rammet av et enormt behov for orden igår, og nå kan jeg ikke tenke på annet enn å sortere papir! VIL ikke gjøre noe annet heller, kunne fortsatt å rydde for alltid<3!
Dessuten er dette helt fantastisk snilt av meg, for min søster kommer til å ha SÅ stor hjelp av at jeg har lagt alle prøver og notater fint sortert i disse permene. Nå sitter jeg og lurer på hvordan hun kan takke meg nok (da hun mest sannsynlig ikke vil ofre denne tanken ett sekund..), for en slik storesøster som meg fortjener virkelig en eller annen form for oppmerksomhet! Er ikke det grann forfjamset over at hun elsker meg så høyt som hun gjør!
Elsker du meg også?
Pianonash = heaven
Det er helt fantastisk komisk at jeg har gått gjennom to år med piano som hovedinstrument, og gruet meg så mye hver tirsdag at dagen har blitt ødelagt(!) bare på grunn av den ene pianotimen! Igår var det igjen en slik dag, og jeg klarte ikke å glede meg over noe som helst før timer var over.
Å spille piano er litt som å jogge, det føles heelt jævlig når du holder på, men etterpå er alt himmel<3<3
Så på en måte kan man vel si at jeg liker piano. I hver fall nashet...
Brukte litt tid på å lese gjennom noen blogginnlegg fra tiden i Canada igår. Skrev faktisk mye mer på den tiden, enn jeg har trodd! Noen innlegg virker litt desperate, og jeg får litt assossiasjoner til min søsters blogg, men leter man godt fins det faktisk noen gode tekster også.. Let godt..veldig godt.
Er du interessert kan du finne innlegg fra Canada i arkivet: januar- juli 09!
Jeg trengte faktisk den boka.....
SJUKT at jeg skal ha eksamen imorgen. Tenkte liksom ikke noe særlig over det før jeg så Kristines ENORME stabel med sitat -og ordbøker. Det var da jeg forsto at en tur ned til byens bibliotek var et faktum. Følte ikke at jeg kunne fullføre en norskeksamen uten Den store sitatordboka.
Jeg kom meg ned til byen, ilte fra reol til reol, og fant.... ANETTE. Og vet dere hva? HUN HOLDT DEN STORE SITATORDBOKA! OG VET DERE HVA MER?! HUN VISSTE AT JEG VAR DER FOR Å FINNE DEN, OG NÅ STO HUN DER OG INFORMERTE MEG OM SITUASJONEN, "Jeg tok Den store sitatordboka", sa hun, før hun fant veien ut.
Best for henne.
Så nå sitter jeg her, med en ufyselig stor bunke av ubrukelige sitatbøker..og en rimeordbok(?!)..
For you, Anette. Ugle.
My cup of tea
To ting jeg virkelig skulle ønske jeg likte er salat og te! Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å lage et menneske med en så liten sans for sunne matvarer!
Hva er din yndlingste?
Jeg gir meg ikke før jeg har funnet den rette.
This is perfection I
//stockholmstreetstyle
uff så fin<3
Fant endelig denne jakken(parkasen/genseren/uteplaggetet/jakkegenseren/greia) på UFF!
Si du elsker den like mye som meg!
Hvis ikke er du bare missunnelig.
Når alt kommer til alt
Når alt kommer til alt er jeg alene her i livet
Og alt jeg lever etter er borte
Jeg er verdens sterkeste
, men det vet ingen
Bare jeg
alene
Hurpe
Man får utrolig lite respekt ikledd russebukser. Det virker som barn tror de kan gjøre hva som helst mot deg og voksne sender deg skulende blikk. Dessverre har de all grunn til å gjøre akkurat det, for noen ungdom (i Halden: de fleste russ) innbiller seg at russentiden tillater absolutt alt. Det er skremmenede mange på min alder som later til å mist absolutt all sosial intelligens når russebuksene tas på. Jeg er ikke en av dem, ærlig talt.. men, for de fleste er russ russ, uansett, og så lenge man har på disse buksene, blir man stemplet som et selvopptatt og uintelligent menneske som har samme mål i livet som det Paradise- deltakerne har for oppholdet på hotellet; sex og festing.
Igår opplevde jeg noe beyond frekt! Jeg var på vei, gående, ned til byen. Plutselig ser jeg to gutter komme løpende mot meg blåsende på noen 17.mai- tuter. Jeg lo litt for meg selv, og tenkte at nå var det igjen duket for russekortutdeling.
TUUUUUUUUUUUUUT TUT TUUUUUT
"Få russekort"
"Om dere spør pent."
"Kan jeg få et russekort?"
Jeg åpnet lomma foran på buksa og ga den ene gutten ett. Da jeg var på vei til å ta opp ett til, til den andre gutten, puttet han hånda nedi lomma mi(!) og tok ALLE russekortene mine! Jeg grep hånda hans og ba han strengt om å slippe. Jeg visste at sammen med kortene lå busskortet mitt, og han hadde klart å rive opp alt i lomma. Han kom seg løs og løp vekk.
Jeg ropte at de hadde busskortet mitt, og med overtalelse av gutt1 kom han tilbake med kortbunken. Busskortet var ikke der, men han sverget på at han ikke hadde fler. Jeg tok kortene ut av hånda hans og svarte lett "OK". Da. DA DERE, presterte den lille djevelen av en nordmann å spørre om han ikke skulle få beholde et eneste ett?
øh..
Guttene sto på avstand og fulgte med da jeg febrilsk lette etter busskortet. Etter en stund kom gutt1 gående, med hånda på skuldra til djevelungen, og fortalte at han hadde ransøkt kammeraten og at han virkelig ikke hadde busskortet. To sekunder senere fant jeg kortet på bakken der djevelungen hadde utført sin første kriminelle handling.
Etter å ha gitt dem begge en moralpreken om hvordan man ikke behandler andre mennesker, snudde jeg ryggen til og gikk noen meter før jeg fikk slengt et avsluttende "Hurpe" etter meg.
Pøbler!
Give me strength
..til å spare penger. Og for Guds skyld; ikke kjøpe noe på Gina Tricot!
Sistnevnte trenger jeg for øvrig ikke noe ekstra styrke for å gjennomføre. De siste gangene jeg har satt mine føtter i den butikken har jeg blitt uvell, og løpt ut igjen. Blir rett og slett kvalm av å se alle de klærne som alle kjøper og som alle fortsetter å kjøpe etter de vet at alle har dem. PINE.
Jeg blir så utrolig inspirert av Elise til å ville invistere i noen tidløse plagg. Designere lager ofte klær som kan brukes livet ut, uten at de går av moten.
I sommerferien skal jeg til London igjen, kanskje jeg får med meg noen skatter derfra?
Nå er det bare å jobbe på de få månedene jeg har igjen med vaskejobb(<33), og ikke la de eimende bindposene og de gulflekkede dosetene knekke meg.
I pretty much love it.
Gårsdagen går inn i historiebøkene
Gårsdagen vil gå inn i historiebøkene (en av mine egne, vel å merke) for å være den mest innholdsrike dagen så langt i mitt liv.
Jeg spilt alle instrumenter jeg kan, jeg var innom samtlige humør, og fant meg selv i utallige situasjoner og steder!
Årsaken til mitt fravær de siste dagene fant for øvrig sted et sted midt i denne historiske dagen. Jeg befant meg ganske så plutselig på prøvespill for Hans Majestet Kongens Garde, og de siste ukene har gått med til intens øving!
Senere på dagen mener jeg ganske bestemt at jeg så Mette Marit i en klesbutikk, for øvrig rett etter jeg hadde kjøpt en helt fantastisk bukse som jeg trolig ikke får brukt på sytten dager. For; igår var det også duket for russedåp, og jeg var vel strengt nødt til å bli med på feiringen. Dette rett etter jeg hadde fått høre at et nært familiemedlem var på vei til syk hus grunnet trolig hjerteinnfarkt..
Nevnte jeg at før jeg satt meg på toget til Oslo klokken 0900 hadde jeg pianotentamen? Nei, nettopp.. Gårsdagen går definitivt inn i mine historiebøker.
Fant forresten to superfine bukser igår, og jeg vil bruke de NÅÅÅ. yeyey for russetiiid..lol(likere litt da:)))
Fra H&M og Zara
Imorgen blir det togtur med Therese! Kanskje til Oslo?
Noen som har noen forslag til hva man kan gjøre i Oslo på en søndag? Noen butikker som er åpne, eller museer det er verdt å besøke?
og btw: Frreeeemaaaaad
.....
.........................
MARSJ
Jeg ble oppringt av en Løytnant idag
..tviler på at det skal være kapitalisert, men forbeholder meg retten til å gjøre det likevel da det er en slik en viktig tittel! Jeg vet du er enig.
Grunnet denne telefonsamtalen blir tiden ekstrem knapp de neste ukene, og jeg sier som min søster: Unnskyld såååå utrooooooolig mye om jeg ikke får blogget. Håper dere tilgir meg??<3 Nooen ganger MÅ bare andre ting komme foran bloggingen (ja, særlig), lover å komme tilbake så fort som mulig! <3<3<3
Hei tjollahopp liksom..
Slutt å være så ekkel
Hvilken idiot er det som har kastet en snuspose i krukka med sparepenger på rommet mitt?! At noen kan finne dette morsomt er rett og slett skremmende, og jeg kjente antydning til brekninger da jeg oppdaget det igår kveld. Noe så utrolig ekkelt! Det lille lyset med tro på menneskeheten Haikesentralen på VG-nett vekket i meg forsvinner gradvis jo mer jeg tenker på at noen jeg kjenner faktisk har gjort dette.
Venneligst meld deg snarest, får vondt i hodet av å vrenge hjernen på jakt etter den skyldige.
Nettopp.
Fredriksten Festing
Norge må ha den største graduation- feiringa i hele verden! Bare tenk hvor enormt det er! Vi kjøper masse klær, alle går i like bukser og det arrangeres gedigne treff rundt om i hele landet. Noen bruker faktisk hundretusner av kroner på disse sytten dagene vi går i vente. SYKT.
Jeg har verken bil eller buss, og regner ikke med å bruke altfor mye penger. Gøy kan man ha det uansett, og jeg startet morroa med tusenvis av andre russ på lørdag. Da var det Russekickoff på Fredriksten Festning, og det var g-ø-y.
Er jo umulig å ikke ha det gøy med gjengen over!
Jeg lurer for øvrig veldig på hva mine venner fra Canada (og andre mennesker rundt om i verden) tenker når de ser bilder og filmer fra feiringen vår. Et mylder av ungdom i snekkerbukser og selvdekorerte biler er vel ikke akkurat hverdagskost!
Windows Movie Maker og jeg laget en film fra helga. Endjåjj!
Take a look at me now
and laugh
- for idag har jeg feilet. Idag har jeg skuffet. Idag har jeg sløst. Idag har jeg furtet. Idag har jeg skult. Idag har jeg bannet. Idag har jeg tenkt. Idag har jeg grublet. Idag har jeg strøket.
Jævla teori..
..Hide of shame
Hvem trenger vel bil, liksååm..
Tut&kjør
Det er noe spesielt med norsk film som går mye dyper, og fester seg letter, enn Amerikanske film. Nå har jeg nettopp opplevd (dype ord trengs i dette tilfellet) De usynlige, og den var f-a-n-t-a-s-t-i-s-k. Hele filmen er jo et kunstverk! Måten den er satt sammen på, filmingen, fargene, og ikke minst musikken! Dessuten er det en film som får i hvert fall meg til å tenke. Og det er vel en bra ting? Jadaa, greit å tenke en gang i blandt..
I helgen er det tid for mitt livs siste marsjseminar med Halden Skolemusikkorps. Seminaret har alltid vært et av årets høydepunkter, og nå er det snart over, for min del. Veldig rart, litt trist, og kanskje litt deilig. Jeg hadde mitt korpshøydepunkt for tre år siden, nå begynner det å dabbe av litt. My time is up, liksom. I'm moving on.
Semniartet skaper i allefall stress! Etter skolen farer det rett til trening, videre til jobb, for så tut&kjør til en skole i Fredrikstad, hvor jeg skal tilbringe resten av helgen. What a life.
Har forresten funnet et fantastisk program på tredemøllen på Felicia. Hill jog<3 Lovin' it.
Sære oppmerksomhetsbehov
Jeg er så utrolig oppmerksomhetssyk noen ganger. Tror det henger sammen med den grusomme sjalusien jeg er innehaver av. Det er absolutt ikke noe jeg er stolt av; hvem vil vel gå rundt med en slik følelse hele tiden? Jeg er nok ikke et ekstremtilfelle, men så absolutt et tilfelle!
Ved skolestart slo lidelsen inn for fult, og jeg, hold dere fast, meldte meg som miljøansvarlig på skolen. Jeg mener, hvem i svarteste skauen søker oppmerksomhet på den måten?! Jeg dævver av mæsjæl. Erre mulig liksom..
Så, grunnet min iver etter populæritet sitter jeg snart i bilen til skolens vaktmester, på vei ned til byen for enda et skolemiljøutvalgmøte! Ikke bare er det evig pine å delta på møtene; bruker jo tuusen år på å uttale navnet, også!
Wish me luuuck:) (Quote: Orps<3)
Er det bare jeg som har jeg som har et slikt merkelig behov for oppmerksomhet?
Kesam, sa Sesam
Tuuudyfruudy oh ruudy. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg skal være så head over heels for sjokolade og potetgull når frukt og bær faktisk kan være like godt! Dessuten er sistnevnte både sunt og mettende.. hmms.. dumt at jeg ikke har tenkt på det før nå.. [ har jo aaaldri vært klar over at frukt er sunt?!:O ]
I kveld har kveldsmaten bestått av bringebær, jordbær, banan, og vanilje-kesam.
Er det noen som vet hvorfor kesam er så veldig populært for tiden? Jeg tenkte å prøve det ut, siden så mange bloggere sverger til det i disse dager. Smaker jo fortreffelig, men vanilje- yoghurt er jo likevel sunnere? Kanskje kesam metter mer..
Jeg fikk pakke i posten idag, fra Coverbrands.no. Gleder meg til å prøve!
Hey, don't hate the stomach
Hattedag for russen i dag. Såå kreativt. Har ikke vi et superkreativt russestyre, dere? "Be wild, put a hat on!"
Jadajada, helloo Miss Negative.
Hatten er spesiallaget for korpsentusiaster i grønt.
AHHHH, jeg vil ha mat!!!!! Men jeg er ikke sulten, så mine velutviklede hjerneceller har kommet fram til at jeg bør stå imot. Koselig av dem å tenke litt på resten av kroppen, også! Bare tenk hvor dumme magen og lårene vil føle seg når bikinisesongen setter inn! De vil jo møte veggen før jeg når vannkanten. It's hard being a stomach nowadays. Nei, best å holde seg unna [mat].. Aww, hjernecellene mine<<333<3 Lojalt gjort!
Hva tror du at jeg tror at jeg er?
Jeg er så heldig at jeg omgås av fantastiske og fargerike mennesker hver eneste dag. Jeg ønsker virkelig at jeg kunne fargelagt deres hverdag på samme måte som de gjør med min, men for tiden har jeg nok med å vedlikeholde mitt eget liv.
Jeg har falt tilbake i et dypt, dypt hull, og det er lenge siden jeg har vært her.. Jeg jobber på spreng for å komme meg opp igjen, og regner med at jeg er back on track ganske snart. Jeg kjenner gamet, og jeg vet hva som må til. Derfor holder jeg meg litt for meg selv for tiden, og jeg håper ingen av mine nærmeste tar seg nær av det.
You keep me alive, luvz.
Noen fargeklatter som lyste opp dagen min idag:
Ken kjøpte kjærlighet til aaalle sammen! God mann<3
Mari med rari og Frida med håret(lolsi)<33
Bra mann
Da det var MGP- finale i februar nærmest sto jeg i sofaen og jublet over hvor fantastiske A1 gutta er. Jeg satt med henda for ansiktet da stemmene skulle telles opp, og jeg forbannet alle sullikene som stemte fram The Dragentower. Ok, så sang ikke Ben superrent hele tiden, men de er jo så sjarmeeerende, og så kjekkeee, og så peeene. Dessuten er låta fengende!
Da Didrik Solli Tangen vant var MGP veldig ferdig for min del. Jaja, sa hodet mitt, han kommer neppe langt i den internasjonale finalen.
Om han når langt i finalen er vel fortsatt veldig usikkert, og jeg er faktisk ganske sikker på at Norge ville ha kommet bedre ut av det dersom vi hadde sendt A1 og deres låt inn i konkurransen. MGP- seerne er dessverre sånn; sceneshowet blir ofte satt øverst på listen.
Hadde denne konkurransen derimot handlet om talent, er det ikke tvil om hvem som ville vunnet! Holy macaroly, så utrolig flink den mannen er!
Seier eller ikke; vi kan i hvert fall være veldig stolt over deltakeren som representerer oss i år! Jeg er sikker på at han vil nå utrolig langt!
Noen formening om Didrik Solli Tangen? Jeg er i hvert fall mektig imponert over hva han har oppnådd.
Pooper, mamma. He likes it in the pooper!
Jeg har aldri egentlig bekymret meg no særlig for at mamma leser bloggen min. Vi har en ganske åpent forhold, min mor og jeg (hah..ha), dessuten tror jeg hun interesserer seg heller minimalt om det jeg skriver om. I dag forsto jeg derimot hvorfor det kan være grunn til bekymring: Helt uten forvarsel satt hun ovenfor meg og leste dette innlegget, og jeg fikk panikk. Det kunne jeg selvfølgelig ikke vise for henne, jeg har jo iiiiiiiiingenting å skjule...
Det gikk for øvrig greit.. helt til:
"Mr. Lehmann likes it in the.. hva står det der, da?"
Give it to me baby
aha aha..
Jeg pretty much elsker motedronningen.com, og jeg har aldri funnet en butikk hvor absolutt alt kunne passet i klesskapet mitt!
Jeg vil nesten ikke vise dere det jeg har mest lyst på engang, i frykt for at noen andre kjøper det! Jealous much? Yes, I think so.
De hvite skoene!<<3<3<33
Jeg fortalte aldri om mitt utvekslingsår
I det siste har jeg begynt å tenke over hvor mye jeg lot dere gå glipp av da jeg blogget fra Canada! Jeg ga dere aldri juicy detaljer!
Dere fikk aldri lese om alle meldingene jeg sendte med André. Hvordan vi aldri snakket på skolen, men kjente hverandre som gamle venner over telefon. Jeg skrev heller aldri om den siste kvelden jeg snakket med ham. Kvelden som førte til at jeg aldri, og da mener jeg aldri, fikk en melding fra ham igjen.
Jeg lot være å fortelle dere om det grusomme jeg gjorde mot Mike, og hvor fantastisk han var mot meg.
Historier fra diverse fester hadde dere nok hatt enorm glede av, og vertsfamilien min kunne jeg nok skrevet bok om! Bare tenk så morsomt dere ville hatt av å få skildringer av noen av de personlighetene jeg møtte; for ikke å snakke om hvilke syn ungdommen hadde på forskjellige saker. Skolelivet er ganske annerledes, og spiritdays var noe av det morsomste jeg opplevde.
Jeg hatet physics, og måtte flere ganger konfrontere vår skumle og høyt respekterte rektor. Hvilket jeg var relativt god på, for i Norge faller det naturlig for most people å være uhøflige.
Har dere forresten sett hvilke klær som er på moten over there? Vel, jeg skrev aldri om det.
Fatter dere hvor utrolig frustrerende det er at jeg aldri postet innlegg på innlegg om det livet jeg fikk smake på? Er det interesse for det, kan jeg selvfølgelig prøve å gjenskape noen av øyeblikkene, men det blir jo ikke helt det samme.
Fetshy
Hæææhæ, Mari er braa dame. Bare se hva hun har brodert inn i dette bilde! Dævveeer.
I kveld skal jeg igjen gi Halden en sjanse, og krysser fingrene for at dagen derpå ikke kommer før festen denne gangen. Foreløpig ser det lovende ut. TV'n er på, Playboy-Kendra danser over skjermen og Mari drar snart fram vannpipa.
omg, that's soo fetsh.
Hey, everything feels fine
Våg å våge
Det er noe med Sex and the City som skiller seg fra alle andre tv-serier. Det er en serie som virkelig fester seg på netthinnen, med inspirerende antrekk og uforglemmelige replikker. Klærne i de første sesongene faller vel strengt talt ikke i smak hos de fleste av dagens fashionistas (..amazing ordvalg..), men måten jentene bærer plaggene på er likevel helt fantastisk! En slik selvsikkerhet og selvstendighet burde alle kvinner ha.
Jeg blir ihverfall kjempemotivert til å våge. Carrie og jeg deler kanskje ikke alltid samme smak i klesveien, men jeg lærer mer og mer om min egen stil for hver episode jeg ser.
Hvem av Sex an the City- jente liker dere best?
Nææt
Jeg liker å ligge litt foran. Take yesterday for example; vi dro til byen i ellevetiden(etter et heidundranes vors med Yatzi, Sex and the city og Farris). Femten minutter senere var vi på vei hjem. Hvem trenger vel alkohol? Dagen derpå kom raskere enn forventet. Heldigvis kastet jeg ikke opp midt i mengden av russ10.
Hva jeg prøver å si er: Det ble aldri no fabiloso tur på byen; mageknipen tok meg før jeg i det hele tatt fikk sjansen til å vise legitimasjon.
Var for øvrig en fryd å se alle de rødkledde medmenneskene party it up igår kveld..
Nææææt.
Maha.
Takk for sist
og hei igjen..(?)
Siden forrige post har følgende hendt:
Jeg har hatt storslått overnattingsbesøk fra Son, på pianorommet, og datatastaturet lukter herved mann; og hva er det? Jo, det er bra.
Brunosten har endelig kommet i hus(<33)
Jeg har funnet en CD jeg, av uvisse årsaker, aldri har hørt på!
..og jeg har skammet meg over det.
Ellers har jeg sittet hjemme mens resten av gjengen har kost seg på by'n. Feelin the love, girls..
work it out
I GOT NOTHING TO SAY TO YOU.
be nice
Joda
Lykken er å finne hele Paradise Hotell Danmark på tv3.no.
Ulykken er å bli utrolig flau over hele greia. Er det språket som gjør det så utrolig pinlig? Neeeida.
joda
Jeg syns det er på tide å få svar fra forsvaret nå. Orker ikke vente lenger! Har på en måte begynt å tenke at jeg kommer til å få innkalling, for jeg har snakket med mange som er av samme oppfatning! Blir dessuten mer og mer sikker på at jeg kan passe perfekt i grønt! Jeg har vilja, liksoom.
Luvsthisbtw
Just mildly
Sitter på rommet og hører min søsters venninner snakker om linjefesten på torsdag. So yesterday, jenter, den snakket jeg om I GÅR.
Denne uka har gått i ett! Har som regel vært på farten fra åtte på morgenen til elleve på kvelden. Har sett mamma minimalt, og ikke hørt henne si stort annet enn "nå er klokka kvart på sju", når hun har vekket meg på morgenen. Bom Kræsj Bang er over for min del, fra nå av er jeg bare en vanlig publikummer på denne festivalen. Litt trist, og litt deilig, for: GOD, det ligger mye frustrasjon bak alt dette. I need a break, før jeg brått og brutalt faller tilbake til minidepresjonen jeg hadde før Canada-året.
Ferien skal jeg derfor bruke mye for meg selv, og jeg har store ambisjoner om å få trent mye. Endelig har snøen smeltet, og jeg tror sannelig jeg skal finne fram sykkelen igjen!
Movement. BKB Crescendo 2010.
Huff, hørte nettopp en innspilling fra da jeg sang på festivalåpningen. Det-var-mildly-awful. Traff jeg i det hele tatt en riktig tone?
Nå braker det løs!
Du vet du er med på noe stort og fantastisk når du må ta bussen til byen klokken åtte på morgenen for å blåse opp 1000 ballonger, på en lørdag!
Den siste uka har gått med til forberedelser til denne dagen, og uken som kommer.
Bom Kræsj Bang er en stor kulturfestival her i Halden, med masse konserter, forestillinger andre arrangementer. Om du bor i nærheten vil jeg absolutt anbefale deg å ta en tur!
Morsomt tror jeg nok likevel det er for musikk, dans, drama- linja som arrangerer det hele. I flere måneder har vi ordnet og fikset. Satt opp program, øveplaner, skaffet artister og sponsorer! Lord, vi har vært flinke!
Jeg håper på å få blogget litt i løpet av uka, vil så gjerne dele disse fantastiske opplevelsene med dere!
Nå må jeg løpe til bussen. Klima, sa kjerringa!
Please don't stamp on the ground
Pakka var ikke det jeg hadde håpet på, men russebukse fra russ.no er ikke så dumt det heller! Nå er det snart tid for å dekorere den litt, blir morsomt!
Jeg har fått skikkelig sansen for animal-fashion. Haha. Idag har jeg på meg t-skjorte med dyremønster; slangearmbånd; fuglering; og dyresmykke! Løv it.
Skoledagen er fullpakka og slitsom as usual. Til nå har jeg hatt kor, spilt litt piano og lest blogger. Tar på!
Har forresten stemt på russelåt også! ALT FOR AT STAMP ON THE GROUND IKKE VINNER!
Jeg er forelsket
Jeg er herved forelsket i Pacey (regner med at alle forstår hvem jeg snakker om)! Han er så fin<3 og så snill<33 og så utrolig morsom<333 for ikke å snakke om sjarmerende med verdens vakreste smil <33<3<3<33
Help me out here: Fins det gutter som de i Dawson's Creek der ute i Norges land? Jeg vet jeg fant (..jeg fant, jeg fant, sa Askeladden..) noe liknende i Canada, men det er liksom så kronglete å dra helt dit!
For min del har ikke jeg noe i mot at gutter ikke er heelt sånn som i alle de Amerikanske kjærlighetskomediene jeg ser alfor mye av. Holder med at èn av partene er super sensitive.
Nå skal jeg en rask tur på posthuset, fikk meldig om at jeg har fått pakke! Tror jeg vet hvor den kommer fra;
og jeg gleeder meg!
Travel uke
Wuuæææ, tørke!
De siste skoledagene har vært utrolig travle:
1.økt
2.økt
3.økt
4.økt
minus smiley-faces..og mest trolig uten alle de notene.
I tillegg til alt dette har jeg både spist og sjekket favorittblogger opptil flere ganger!
Noen ganger blir det rett og slett for mye.
Vi kom på 2.plass!
Igår var det duket for ØM for korps. Man, kan ikke høres mer nerd ut enn det; men kan ikke være så mye mer spennende heller! Jeg elsker ØM, og gleder meg like mye hver gang.
De fleste visste hvilket korps som ville kapre 1.plassen, så 2.plass er en mer enn nok seier! En verdig siste ØM for min del! Tenk at jeg bare har noen få måneder igjen som korpsmusikant!
My God, fikk høre noen superlol historier fra disse to.
Jeg prøvde forresten noe helt merkelig igår, - Tørka bringebær! Anbefales på ingen måte, dog det var morsomt å tygge på. ÅHH, det minner meg på at jeg snart må skrive om den fantastiske frokosten jeg spiser for tiden! Håhå, nå tenker jeg samtlige ble satt på pinebenken! ... .....
Nu er det tid
I tre måneder har jeg (les: mamma) betalt for medlemskap på Felicia, og hvor mange ganger har jeg trent der i løpen av den tiden? - ÈN! Helt utrolig at mamma gidder å fortsatt betale, men hun har vel kanskje et håp at dattera en gang skal få trent bort den Canada-magen, once and for all! Det har for øvrig jeg et inderlig stort håp om også; - and now may be the time for it to happen!
Et av problemene de siste månedene har vært snøen. Uheldigvis ligger lokalene ganske langt unna, så jeg er avhengig av en eller annen slags form for transport, og scooteren bruker jeg nødig når det blit hvitt ute.
Et annet har vært skole. Den skal jeg ikke legge for mye vekt på, men det er klart det er enklere å ta seg tid til å trene om man ikke føler man har noe annet man burde gjort isteden.
Nå har jeg endelig litt tid til overs; og veiene bør være isfrie om ikke så altfor lenge!
oh man, I'm gonna work those muscles.
Those were the days. Som dere ser ble outfit-posingen innøvd allerede i 9.klasse. Alltid vært forut for min tid!
(jobber forresten med bloggen, beklager fargerotet..)
Friluftsmenneske
Først vil jeg si: Supermarie <3<3<33 Forstår ikke hvor hun var da jeg skrev liste over favorittbloggere! Gleder meg til å lese om livet i militæret!
Huff, idag hørte jeg om mennesker på skolen som har fått innkalling. Jeg er ikke en av dem, og blir superstressa! Jeg er jo så glad i friluft, mosjon og vill natur! Dessuten ser jeg bra ut i grønt.
______________________________________________________________________________________
Jeg har bestilt ny russebukse i kveld. Fikk jo russeklærne for noen dager siden, men buksa var..lol.. Nå har jeg prøvd en venninnes bukse, og den passa; så bestilte rett og slett en ny. Skal bytte inn den jeg har liggende her i noe annet. Kanskje en hettejakke? Time will tell..evt show..
Var bøssebærer for Kreftforeningen idag. Utrolig bra at russen kan gjøre noe nyttig også! Det er så fint å se så mange ungdom engasjere seg! Jada, ungdom, gamledager blabla..Noen ganger lurer jeg på om det kun er mitt ytre som er nitten år. Min mentale alder nærmer seg vel nitti..
The list II: Paradise
For to år siden, da jeg febrilsk prøvde å bevise min modenhet, ville jeg nok vært sterk motstander av denne serien. Paradise Hotel er jo latterlig, jeg ser den, men; det trekker seere, inkludert meg.
I fjor fulgte jeg med fra Canada, over internett. I år sitter jeg benket foran tv-en hver eneste kveld, klar for nye intriger og fester! Dette blir bra, guttæær.
Jeg har jo helt glemt listen jeg skulle skrive hver uke. Har tenkt på den en gang i blandt, men har aldri funnet noe å listisere! Nå har tiden endelig kommet for å skrive en liste over mine favoritt Paradise-deltakere! Can't get harryer than that:)
Regner med at listen vil forandre seg med tiden, men i første omgang blir det førsteintrykket som gjelder!
Her er mine top 3!
Daniel får en sikker 1.plass! Tror han blir den nye Petter. Smart, og likt av de andre deltakerne. Dessuten er jo håret helt likt!
Ironisk nok virker Tine som en av de skarpeste jentene!
Haha, jeg døde litt av bildene jeg fant av Niklas på TV3s nettsider. Virker som en gløgg type det her da.. Dessuten vil jeg se some løøv mellom han og Tine!
..og ikke kommenter at Paradise er tragisk og at de som ser det bare vil se nakne kropper og sex.. Orker ikkee.
Egotrip
Jeg er for tiden i besittelse av en enorm skolearbeidmotivasjon, og går idag så langt som å droppe ballett og stretching. De to neste ukene er det Bom Kræsj Bang etterfulgt av påskeferie, hvilket vil si at jeg ikke får trippet rundt i mine rosa lærsokker før om fire uker igjen! So long ballet..
Idag er faktisk en utrolig bra dag, selvom jeg ser noe missfornøyd ut på bildene under. Skal værra litt fashion vet dere. Eller egotrip som min bestevenn så varmt foreslo. Hey, med blogg følger bilder! Uheldigvis er det som regel jeg som har kamera, og da må jeg jo spørre andre om de kan knipse av meg i blandt, også!
Har herved et nytt par yndligssko. De funker til alt, og kan brukes hele tiden! Skulle gjerne gått i mange av de andre høyhelte skoene mine også, men det funker rett og slett ikke på glattisen. På disse merkes knapt helen, fabiloso!
Armbåndet fant jeg i et fantastisk vintage-senter i Liverpool, take me back aaa!
Kjole: Super oldis, fra Vila, Sko: Bianco
My baby
Mamma er verdens beste (jajaja, klisjé, men hun er faktisk det). Det fins tusenvis av grunner til, en av dem er dette:
Yes, I love it very much, thank you.
Nå blir det Paradise og husholdningssaft! Glær mæ!
Dagens
Ah, det er så greit med enkle overskrifter! Ganske sikker på at de fleste vet hva de har i vente om de klikker seg inn på et innlegg med den tittelen.. Håper det sto til forventningene?
Her er dagens creeper:
Nå sitter jeg hos Anette, har sett på diverse tv-program. Så til og med en venn av meg på introen til Norske talenter! Da ble det jubel i stua, for å si det sååånn..
Nå er det Senkveld, og æ ler! " Jeg hater korps..jeg hater korps".
Snakker om sola.. I morgen er det korpsseminar. Det blir nok.. morsomt.
..may I say lol.
lol.
Dere har stor nytte av å få vite dette.
HVA SKJER med ansiktshår?! Tidligere i dag skulle jeg redigere et koselig bilde av Anette og meg, og hva oppdager jeg når jeg zoomer inn? - Superdun!
Holy facial hair,
som om ikke jeg har hektiske uker nok fra før, om jeg ikke må begynne å fjerne pels fra fjeset også!
Viser seg at det ikke bare er øynene og nesen jeg har arvet fra mah man.
Lord, tenk om jeg får måne.
Foto: Pappa (?!)
Prima ballerina
Nå løper jeg av sted til ballett og stretching! Gotta love it.
Russekluss
Igår ankom russeklærne skolen, og idag myldrer det av vandrende hettegensere og joggebukser med Norskeflagget. Jeg var fornøyd med alt bortsett fra ett, betydelig plagg: Russebuksa. Typpisk, nå må jeg til å styre med returnering og ekstra utgifter.
Som nevnt hadde jeg bursdag igår, og da klokken nærmet seg midnatt kom min søster endelig på at hun burde gi meg gave. Jeg fikk et utrolig vakkert og gjennomført gavekort. Akkurat sånn sko jeg ønsker meg!
Noen som vet om det fins et sted man kan dra og prøve/ kjøpe russeklær? Er så utrolig vanskelig å bestille over internett.
I did it myy way
Klokken er femti minutter mer enn den burde være. Jeg har jobbet for fult hele kvelden for å klare å bli ferdig med fordypningsemne før mappa stengte ved midnatt, men jeg feilet. Good thing at verden er så teknologisk av seg, og at det ikke er verre enn å sende oppgaven via mail isteden!
Det er merkelig hvor knyttet man blir til det man skriver om. Akkurat som særemne i Norsk, har jeg nå vanskelig for å gi slipp på Frank Sinatra. He's mah little baby now.
Om du er up for some Frankylove, kan du med fordel ta en titt her og her. Bare nevnær'e lissåm..
Tidligere i kveld fikk jeg tidenes overraskelse, og dagens beste bursdagspresang! Jeg ringte Kristine og snakket med henne om fordypningsemnet. Hun fortalte at hun nettopp hadde vært på trening, og ventet på at moren skulle hente henne.
Etter dette ringte jeg, som det masehue jeg er, to ganger med diverse spørsmål. Hun svarte tålmodig på alt.
Fem minutter senere sto hun sannelig og ringte på døra vår! Med sjokolade!
Sannelig godt jeg utsatte sukkerstoppen til imorgen, for jeg trengte den sjokoladen.
Frankyboy, my man, I love you, but you gotta let me go, man. -It's time to let me go.
Liverpool and fatness
Jeg elsker måten jeg framstiller meg selv på.
Ny måned, nye (blogg?)muligheter. Det er helt utrolig hvor mye jeg har å tenke på for tiden. Det verste er; jeg utsetter alt til siste liten. Så, nå sitter jeg her igjen, da, men fanget fult av skolearbeid og innleveringsfrister.
Vinterferien var helt fantastisk, og Therese og jeg hadde det superflott i Liverpool! Har mange bilder, men legger bare ut et fåtall, da det viser seg at jeg alltid ser merkelig tykk ut på bilder fra England(?). Jeg velger pessimistisk å tro at det ikke er kameaet sin feil, og er fra i morgen back on track med strengt kosthold.
- Skulle gjerne begynt idag, men føler det er megafeil at man ikke kan spise søtsaker på bursdagen sin!
Jeg er nemlig 19 år idag, og for første gang på mangfoldige år føles det deilig å bli ett år eldre. Atten lyder i mine ører som fjortiss.
(Penisbildet ble tatt i forrige uke, ville selvfølgelig aldri gjort noe slikt nå som jeg er eldre.)
Hva mener dere om saken? Attiss?
Han slo opp tre ganger før hun godtok det.
Jeg prøver febrilsk å puste manuelt. Det bobler sånn oppi hjernen min at jeg virkelig å konsentrere meg om å få oxygenet til å sirkulere ordentlig!
Canada byr stadig på nye irritasjonsmomenter; denne gangen handler det heldigvis ikke om meg. Dessverre føler jeg likevel en sterk trang til å ta sats og kaste meg over personen som nettopp sørget for mine pustevansker.
Historien i korte trekk: En av mine beste venner i Canada er gutten, Noé. Han var sammen med en jente i langsomlige tider. Hun var enkelt og greit a bitch. Endelig har Noé tatt motet til seg og slått opp med dette onde tilfellet av et kvinnemenneske.
Noés favorittband er Muse. Nå skal de snart ha konsert i Canada, og Noé fikk en billett av Erin til jul, rett før de gjorde det slutt. Hun har fortsatt billettene.
Idag så jeg dette når jeg logget meg inn på facebook:
Jeg har aldri møtt noe slikt før. She's a troll, that's what she is.
Ah, det hjalp å få det ut.
Ka farsken!
Det snør søren i meg sidelengs! Begynner å lure på om mitt ønske om å flytte Canada til Norge har blitt virkelighet, too bad at det ikke helt var været jeg hadde i tankene da jeg ønsket meg dette!
It's a storm out there, og vi kommer oss ingen vei.
Inneaktiviteter er helgens stikkord:
Idag skal det ryddes i klesskapet. Er det ikke utrolig at jeg kan si at jeg faktisk "nesten ikke har klær å gå med" når garderoben ser slik ut?! Skammer meg; både over rotet og mengden.
Nå skal det bort, orker ikke ha det sånn lenger. Det er rett og slett umulig å holde det ryddig når det er så mye skrot. Noe skal kastet, noe kan selges, og resten gir jeg bort. Blir spennende å se hvordan det ser ut når jeg er ferdig. Kanskje det ikke er forandring i det heletatt. Jeg er dessverre en samler, og har store problemer med å kvitte meg med ting: Igår slettet jeg 1494 meldinger på mobilen min. Har ikke hatt hjerte til å tømme innboksen før nå. Hadde rett og slett ikke noe valg denne gangen: minnet var så fult at jeg meldingene jeg sendte ikke kom lenger enn til utboksen. Sad times.
En sammenhengende tekst
Jeg er så frustrert, og jeg vet ikke hvorfor! SÅ UTROLIG FRUSTRERENDE!
Imorgen er det audition til Bom kræsj bang, en stor festival i Halden, og jeg føler det..driter seg. Trives jo så godt med å være forberedt, jeg.. hvilket for øyeblikket ikke er tilfellet for min del.
Fuckit, jeg har så mange følelser som vil ut, men jeg aner ikke hva de er her for, og det virker ikke som de kan veien heller. Someone give those feelings a GPS.
Og hey, hva foregikk her fr.2005?
That's it for today.
Årets must-have: Ridehjelm
For en uke! Har ikke gjort annet enn å stresse meg gjennom hver eneste dag. På mandag var det jobb og prøvelesing, på tirsdag var det jobb, kjøretime,ballett og stretching, og i dag har jeg vasket hos besteforeldre, trent og lest til prøve. Jeg har faktisk vært tvunget til å gå til skolen hver dag for å få lest nok til prøvene! Bruker rundt femti minutter på å gå, og er mye mer våken om jeg er i bevegelse!
Nå skal det blir utrolig deilig med ferie, dog jeg har en ti-siders fordypningsoppgave å levere om to uker.
Trives gjør jeg nå likevel, da, og ingenting, jeg sier (nesten) ingenting kan stoppe mitt humør!
Ligger litt etter på bildefronten. Har jo med meg kamera hvor enn jeg går; men det hjelper jo lite når jeg ikke engang har tid til å ta opp PC-en etter skoletid!
Mari har alt som skal til for å bli moteblogger. Hun handler vintage, handler mye og elsker å stå foran kamera..
Hun mente også at jeg, som moteblogger (den tittelen kan, men trenger ikke å, diskuteres..), burde gå med denne ridehjelmen. Too bad at mitt hode faktisk er på størrelse med en hests..
Ingen bytur uten et filosofisk cafébesøk.
LA OSS TA EN GO GAMMALDAGS FLOKE!
OL-åpningssermoni klokka tre i natt, hvem er med? Kjenner jeg gleder meg like mye til dette som jeg gjorde til valgvaken i høst! Jeg er ikke noe særlig sportsinteressert egentlig, men med årene (les: de to siste) har jeg forstått at OL er noe man må få med seg, samme hvor sportsgira man er!
Dessuten holdes lekene back home#2 i år, så en slik event vil jeg nødig gå glipp av!
For min del foretrekker jeg sommer-OL; ski på TV, og i praksis, er ikke helt min greie. Likevel skal jeg nok følge med så godt jeg kan. Er jo utrolig mye mer enn skisporten som blir representert! Nææ, gleder meg til de neste ukene, altså!
Jeg var forresten hos frisøren og klippet meg som W.A.Mozart forleden dag:
yeah, work that fake smile
btw
Oh holy fredag, nå er den her igjen. Jeg kom på skolen forberedt(neida..) på tre prøver, men endte opp med å få utsatt to av dem! Nå er det bare jobb og husvask igjen før helgen treffer meg miiidt i magen, og det blir d-e-i-l-i-g! Jeg har virkelig tro på denne helgen, har mange fine planer!
Nå er det bare litt over en uke til jeg endelig skal reise igjen! Denne gangen går turen til kjære Elise i Liverpool, og det blir så bra! Gleder meg til å få oppdatert klesskapet mitt, og endelig skal jeg skaffe meg noen ballett-sko! Før var det liksom greit å trippe rundt i tennissokker. No more, nå har til og med femtiåringene ordentlig danseutstyr. Kill me, btw.
I give u førsteklasse.
superlol
Jeg fikk endelig installert photoshop idag, og JEG DØR. Somebody give me lynkurs, nå! Orker ikke det greiene der, altfor mange knapper og duppeditter. Dessuten står alt det på Engelsk..
Etter to økter med produksjon (les: to økter med intens frustrasjon over stupidcupid FS,grr), kjørte Kristine (jippi for bestått oppkjøring, girlyy) en bunsj med jenter ned til Haldens second best vgs; Porsnes. Der, midt i gjengen av vrimlende allmennelever, startet vi kampen om å finne rom E104. Utdanningsmessesaken var igang, og jeg lærte.. ikke så mye nytt. Besøkte Forsvaret, og der fikk vi høre akkurat det samme som på sesjon. Spennende er det i alle fall hver gang!
Drivewoman.
lol
..og jeg sier som bare jeg kan; superlol.
lol ass
Lol ass, føler meg lame når jeg må redigere bildene på picnik.com.
Mange av mine kjente og kjære har den siste tiden vært vitne til noen nye ord i mitt vokabulær. Huff, jeg beklager dette på det sterkeste; av alle ord er "lol" og "ass" det siste jeg trodde jeg ville tatt i bruk, but I was wrong. Skal for øvrig sies at ordene brukes svært ironisk, og jeg legger absolutt ingenting annet enn jøn (enda et nytt ord..) i det.
Sorry, ass. Lol, måtte bare.
Jeg har oppdatert iPoden min i kveld, så nå har jeg tre nye tracks; Bibelen1, Bibelen2 og Bibelen3. Apropos å føle seg lame: Ingenting er bedre enn å sitte å lese ti sider om Bibelen inn i datakjermen!
Skal på Kaizers imorgen, og håper på tid til å få hørt litt på min hjemmesnekrede lydbok på reisen! Blir vorspiel det, tenker jeg!
Kjoletopp:Cubus, duppeditter:Canada
Desperat much?
Jeg har ikke mange lesere, ofte er ikke tallet tosifret engang! Klart dette bryr meg litt, men det stopper meg ikke fra å blogge. Jeg elsker å blogge, og det har blitt en del av hverdagen min.
Ofte kommer jeg over innlegg der bloggeren forteller hvordan man kan få flere lesere, og jeg skal ærlig innrømme at jeg skummer igjennom disse postene en gang i blant, jeg også.
De lærer meg for øvrig sjelden noe nytt, for alle tipsene handler om det samme;
Kommenter på andre blogger.
Detter er i utgangspunktet et veldig godt tips, det er klart andre vil besøke bloggen din om du har skrevet en god kommentar.
Før, i gamlebloggedager (ja, jeg har faktisk vært i gamet lenge nok til å kunne mimre om slike tider), funket dette veldig bra. Bloggere kommenterte på bloggen min, og viste at de var genuint interesserte i det jeg skrev om. Det samme gjorde jeg på andre blogger, noe jeg for øvrig fortsatt gjør dersom jeg har noe vettugt å si.
I går skrev jeg et innlegg jeg kalte "Jeg har fått meg jobb!". Da jeg sjekket bloggen ti minutter etter innlegget var postet, hadde jeg hele seks nye kommentarer! Alt var reklame for andre blogger. 
You got it all wrong, peeps. Kommentarer som dette gir, i hvert fall meg, et inntrykk av desperasjon og egoisme. Desperasjon over å å få et høyt lesertall. Egoisme fordi kommentaren "Gratulerer" ikke handlet om meg, men om at jeg skulle klikke på linken under.
Noen andre som har meninger om denne nye greia med å slenge rundt seg med kommentarer? Jeg vet i hver fall at sjansen er større for at bloggen blir besøkt dersom kommentaren viser at innlegget virkelig er lest.
Jeg har fått meg jobb!
Forrige uke fikk jeg jobb. Endelig! Siden første videregående har jeg labbet rundt, fra butikk til butikk, bedrift til bedrift, og spurt pent om de trenger ekstrahjelp. Svaret har alltid vært "Å neeei, dessverre, nå ansatte jeg nettopp en ny! Huff da, jaja, lykke til, da!", merkelig det der.
Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i en veske- eller skobutikk! Av all verdens materialistiske ting interesserer disse to tingene meg mest. Jeg vet hvor mye jeg kunne bidratt med i disse butikkene. Jeg ville hatt all kunnskap om produktene jeg solgte, og verdens største smil om munnen. Jeg ville kommet på jobb i flotte antrekk, men høyhelte sko og elegante kjoler. Håret ville vært satt opp på en svært voksen og fin måte, slik at ingen ville tvile på at jeg kan sakene mine. Butikken jeg jobbet i ville blitt it-butikken, rett og slett fordi de ansatte der hadde peiling og så seriøse og interesserte ut. Jeg ville aldri i verden kommet på jobb i noe upassende; joggebukse ville aldri forekommet.
Når jeg får drive med noe jeg elsker er inspirasjoen nemlig på topp, og klesveien ville vært deretter.
Ja, veske- eller skobutikk ville vært den ultimate arbeidsplassen for meg.
Så, nå jobber jeg som renholdsarbeider på en medisinfabrikk; hårnett, hvit t-skjorte, blåkläderbukse stappet ned i hvite sokker og sorte,tykksålede sandaler.
THE LIST, I
Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på evigheter. Det er det selvfølgelig grunner til, for noen ting bør man ikke gjøre for ofte, på en blogg altså.
Nå er det altså to år siden sist, og da er det vel greit å oppdatere listen med blogger jeg leser, tenker jeg.
Top 3
Ulrikke Lund
Den første og siste bloggen jeg sjekker hver dag. Ho er bra, rett og slett.
Living doll
Har nettopp oppdaget denne bloggen, men vet hun har vært i vinden (haha) lenge. Elsker både stilen og den morsomme skrivemåten hennes.
Vanilla scented
Fantastisk stil og et enormt talent!
Leser selvfølgelig andre blogger også, men ikke like fast.
I flere måneder har jeg tenkt på å en gang i uken skrive en slik liste. Planen idag var å ha top5, men.. slik ble det ikke.
Huj og hej
Heisann på deresann! Dagen startet med en forfriskende skitur med min søster, noe som jeg er sikker på aldri vil skje igjen!
Et syn tror jeg likevel det var, for verken Emilie eller jeg er født med ski på beina (eller med en PC på fanget).
En film med Emilie i fokus kommer muligens later on. Heldigvis var det jeg som filmet, og Emilie som fikk dokumentert hvert eneste fall og de tunge timinuttene som det tok å komme seg opp igjen.
Nå har jeg egentlig ikke annet valg enn å sette igang med litt skolearbeid. Uken som ligger foran meg er stappet med jobb og skole, så her er det bare å henge i!
Ha en strålende søndag, og ta en tur ut i solskinnet!
Emilie og meg på en god sommerdag.
Det e min dag idag
Herregud, for en herlig daag.
Åge Aleksandersen slår aldri feil, vet dere.
Idag har jeg tenkt at skal bli en strålende dag, og det har jeg tro på at jeg skal klare å fikse helt fint! Om få minutter skal jeg ta bena fatt og gå til byen, hvilket vil ta meg rundt èn time. Tenk så god samvittighet jeg vil ha resten av dagen! For ikke å snakke om etter skituren jeg på mirakuløst vis har klart å få min søster med på! Etter mye overtalelse fra meg og mor ble hun endelig med dersom hun fikk 100 kroner og slapp å støvsuge førsteetasje! Ja, her i huset må man ut med penger for å få minstemann til å bevege på seg.
Her skal dere få et fresht bilde av meg tatt for ti minutter siden. Tror det skal bli bra for de trøtte øynene å komme seg ut litt!
I byen håper jeg biblioteket er åpent, for jeg må få lånt en bok om Frank Sinatra! Om to uker skal det nemlig leveres en ti-siders oppgave om ham i et av musikkfagene på skolen. Fikk endelig levert norsk særemne, minutter før vi fikk vite at vi skulle gjøre et til!
Om å være populær
Det er tydelig at bandet vårt, The Pastels, allerede har dratt på seg en enorm popularitet. Flere store butikkjeder har valgt å spille (artig vanlg av ord) på vårt navn for å tiltrekke seg kunder i år, noe som er svært forstålig, da kjendiser selger; det vet vi alle.
I dag dukket denne mailen opp i innboksen, noe jeg selvfølgelig setter pris på. Som frontfigur og låtskriver i bandet vil jeg ta meg retten til å gi litt ekstra oppmerksomhet til Nelly; en god butikk som helt sikkert blir glad for litt reklame fra en såpass annerkjent musiker.
Mah band
King, always
So, I'm happy. I really am. I love my friends, I love my town and I love life. A lot of things could be better, but it's okey, for now.
All I need now is to get a letter that tells me if I'm going into the army next year or not. I will be so extremely dissapointed if I don't get excepted, so I better get a positive answer!
Right now I need a long walk, so that's what I'm gonna do; go outside and walk till I don't need it anymore. I wanna go to the church to see my dad's grave, I haven't done that in a really long time. I need to talk to him, no matter how creepy it may sound.
There's just so much that I wish I could ask him, and there are so many parts of his life that I know absolutely nothing about.
I never thought I would be the kid who lost her dad. I've never felt like one of those. At the same time it feels so natural just to live with my mom and my sister. I'm used to it now, and sometimes it scares me how easy it is; Like I don't even remember how it was having him here.
I sure miss him though, and he helps me getting through, and smile, every day. He's my strength, and I love him to death.
My sister wants a treadmill
Omg, my sister wants to buy a treadmill. Kill me! We have this amazing nature going on outside, and she wants a treadmill?!
I'm dying, seriously.
Ballet started up again today. Finally! I love being able to dance with people on my level, and hanging out with my dance budd, Ida. She makes me look extremely bad, thought, but that's the price I have to pay, I guess!
I also joined another class; stretching, and I have a goood feeling about this, people! A goood feeling.
This is what I found when I cheched Ellens facebook profile today. I literally started shouting "YES. YES!!!" at the screen. Whitch by the way meant that YES, THAT IS A GREAT IDEA.
Get your ass over here, Propellen!
Samid Ædnan!
Fireflies
Photo: Inger-Johanne Jørstad
So far, so great!
Boy, last night was great. I had so much fun! Therese had a birthday party, and it was so nice. I even got to teach my class mates how to play tipsy cups; made my night, haha!
Today I'm tired and.. tired. Hopefully I get to do some homework later, 'cause I have a pretty busy schedule next week! - Homework, piano, driving, essay and something something.
Talking 'bout driving: my uncle is picking me up in 15 minutes! My plan is to have my licence when Ellen comes to visit this summer! So far, so good.
Next year, the rest of my life
Today has been a wonderful day, and I've learned a lot. Not quite sure what I've learned, but I can feeel that there's something new and useful up there!
Grade 13ers(yupyup, -ers!), from all over the place went to this huge thing where schools and universities from, again; all over the place, had stands and stuff. Wow, I can feel my English is going down the road right now, but I'm sure you understand most of it. It's ok to be confused once in a while, doon't worry!
I already know what I wanna do after high school, but I haven't decided what school I wanna go to, yet (or if I wanna do something else before I start school again..).
On the 28th I'll probably know for sure what will happen next year, and I can't wait to get that day over with!
What do you think? Is this what Mari should dedicate her life to?
Eating soap-tasting mushrooms. Way better than it sounds like!
Some of the brochures I brought home with me!
Wednesday, I'm in love
We normally get the same music as America at the same time as they get it, but for some reason I never hear it before I go to Canada.
When I went there last Christmas I found a lot of new songs, artists and bands, and my new favorite is Owl City!
There's so much to love about that group; their music, their name, their image. I feel like I can use the song for absoulutely anything.
Feel-good-music nr1.
and, they're good live as well! Cheeeck it out.
Changes?
A lot of things are happening in my life right now. Some good and some not so good. I have a lot I wanna tell you about, but I'll have to wait till I'm more sure of everything.
Well, I can say that I've made some changes in my plans for next year. Huge changes actually, kinda a whole different direction! Still, I don't want to say too much before I know it will work out (or before I'm sure that's what I really wanna do!).
So, what else? Well, I've written a new song, 'bout the usual love-thingy, but I kinda like it. It's not too sticky (and that's probably one of the words that only sounds right in Norwegian! Haha)..
This week I wish for two things:
Self control and true friendship.
Jello legs
Dancing is a sport. Don't even try to say against it.
The first time I went to ballet class I thought it wouldn't be too hard, you know, since it was the first class and all; but I'm telling you: I could hardly walk to the car when my mom came and got me after that one hour.
Some weeks ago we got a new dance teacher at school. Today she had my class (only the music students) in phys ed, and HOLY CALORIES; My legs still feel like jello!
Yeah, I know, my paint illustrations are off the hook.
Why do all good things come to an end?
This day may be a happyday for some of us, but for some other people,like the Jørstad-family, it's a though day filled with tears and good byes. We had to say good bye to something that's been in my life since I was born; something that has been with my mom and dad through their whole marriage.
Decemeber 23rd our beloved stove stoped working, and we had to realize that our time together was over; it's time to move on.
Tonight a new shiny and modern stove arrived and I'm sure we'll make new, unforgettable memories with that one too.
I will always keep the good times we've had close to my heart;
The first time I made a pizza, all the noodles, and the coffee you've let my mom be able to enjoy every night.
It's been a pleasure having you in my life!
UP & GO
I think it's time to get this blog up & go again. Hopefully I find enough to write about, 'cause I really wanna continue doing this. Bloging has become a part of my life,- almost of who I am.
I'm gonna try to write most of it in English, 'cause that'll help me and my language-skills alot. You'll probably feel like hurting yourself (or me) after you've read all of my spelling errors, but try turning it into something good instead; correct me, and help me improve!
Today is a happy day. Not for me, 'cause I have an exam tomorrow.
For Mario, on the other hand, it should be a great day filled with joy and happyness. Why, you may ask. Oh, I'll tell you why; He's turning 17 today!
Wow, that was lame, haha.
Well, Happy Birthday, Mario!
Videoblogg: My life in Gravelbourg, Season 2, Ep1
Jeg er endelig tilbake i Gravelbourg, og skal tilbrinke new years her. Denne vlogen ble laget for et par dager siden, men det tok evigheter aa laste den opp. Derfor velger jeg aa overse den lille redigeringsfeilen midt inni der(et klipp som kommer litt mollplassert..), for jeg vil helst ha lastet opp videoen foer det nye aaret kommer!
Her i Canada er det fortsatt formiddag, men jeg vet at situasjonen er litt annerledes back in the good old country. Have fun!
Let's do it the old way, Paperblog.
Now bring us some figgy pudding!
It's christmastime, and on wednesday the graduates (also know as RUSS) dressed up christmasy!
Dress to impress!
Videoblogg: Two days, two minutes
Chewing gum, anyone?
Heitjollahoppsann!
Som den Vingle-Petter jeg er har jeg gått fram og tilbake i evigheter før jeg endelig besluttet å skrive et innlegg.
For en time siden hentet mamma og jeg en ganske grei haug med pakker på posten. To av pakkene innehold kosedresser til min søster og meg, og førstnevnte hoppet rundt og opp og ned av begeistring. Jeg, derimot, blir nødt til å sende tilbake min, da størrelsen var litt i største laget. Der har du meg og flaks mi, liksom..
Den tredje og siste pakken inneholdt intet mindre enn et års forbruk av tyggegummi! Jeg, jenta som aldri har flaks, vant i en Fame-konkurranse jeg kom over på internett for en stund tilbake. Kjempegøy å få post, men jeg skal innrømme at det irriterer et lett miljø-hjerte at innpakningen så slik ut (et års forbruk med to tyggegummier i hver pakke!).
____________________________________________________________________________________
A few months ago I participated in a Fame(the new movie)- contest, and guess what; I won! I didn't win ticets too the movie though, but I did get A LOT OF CHEWING GUM, Fame-buttons and a t-shirt! YAY!
Chewing gum, anyone?
I'll try to make a videoblog tomorrow, soo stay tuned!
Edit: The video will be up as soon as I have something kinda interesting to show you (read: SOON).
Jeg skriver best når jeg er tissatrengt
Det er helt sant. Jeg har nettopp skrevet ferdig særemnet mitt under et enormt press fra blæra down there.Jeg kunne selvfølgelig ha skrevet mye mer, Harry Potter er et enormt tema! Likevel velger jeg å slutte når leken er god. Mine sammensetninger av ord blir vankeligere å forstå for hver setning jeg skriver. Don't get me wrong; Jeg elsker å analysere. Det er jo det eneste jeg gjør her i livet (og ja; det blir slitsomt noen ganger), men av og til analyserer jeg så mye at jeg ikke engang klarer å finne de rette ordene!
Nå har jeg kun bildene igjen før denne filen av et tvunget tidsfordriv kan leveres og aldri, aldri. ALDRI komme tilbake til mitt ellers så solfylte liv. Harry Potter og vennene hans skal selvfølgelig aldri trenge å forlate meg. De vil alltid være en del av hverdagen. Ilu<3
Propellen
Ellen, you know what? I'm writing most of this blog in english because of you, so you better leave some comments here!
Joy to the world
Sorry for my awayness(Inger-words ruulz, and you know it), but I got so much going on right now! I'll try to update more often, but sometimes it's imoportant to give preference to my life outside the cyberworld!
This is what makes me a busy woman these days. I love it.
A christmas carol, Fredrikshald theatre, 2009
Hermione and me
I had a photoshoot with Hermione today. So much fun! I'll prob post some of the other pictures too, so stay tuned.
Herminoe is such a lovely girl, and I can't wait to see her again! She promised to help me with the essay I'm writing about her and her friends, so our next meeting can't be far away. She's a huge inspiration to me; so smart and so kind.
HP HP HP HP
Yesterday was not a good day. Well,the morning was pretty bad, and then it got better. I hate bad days, I hate not being happy, I hate being mad for some stupid reason. I don't wanna waste my time being misserable!
In two weeks I have to be done a ten pages essay about Harry Potter. About how the directors have construed the books differently. It's an huge assignment, and it takes a lot of time, but it's kinda fun too. I love Harry Potter, and after listening to the books every single day for two months, I know more than anyone should be able to remember about this magic world. I know how many staircases there are at Hogwarts..
I found a lot of pictures from Canada the other day. Some of them makes me kind of sad, 'cause they're from when I still was very shy and had problems being myself, but I also found some good ones, that puts a big smile on my face.
Here's my favorites:
This makes me both happy and sad at the same time, I miss them so much!
My favorite grad-picture!
Fun night.
Særemne in one picture
Supermandag!
Jeg føler jeg har kommet meg igjennom utrolig mye idag, men når jeg nå satt og sumerte opp virket det ikke så imponerende likevel.
Etter fire måneder med en ytterst merkelig oppførsel, fra PC-en sin side, har jeg endelig fått somlet meg til å levere den på reperasjon (takk til Maria som kjørte nedom byen for meg!). I den anledning satt jeg derfor halve skoledagen med et titalls cd-er for å få sikret alle viktige dokumenter og bilder.
Da jeg kom hjem fra en skikkelig god (for øvrig mine egne ord) treningsøkt spilte jeg piano, og jeg sitter nå med god samvittighet i sengen min.
Her er resultatet av enda et av dagens gjøremål! Å prøve å få min søster til å sette av tid til noe utenom det vanlige på morgenen er svært naivt (mest fordi hun sjelden har tid å sette av. Makan til somlekopp skal man lete lenge etter!), derfor velger jeg å være stolt av dette bildet, dog det kanskje ikke er et av mine heldigste!
Jeg vil bli kjempeglad om det fortsatt er noen som vil svare på spørsmålene mine i innlegget under!
Er det noen Harry Potter-entusiaster der ute som vil hjelpe meg litt?
Jeg jobber for tiden iherdig med særemne. Det er utrolig at det en min tur! Jeg har alltid hørt avgangselevene snakke om denne store oppgaven, og nå er det jeg som sitter her og skriver til krampa tar meg. Minst ti sider skal jeg skrive!
Jeg har valgt en ganske annerledes tema. Tanken på å lese en bok og analysere den gjorde meg kvalm, og ville finne noe jeg interesserte meg for. Med det i tankene valgte jeg noe så søkt som Harry Potter!
Jeg kan rett og slett for mye om den gutten og hans magiske gutten til å la det gå til spile! Likevel har jeg med tiden funnet ut at oppgaven jeg har påtatt meg var mye større enn først tenkt..
Jeg skal sammenlikne den første og tredje filmen. Se hvordan de to regissørene har valgt å tolke bøkene. Hvordan de er forskjellige fra hverandre, og ting rundt dette.
Hele tiden kommer jeg på nye ting jeg må få skriblet ned, og det er rett og slett mye.
Selv om jeg har mye å skrive om er det vanskelig å finne de rett ordene, og jeg håpet at noen ville være gode og svare på noen spørsmål? Greit å få litt forskjellige perspektiv på dette!
1. Likte du den første (Harry Potter og de vises stein) eller tredje (Harry Potter og fangen fra Azkaban) filmen best? Hvorfor?
2. Miljøet, landskapet og naturen i de to filmene er nokså forskjellig fra hverandre. Hvilken regissør mener du fikk best fram den rette stemningen? Hvorfor?
3. Hvilken film er best i forhold til boken den er laget etter?
Spørsmålene handler kun om Harry Potter og de vises stein og Harry Potter og fangen fra Azkaban.
Tusen tusen takk og noen Harry Potter-entusiaster der ute tok seg tiden til å hjelpe meg!
Må-videoblogge-nå liksom
Ovenfor meg sitter Maria i en intens latterkrampe. Som på sleepovers flest sitter vi på hver vår PC og gjør vårt. I kveld har jeg bedt Maria ta med digitalkameraet sitt (mitt ble ødelagt i Canada, og Emilies mistet jeg i London. Yup, sounds like me!). Jeg begynner mildt sagt å få videobloggabstinenser. Må-videoblogge-nå liksom..
I den anleding har jeg også bedt Maria skrible ned noen spørsmål. Med mitt usle tosifrede lesertall tørr jeg ikke engang starte en spørsmålsrunde, så da får man bruke fantasien (i dette tilfellet; Maria). Ser for øvrig ut til at jeg må lage noen selv også, da kreativiteten sjangler litt ovenfor..
"Hva skal du ha på deg i Canada?"
Dette hadde jeg i hvert fall på meg i Gøteborg på onsdag (ah, don't we just love ordspill?). Står forresten foran min nye favoritt-butikk. Monki, I'm in love. Bare dumt at den nærmeste butikken ligger en tre-timers togtur unna!
EDIT: Jeg redigerte videoen, skulle sette på en koselig tekst på slutten og vips min kjære moviemaker ville ikke sammarbeide lenger. Dette resulterte dessverre i en heidundranes frustrasjon fra min side, og vloggen blir nok neppe lagt ut. Det vil jeg for øvrig påstå er for det beste for dere også.. Jeg kommer sterkere tilbake når jeg har noe å si, jeg..!
Kontroll!
Idag har jeg syndet. Syndet mot min mor. Jeg har vært på salg på Nelly, og kjøpt noen herlige sko. Det frister å argumentere med at jeg er 18, og mine penger bruker jeg til hva enn jeg vil, men dette blir feil. Enn så lenge er det nemlig mamma som mater lommeboka mi.
Mamma, hvis du leser dette: Det er veldig fine sko, og de var veldig billige. Jeg har kontroll vet du. Alltid kontroll!
Man får aldri for mange sko. Sko er jo et helt antrekk i seg selv! Et av parene jeg har kjøpt nå kan jeg bruke i julesammenheng også. Har ingen enkle pensko, så dette blir bra vet dere (og mamma!)!
Love is the thing, you know
Life's what you make it
Hadde det vært sommer og varmt skulle jeg hatt på meg dette i byen idag. Hadde forsåvidt på meg dette, men droppet veska. Vil helst ikke ha ytterjakke når jeg har en slik håndveske.
Men, må få vist den fram likevel da vet du. Kjøpte den i London, og uttrykket Anette ga meg når jeg viste den til henne i butikken har satt seg på netthinna. Heldigvis vet vi begge at våre syn på hva som er fint og ikke er ytterst forskjellig! Ah, I love my Anette!
I kveld skal jeg feire en søt, surrete jente i klassen min. Gleder meg, endelig skjer det noe. Vel, life's what you make it, I guess!
Gotta love google
Have you seen googles frontpage today? Gotta love google! Oh, and what do you think, is Ernie an orange and Bert a banana? I doon't think so!
I've had this discussion with my cousin foreever now. Can someone please tell him that I'm right? Like, COME ON.
November
Good morning Inger, this is your wake up call
When I went to Canada I was prepared to gain some weight. I mean; that's normal. I really don't know how people who lives there can be so perfect, cause canadian food did nothing for my body!
So, I knew my waist had changed a little, but I thought that was all. Well; I looked at some pictures from London the other day; OH MY GOD. MY FACE.
It scares me, my face has changed too, MY FACE.
Good morning Inger, this is your wake up call!
Yes, I made this masterpiece!
I talked to Mike last night. Made my day. Can't wait to see him again! You know, see him without all the drama. I'm so done with small town drama, haha.
I'm sick today. Watching tv as usual. Harry Potter actually, so I guess we could call it school work (gotta write ten pages about it..). It's raining outside, and I really feel like chocolate. No, orange juice; that's what I want! Guess I should go get some.
Money, money, money
Penger er noe jeg ikke kan (sa jenta som nettopp gjorde seg ferdig med en fireukers jobb som økonomisk ansvarlig). Jeg får pengene, jeg bruker pengene, jeg har tenkt til å spare pengene, nei, vent; jeg har ikke mer å spare.
Om mindre enn et år står jeg (nesten) på egne ben. Folkehøyskole er mest sannsynlig det som står for tur for meg, og mamma kommer ikke til å stå klar på kjøkkenet med middag lenger.
Jaja, den tid, den sorg.
Mitt foreløpige probelm er for øvrig sparingen. Jeg trenger å spare, men av erfaring vet jeg at dette ikke vil fungere bare ved viljestyrke (somehow svikter det litt i økonomisk sammenheng). Jeg har derfor tenkt til å prøve noe nytt. Neste lønning skal ut av minibanken, slik at jeg ikke bare kan dra fram kortet hver gang jeg finner noe tullete å bli fristet av. Pengene skal selvfølgelig ikke ligge i lommeboka mi hele tiden, det ville jo vært.. naivt av meg å tro at det skulle gå bra. Ikke bare fordi jeg er surrete, og legger fra meg det ene og det andre hvor enn jeg går, men også fordi jeg har en tendens til å miste penger veldigveldigveldig raskt dersom de først er der.
Vi får se hvordan dette lille prosjektet fører min lille krise. Håper selvfølgelig på det beste; som vanlig.
Wish me luck.
I say 'NO'
So, I've heard that you love Super Mario?
I do too:)
This is life, this is art
I found my favorite youtuber today. Well, he has always been one of the coolest, but today he got promoted to the coolest. This video is so far my favorite, I just love everything about it.
Visit the coolest guy on youtube here!
Problems?
Finally Friday! This week has been stressful! I still got a lot of stress to deal with, but that won't go away before I'm done school completely, I guess. I kinda like it though, even though I'm not really handling it too well.
We had a test today. A listening(?) test in one of our music classes. I had absolutely no idea what we were doing, and I was so mad. I've never been this upset over a test before! I cried, and wanted to throw the computer out of the window! Argh, glad it's over.
Wow, sound like I'm having serious problems with myself.
Say YES to short essays!
Emilie: Whos blog is that?
Inger-Johanne: ..Miine..
Emilie: Oh, woops..
Something tells me that my sister hasn't read my blog in a long, long time. And, Emilie, I thought you should know that it hurts, it really does. Thank you very much.
Well, I'm actually in the middle of an essay about Happyness, and I'm out of points. I've written everything I can think of, and I gotta say; I'm kinda proud of it. The problem is; I still have to write one more page! Whattaa, why ruin a great short essay? Puh, sillyness.
Grade 11.
Busyy
My life life is pretty boring right now, ok? Do you really want me to write about nothing?
Well, anywho, I'm actually quite busy. Busy with my boringness. School, piano, essays, ballet and concerts. Yea, cause we're having a concert next week, at school, and my class is arranging the whole thing, so there's a lot of stuff to get through!
Tuesdays ballet class was pretty amazing. It's getting better (I'm not though..) every time, and now people are even talking to each other! Too bad it's two week till next time ('cause of the concert next week).
Do I need to say "sorry bout my English"? Sorry bout my english..
Rap face
It's been a week since last time, and I still dont have anything special to write about. I actually take pictures every day, but most of the time I'm too lazy to upload them on the computer..
As you may have noticed; I'm writing in English.. No one reads my blog anyway, so I might as well keep my two Canadian readers.. Hopefully you find it interesting enough to write a comment once in a while too (you better).
Ungdommer altså
Det bringer meg for øvrig inn på danseforestillingen jeg var på igår. Den kulturelle skolesekken slo virkelig på stortromma denne gangen, og showet skoleelevene fikk se var helt utrolig bra. Likevel er det noen(i dette tillfellet faktisk ganske mange) som ikke vet hvordan man oppfører seg i en slik setting.
Fordi:
Er man publikum til en slik forestilling snakker man ikke høyt i salen,
man skriker ikke ut kommentarer til de på scenen,
og man respekterer rett og slett de rundt seg.
GinaTricot hearts Chanel (and Inger-Johanne hearts Obama) is true
Jeg kjøpte denne rosa toppen på Gina Tricot i går. Når jeg ser den på bildet jeg tok, begynner jeg faktisk å angre litt, men, den er egentlig ikke så verst på. Jeg er som regel imot slike kopier, men det er jo litt morsomt og da! Haha.
Når det er sagt må jeg få si; Jeg drømmer om å en dag ha ekte vare i klesskapet!
I skrivende stund blir Barack Obama tildelt Nobels Fredspris! Helt uventet, men hva betyr dette? OBAMA KOMMER TIL NORGE!
Do you want some..pain shoes?
For en stund tilbake postet jeg et bilde av et par sko på bloggen. Jeg skrev aldri at jeg likte de skoene, men jeg syns de var langt ifra ubrukelige! Jeg fikk kommentarer som "Jeg føler for å stikke ut øynene mine med de skoene".
Kjære leser: Se på bildene over.
Hva sier du nå, duuu? Mahaha.
Neida, jeg bare tuller. Likevel ønsker jeg å uttrykke smerten jeg føler når jeg ser disse bildene. Ikke kun fordi jeg syns de er grufulle (for det er de virkelig), men fordi de ser så utrolig vonde ut å gå i! Det ser ut som sammenknytte føtter på høye heler.
Jeg krysser fingrene for at dette kun er et artig påfunn for et fancy catwalk show.
Terapi!
Her går det virkelig unna for tiden.. Det er lenge siden det har gått så lang tid mellom innlegg! Kom hjem fra en fantastisk uke i London på torsdag, og på lørdag forsto jeg at det var en eller annen form for forkjølelse på gang.
I natt lå jeg våken fra ett til tre, med en grusom deprimert følelse. Ikke morsomt i det hele tatt. Hver gang jeg fikk litt søvn var det det samme marerittet av en drøm som fortsatte i det uendelige!
Nå sitter jeg foran tv-en og ser på The Hills. Deilig terapi! Jeg er hooked.
BRB
London!
You'll get by, if you smile
Gitt ditt ansikt for å støtte opp ved Plan-Norges jentekampanje her .
SItter for øyeblikket og ser på Made på MTV, Finland! Endelig har de valgt en person som har endel mellom ørene, og ikke klager konstant!
Jeg takler rett og slett ikke mennesker som finner feil ved alt, som må bringe vanskelige og triste ting inn i alle situasjoner, og som velger å dele alt dette med omverdenen. Jeg syns det er egoistisk å gå fram på denne måten, og det ender med at jeg får absolutt null medlidenhet.
Jeg sier ikke at man ikke kan ha det vodt! Jeg stiller opp for den som trenger! Men, da situasjonen begynner å minne om Peter og ulven føler jeg at all tiden jeg har lagt i å være der har vært bortkastet.
Jeg prøver så godt jeg kan å finne det gode i mennesker, og se den positive siden i alle situasjoner. Dette er så utrolig mye vanskeligere enn det kan virke som, og noen ganger får jeg vondt av hvor negativ jeg kan være. Dette drar meg virkelig ned, og noen ganger må jeg faktisk ha en alvorsprat med meg selv foran speilet! Det høres kanskje merkelig ut, men det er viktig for meg å føle at jeg virkelig gir alt for å skape en god stemning rundt meg.
Min canadiske venn, Mario, fortalte meg at han prøver å alltid smile, for han vet hvilken tung og vanskelig stemning det blir i huset dersom faren hans har en dårlig dag. Han sa at farens humør påvirket alle i huset og at alle ble i dårlig humør om han var det. Det samme gjelder når han er glad; stemningen blir deretter! Dette minner jeg meg ofte på, og jeg syns det er utrolig viktig å ha i bakhodet!
Fargerikt stress
Dette bildet beskriver denne kommende dagen på en prikk! Det blir fargerikt stress fra morgen til kveld, ergo: det burde ikke kalles stress i det hele tatt. Heller en fullstappet dag med mange ting å ta fatt på, men det høres liksom ikke så flott ut, syns jeg!
Idag står følgende på blanen: Klassebilde, elevrådsbilde, religionsframføring, boksalg (JIPPII:D), trening, og linjefest!
Du og du, for en strålende dag jeg har i vente!
I KNEW IT!
Strømpis med sokker på
Igår var det igjen klart for èn times ballettundervisning. Som vanlig var de fire timene jeg brukte til å grue meg bortkastet, for det er jo faktisk ikke så altfor ille. Likevel vil jeg nok aldri lære, og tirsdager kommer til å forbli ukens verste dag helt til jeg ikke lenger trenger å dra til skolens dansesal på kveldstid!
Dagen idag ser derimot ut til å bli noen lunde god. Etter skolen skal jeg endelig begynne å trene igjen! Jeg har gledet meg til åpningen av mitt yndling-streningsstudio i evigheter, så nå blir det bra å komme igang!
Valgvake i stua
Mamma og pappa pleide alltid å spise Tilslørte bondepiker på valgdagen, og denne tradisjonen har jeg sørget for å opprettholde. Tidlig på dagen sendte jeg en påminnelse om dette til min mor, og fikk et koselig svar tilbake "Jada masa".
Tilslørte bondepiker!
Litt vemodig er det at denne godkaren nå går av med pensjon. Lurer veldig på hvem som skal styre valgsendingene etter Geir Helljesen. Det er rett og slett imponerende hvor mye denne mannen kan!
Ble også imponert over Lars Sponheim. Han har vært i politikken så lenge jeg kan huske! Tøft gjort av ham, og en utrolig verdig måte å gå av på! Flott at han sto imot de mørkeblå, og ikke tok seg nær av den utrolig umodne og nedverdigende måten Siv Jensen og Carl I. Hagen snakket om ham på.
Dear Canada
I just read a few post from before I went to Canada, and they were good. Well, at least I thought they were, and I miss writing whatever I want. I can't do that in english, I'm not good enough, I don't know enough to say things the way I want to.
I hope you're ok with using google translate from now on. I'll install it on the side here, to make it easier for you.
As long as I don't feel like writeing in English, Norwegian will be the main language here, on this blog.
And, Heyyy, google translate isn't that bad? Sure helped me with Mr. Simonsens essays last year! Haha
IM A VOTER
Wow, I'm pretty sure I just made a new word?
Today is September 14th, Election day, and I can vote for the first time in my life.
Kristine is coming over tonight to watch the election with me, just like we did when Obama became president last year. 
From our election vigil in November. 4 AM!
GOO OBAMAA
Say what you need to say
This is one of my favorite songs right now. John Mayer is amazing!
09090909
This is one moment in time, this is history, this is 09.09.09!
Don't worry, Ms. Sporty Woman is here to help you!
I know there's a lot of people out there who needs help to start exercising. Worry no more, my friends, I'm here to help you all!
In a few minutes I'll take my camera with me to show you how easy it is to go for a run!
You may think that this is a joke.. Well, there's a reason my closest friends and family call me Ms. Sporty Woman, that's aal I'm saying..
Get readyfreddy for some real motivation!
The Bucket List
The funniest thing just happened. Anette og jeg så på "The Bucket List", og jeg klarte å se hele filme uten å gråte.
Da rulleteksten kom, sa jeg:
"OK, jeg må bare få ut disse tårene!", og jeg begynte å gråte som en gal! Da begynte jeg jo selvfølgelig å le, og klarte ikke stoppe! Så der satt jeg, med en ekstrem gråting og latterkrampe om hverandre. Stakkars Anette visste ikke hva hun skulle gjøre!
_________________________________________________________________________________________
The funniest thing just happened. Anette and I watched "The Bucket List", and I managed to watch the whole movie without crying.
But, when the subtitles came, I said:
"OK, I just have to get these tears out!", and I started crying like crazy! Then I started laughing, and I couldn't stop! So there I sat, crying like a baby, and laughing mao(!) at the same time. Poor Anette didn't know what to do!
Tuesdays
Tirsdag, en dårlig dårlig dag. I våkner, og begynner allerede da å grue meg til pianotimen jeg skal ha på slutten av skoledagen.Når pianotimen er over kan jeg endelig slappe av. Nei, vent; Jeg må på ballett klokken 19.30!
Jeg vet jeg ikke bør klage, men disse tingene ødeligger virkelig dagen min!
Vel, jeg skal ikke skrive mer om min teite negativitet her, I'll be back when my happyface is!
_____________________________
Tuesday, a baad baad day. I wake up, preparing to drag myself through the whole school day knowing that I have an piano lession at 1 pm.
When that's over I can finally relax. No, wait; I have a ballet class at 7.30!
I know I shouldn't complain, but these things really ruins my day!
Well, I'm not gonna write more about my stupid negatvity here, I'll be back when my happyface is!
La meg bare få gjort dette helt klart
De fleste kommentarene handlet om hvorvidt leserne var enige eller ikke i det Anne Kat. sa på P4 for noen dager siden. Dette har knapt noe med innlegget å gjøre. Hva jeg mener om saken hun uttalte seg om er også helt uviktig, og det var ikke på grunn av meningen hennes jeg kritiserte henne. Hun har all rett til å mene akkurat hva hun vil, men det er det faktum at hun deler det med omverdenen og hvordan hun legger det fram på som får meg til å reagere.
Jeg syns rett og slett ikke det er riktig at mennesker skal hedres fordi de tør å slenge rundt seg med usaklige uggenheter.
Anne Kat er dust, Anne Kat er kjempedust.
Da jeg klikket meg inn på VG-nett idag kom jeg over en artikkel om Anne Kat. Hærlands besøk på P4 forleden dag. Der sparte hun ikke på negative utsagn om det nye kjendisparet Tone Damli Aaberget og Aksel Hennie. Et av utsagnene lyder som følger:
"- Det er litt rart. Damli Aaberge har vært mange år i søkelyset. Trodde at Aksel Hennie er en smart og oppegående fyr, så er det bare Barbie og Feilvare-Ken, liksom."
Nå har det gått for langt. Det at man er komiker betyr ikke at man bare kan slenge rundt seg med hva som helst! Det er helt greit at man kan skape litt humor på andres bekostning, men dette er ikke humor. Dette er patetisk, og jeg oppfatter det som enda et usselt og stakkarslig forsøk på oppmerksomhet fra Anne Kats side.
Det at hun mener alle må tåle litt hets og tulling i bransjen hun er i får være hennes sak, men å angripe personer på denne måten med slike usaklige uttalelser er virkelig lavt, og rett og slett uakseptabelt!
Denne gangen sank du for dypt, Anne Kat.
Overskriften er for øvrig inspirert av replikken tegneseriefiguren Anne Kat. sier om Jan Thomas i Fanthomas- serien.
Good morning
Oh, what a wonderful monday morning. Well, it's actually not too bad! Started out with history, where Kristine and I talked about everything else than what we were supposed to. Now; Music History, and as you probably figured, I'm not working too hard here either. But I have plenty of time! At least for now!
Four places at once
I'm exhausted! Tonight I've talked to Donna in Gravelbourg, Weite in Edmonton, and I'm here; in Norway. At the same time I'm reading a lot about what's happening with the two norwgian guys in Kongo. Wow, I didn't know I could be in that many places at once! 
Crrazyness!
SÅ LITE TID, SÅ MYE Å GJØRE! To uker på skolen, og jeg har allerede èn framføring, tre innleveringsoppgaver, ett særemne, og masse lesing å få unnagjort!
Åh, som jeg savner de fire fagene jeg hadde på Gravelbourg High School!
I har bestemt meg for å være hjemme fra korpsøvelse idag, og heller få jobbet litt med skolearbeid her hjemme. Jeg hadde helt glemt hvor stressende denne norske skolehverdagen er! Gaalskap.
______________________________________________________________________________________
SO LITTLE TIME SO MUCH TO DO! Two weeks at school, and I already have one presentation, three small essays, one big essay, and a lot of reading to do!
Oh, how I miss my four classes at Gravelbourg High School!
I've decided to stay home from the school music band(?) practice tonight, and do some school work instead. I forgot how much stress this school world is! Crrrazyness.
How can you not love sundays?
Da jeg våknet i morges sa jeg til Anette: "Jeg hater søndager", men når jeg tenker over det må jeg bare si: Hvordan kan man ikke elske dem?
Endelig en dag hvor man kan tillate seg selv å gjøre absolutt ingenting! Så sant jeg ikke har noe skolearbeid, er søndager ganske så fantastiske!
_____________________________________________________________________________________
When I woke up this morning I said: "Anette, I hate Sundays", but when I think about I gotta say: How can you not love them?
Finally a day you can allow yourself to do absolutely nothing! As long as I don't have any school work, sundays are pretty amazing!
When that's said: I can't wait to find out what happened in Gravelbourg yesterday! Tell me, tell me!
It's all about Russ 2010!
Skolen ga meg ikke så altfor mye idag. Vi startet hver eneste time med å gå igjennom årsplanen for faget. I syns det hadde vært smartere av lærerne å la være, for det er ikke så veldig motiverende å sitte der og kun forstå 50% av alt vi skal igjennom..
Å være tredjeklassing føles ganske rart. Vi er de eldste, vi skal i teorien være de beste (jeg mener for eksempel i Piano, mitt hovedinstrument..), som jeg forøvrig ikke er, og vi er Russ! I mai neste år skal vi endelig få gå rundt i de røde buksene og løpe etter førsteklassinger (min søster er sikker super glad for at hun er en av dem..) med vannpistoler! I kan bare ikke forstå det. Kommer jeg virkelig til å være klar til å gå ut i denne store verdenen helt alene allerede neste juni? Haha, nei, jeg tviler på det. Kanskje jeg bare skal bo hos mamma til jeg blir 40..
______________________________________________________________________________________
School didn't give me tooo much today. In every class we had we started out looking at what we would be doing through the year. I think it would be smarter of the teachers to drop that part, 'cause it's not really motivating looking at the Power Point, and understand 50% of it..
Being in grade 13 is weird. In so many ways.. We're the oldest, we're supposed to be the best(thinking about Piano, my main subject.. ), which I'm not btw.., and we're graduating! In May next year it's finally our turn to walk around in those red pants and run after grade 11s(My sister must be very happy she's one of them..) with waterpistols! I just can't believe it. Will I really be ready to face this world all alone next June? Haha, no, I doubt it. Maybe I should just live with my mom till I'm 40..
A big black car
A lot of things happened today. Some great things, some good things and some not that good things(but I believe in happy endings, so I don't wanna worry too much about that right now:) ilu)
Lets just consentrate about the great and good things! School was great, and I've never been this excited about it before. When I parked my schooter outside the school, I got a bunch of butterflies in my stomach, haha! I think it's smart of my to write down these feelings, cause when October comes, and I'm sick of all this, I'll have to remind myself how much I'll miss it one day!
After school my mom came and picked us up. We drove out to the car thingy and got our new car(Hey, Ellen, it's a big black one!)
It was hard to say good bye to the old one, our amazing Touran..
But then we found a funny mirror, and we moved on.
Last day of freedom
Last day of freedom today. At least for now. Anette and I talked about it earlier today; When school starts you don't really have a moment without worries.. Every holiday and every weekend you'll have a test or an assignment coming up after anyway. But this is the last year, and I shouldn't complain too much, I know I'll miss all this one day!
Today has been great, with my special and personal photagrapher; ANETTE!
Blogging is good for you!
Who would've thought that having a blog would motivate me to exercise more? It has never given me anything but a lot of extra hours infront of the computer!
Anywho, yesterday I was debating going for a run outside in the rain.. Trust me, I found a lot of arguments against it, but then I thought "Hey, if I do it, I'll have something to write about here!"
You see? Blogging is good for you!
Oh my, I just wanted to see how this picture was in black and white. Kinda creepy, ey? And I knoow it looks like Im super sweaty and nice, but it's the rain ok? THE RAIN.
Miss Important
In a few minutes I'm gonna phone someone and ask if he/she wanna be my personal photographer(hey, can't take all of the pictures myself..), and hopefully this person will say "YES, YES, YES. Thanks for giving me this important job, it means the world to me!"
Ah, I really enjoy feeling important!
Emilie drew a picture of me in Paint(my best friend) yesterday. Thanks for the boobs, sistaah..
Playing the guitar and looking fat
Så dette er hvor jeg sitter dagen lang, playing the guitar and looking fat. Det er èn uke til skolen begynner igjen, og jeg har vel egentlig ikke gjort noe nytte verken for meg selv eller andre rundt meg på en stund. Anywaays, om to dager drar jeg på roadtrip med mamma og Emilie, så det vil bli det siste jeg gjør før jeg går inn i det norske skolesystemet igjen. Jeg gleder meg faktisk litt, men den innrømmelsen prøver jeg å unngå for meg selv, da jeg regner med at jeg er ganske så lei hele skolen allerede etter en uke på skolebenken!
______________________________________________________________________________________
So this is where I sit all day, playing the guitar and looking fat. One week left till school starts, and I haven't really done anything useful for either me or the people around me for a long, long time. Anywho, in two days I'm going on a road trip with my mom and Emilie, so that's what I'll be doing the last days before I'm back in the Norwegian school system. I'm actally kinda excited, but I won't let myself admit that, 'cause I know I'll be tired of the whole thing after a week anyway!
HOT
-and I'm not complaining. I haven't seen weather like this since a few weeks before I left Canada! Oh, I can't explain how much I needed this right now!
VOTE YES TO FOUR SEASONS OF SUMMER!
Childhood dream!
Jeg begynte å like dem fordi min beste venn gjorde det, hun ga meg CD-er og sa:
"Inger-Johanne, hvis jeg noen gang får billetter til en A1 konsert, vil du være med da?"
Hun fikk aldri de billettene, og et år senere ble dette fantastiske boybandet splittet opp!
For do dager siden kom de til Allsang på Grensen, og jeg var der!
For to dager siden sang de sammen igjen for første gang siden 2002!
For to dager siden ble en av mine barndomsdrømmer virkelighet; I så A1 LIVE!
_______________________________________________________________________
I started to like them because my best friend did, she gave me CD's and said:
"Inger- Johanne, if I ever get tickets to an A1 concert, will you go with me?"
She never got those tickets, and one year later this amazing boyband broke up!
Two days ago they came to the TV show, Allsang på Grensen, and I was there!
Two days ago they sang together again for the first time since 2002!
Two days ago one of my childhood dreams came true; I saw A1 LIVE!
One of those kinda personal posts..
Apparently my Enlish sucks balls.. Sooo.. I guess you'll just have to live with it..
I've just talked to Ellen, my Canadian super duper friendo, for two hours, and it was great/gross/weird/ awesome!
This post made absoultely no sense, but I'm sure Ellen will be happy to see her name here(right, Ellen, RIGHT?).
A plugged head
Den siste uken har vært full av hendelser. Jeg har badet (sammeliknet med Kristine og Anette bør det vel bli kalt vasset), vandret i flott natur, gått over bekker med gummistøvler, rodd for første gange på mangfoldige år, og pådratt meg en skikkelig uggen forkjølelse som har tettet til både ørene, nesen, halsen og topplokket. Ikke alt på en gang, da, - heldigvis!
Alt dette har jeg rukket å oppleve på Røros, en super flott bygd oppi der ( geografienkunnskapene er som vanlig på topp..).
Imorgen skal jeg opp tidlig i håp om å få kapret en jobb. Søknaden er klar og alt som gjenstår fra min side er å gi sjefen selv et skikkelig håndtrykk og en troverdig glis. Jeg håper inderlig at jeg får denne jobben, for det er der jeg har lyst til å tilbringe mine arbeidstimer, på Coop Prix! Dette høres jo sikkert veldig sarkastisk ut, men tro meg; Jeg har faktisk opp til flere ganger drømt om å jobbe på dette stedet!
Ønsk meg lykke til!
_____________________________________________________________________________________
This last week has been full of happenings. I've taken a bath every morning ( well, at least I had my feet under water..), walked in beautiful nature, and I've got an awful cold which plugs(!) my ears, nose and head.. Not everything at once though! That's what I've been doing at Røros, a super nice town.. somewhere up there..(my geographical knowledge is great as usual..)
Tomorrow I'm getting up early to aply(?) for a job. The papers are ready, and all I have to do now is to give them to the boss and smile.. a lot. I really hope I get this job, cause this is where I wanna spend my working hours,- at the Coop! Ok, I know I sound sarcastic, but I've actually been dreaming about working at that store..
Wish me luck!
I'm embarrassed of my english here, but what can I do.. I'm sick..and Norwegian:)
Inspirasjon: Ulrikke Lund
Jeg har lest mange blogger gjennom min bloggkariere (Jada, la oss kalle det det!), men Ulrikkes blogg er det jeg har lest fast. Det siste året har bloggen hennes bare blitt bedre og bedre, og den jenta gir meg så utrolig mye! I tillegg til å inspirere stort i klesveien, har hun meninger og innspill om omverdenen som virkelig får meg til å tenke. Mulig det høres litt over the top ut, men det er akkurat som hun hjelper meg med å finne svarene på mye av det jeg har gått rundt å fundert på så lenge!
___________________________________________________________________________________
Sorry, Canadians. You'll have to put this in google translate. I'm not doing the job for you this time!
L for learning
Jeg kjørte bil for første gang igår. Vel, det er vel strengt talt ikke sant. Jeg kjørte en Standard for første gang igår. Automat er jo easy peasy..!
Det gikk faktisk mye bedre enn jeg hadde forventet! Det er selvfølgelig mye øvelse igjen, men jeg føler iallefall at jeg forstår det!
I drove a car for the first time yesterday. Well, that's not true.. I drove a Standard for the first time yesterday. Automat(?) is easy peasy..!
It actually went way better than I excepted! I still have a long way to go, but at least I feel that I understand how it works!
Now I'm off to my uncles place to drive a little bit more. Wish me (and my uncle) luck!
Jeg tenker blogg hver eneste dag
, men noen ganger må jeg bare prioritere litt realistisk. De siste dagene har jeg kost meg med mine venner i Canada.
Nå er jeg tilbake i Norge, og lover å skrive så fort jeg føler for det.
______________________________________________________________________________
English:
I'm thinking about the blog every day, but sometimes I just gotta make some realistic priotities. I've spent the last days having fun with my friends in Canada.
I'm back in Norway now, and i promise to write as fast as I feel like it.
Headin for Moose Jaw
Somewhere over the rainbow
Her er det livatt!
Jeg har fortsatt ikke kofferten min, saa derfor blir dette enda et fargeloest innlegg. Jeg skulle gjerne sett at dette tastaturet hadde Norges tre resterende bokstaver, men dere faar bare holde ut med disse aa oe og ae-ene.
Idag har jeg vaert ute paa lunsj med Renee og noen venner av henne. Var ikke der saa lenge, fordi de maatte tilbake paa skolen igjen. Vel, det livnet i alle fall opp dagen min litt. Har jo ikke akkurat saa altfor mye aa gjoere akkurat naa, siden jeg ikke begynner paa skolen foer torsdag (folk har eksamener...).
I kveld er det hockykamp, saa det blir spennende! I helgen skal det skje diverse saker og ting tror jeg. Forhaapentligvis skal Renee, Sheryn og jeg snowboarde til uka ogsaa!
Beklager for rotete innlegg. Bloggingen vil bli sterkere naar det faktisk skjer ting i livet mitt!
Jeg lover forresten aa svare paa spoersmaal, maa bare faa kofferten og slikt. Tenkte aa lage en videoblogg med svarene. Saa, spoer i vei! Da har jo jeg noe aa ta meg til ogsaa!
Tro det eller ei; jeg har hatt en innholdsrik dag
Hei og hopp! I kveld tror jeg faktisk at jeg skal klare å sovne tidlig. I det siste har jeg ligget våken i evigheter før jeg har forsvunnet inn i drømmeland..(?). Det er lenge siden at dagen min faktisk har vært innholdsrik, men idag vil jeg påstå at jeg har hatt unormalt mye å ta meg til. Jeg er ordentlig sliten!
Som jeg har skrevet tidligere, var Kristine, Anette og jeg i studio idag. Førstnevnte og jeg spilte inn Somewhere over the rainbow, og jeg er fornøyd! Føler at denne ble mye bedre enn den forrige vi spilte inn.
Jeg regner med at jeg kommer til å legge ut resultatet om ikke så altfor lenge. Nå vil jeg bare sove!
Copycat
Hasteskriver et innlegg fordi jeg har lyst. Idag er jo dagen da alt skjer! Ok, endel ihvertfall!
Jeg skal si farvel til klassen, tredjeklasse, mine beste venner og den kjære byen jeg er så heldig å få bo i(huhu..).
Snart durer mamma meg opp til skolen. Planen var jo egentlig å gå, men, da jeg våknet idag var det snø ute. Og alle forstår vel at man ikke kan gå når det er snø? ("sier jenta som snart flyr avsted til 50 minusgrader")
Jeg oppdaget nettopp at jeg har klart å kopiere antrekket jeg hadde for noen dager siden. Sånn går det når resten av garderoben ligger sammenpresset i en koffert.
Ha en strålende dag!
Om en uke har jeg snakket engelsk i fire dager på rad!
Å herregud, jeg skrev nettopp tidenes beste innlegg, også ble det slettet! Ga, jeg prøver på nytt..
Jeg har brukt dagen på følgende: soving, pakking, flyplass-utspørring ovenfor min tante, soving, kaffebesøk hos naboen og, tamtaratam; pakking!
Noen ganger ønsker jeg å fremstå som litt naiv, og denne gangen gjalt det å klare å pakke et halvt år i èn koffert. Alt så ut til å gå strålende, helt til kofferten skulle lukkes. Jeg har aldri måtte ty til min egen kropsvekt når det har kommet til forsegling av min bagasje, men denne gangen funket ikke engang dèt. På bildet er pakkingen langt ifra ferdig(legg for øvrig også merke til min ekstremt organiserte pakkemetode, der jeg skriver ned og krysser av på absolutt alt som blir lagt ned), og da min godtroende hjerne også skulle ha det til at bobledressen ville passe perfekt oppå der igjen, sier det seg selv at noe må gå galt.
Likevel klarte jeg å gjøre dette paniske øyeblikket om til noe flott og rosenrødt: Jeg røsket til meg boblejakken, og stappet den heller ned i håndbagasjen. Dermed kunne jeg igjen begi meg ut på den ville ferden med å få lukket kofferten, som denne gangen fungerte på en ytterst strålende måte.
Morgendagen er fullspekket med flotte gjerninger. Dagen min starter relativt tidlig (mest sansynlig i mine medelevers fransktime), deretter tar jeg bena fatt og setter kursen mot skolen(med en liten pause innom Tistedal del sol på veien). På skolen skal jeg nok en gang gjøre et tappert forsøk på å få et par ord med rådgiveren, før jeg setter meg ned for skoleårets siste skoletime her i Norge.
Etter skolen tar Anette, Kristine og jeg bussen til byen der vi skal i studio for å recordee. Dagen avsluttes med tradisjonen pizza og dessert-spising på overprisede Peppes!
Forresten; Om noen har spørsmål ang språkreise eller utveksling (eller andre ting, hva når enn det måtte være..) er det selvfølgelig bare å spørre. Jeg føler jeg allerede har endel erfaring å dele.
Dette er ikke et kjipt triks for å få flere kommentarer, jeg vet bare at jeg hadde masse spørsmål før jeg bestemte meg for å dra, og for ikke å snakke om imens jeg ventet! Organisasjonene har svar på mye, men det er studentene som kan gi de mest realistiske og personlige svarene, da de befinner seg midt oppi det hele selv!
Rystet
Først og fremst: Jeg hater luggen min. Men, hva kan jeg vel gjøre? Forrige gang jeg gikk til frisøren ba jeg om skrå lugg, og fikk rett, og sist jeg gikk dit ba jeg om rett, og fikk veldig rett. Jeg vil ha skrå, men det ser ikke ut til å la seg gjøre.
I går var det bursdagsfeiring for Therese, og det var kjempekoselig! Vi spiste pizza, kladdkaka(<3), og diskuterte iherdig om skole og alt som følger med.
Idag trådte jeg inn, og ut, av Halden skolemusikkorps' lokaler for siste gang på et halvt år, og det var ganske så vemodig; Kanskje ikke det å gå inn og ut døra, men å snakke med menneskene for siste gang på lenge. Når jeg kommer tilbake har vi til og med ny dirigent, noe som er uhorvelig trist.
Resten av kvelden (/ natten) skal jeg prøve å få pakket ferdig så godt som mulig. Mamma har satt fristen til imorgen med å få lukket kofferten, så her er det ingen kjære mor (høhø)..
Tistedal del sol
Her i Halden er det alltid mulig å finne en person som heller ønsker å si at han er en tistedæling' enn en haldenser. Om jeg hadde ønsket kunne jeg også gått under betegnelsen tistedæling. Jeg bor nemlig i Tistedal, en liten, ganske kjent del av Halden med en rekke fasiliteter. Vi har blandt annet fyllekrakken, der man alltid er garantert å få et glimt av tynne, skrøplige menn med kantete remaposer som klirrer. Vi har også Bøger'n, en fastfood-kiosk der de tøffeste kidsa henger. Og, vi har, hold dere fast; Tistedal del sol. Et lite krypinn innredet med fem solarium, som for øvrig fikk nye rør 5. april 2008, skal vi tro det håndskrevne skiltet i vinduet.
Etter gang på gang med klaging ovenfor meg selv angående bilder jeg ser nærmere grå ut på, fant jeg ut at noe måtte gjøres. Da selvbruning aldri har vært, og heller aldri kommer til å bli, et alternativ for min del, var det solarium som virkelig var det ultimate svar på denne saken. Til min store forskrekkelse var solariumet i sentrum fortsatt under oppussing siden sist jeg sjekket for fem måneder siden, og jeg hadde ikke noe annet valg en å sprenge mine uopptegnede grenser; besøke eksotiske (/definisjonen på harry) Tistedal del sol. 
Dette bildet linkes til innlegget pga ordet 'harry'.
Gratulerer med dagen, Therese!
Reisegensern'
I går kjøpte jeg genseren som mest sannsynlig kommer til å være med meg på den mest krevende opplevelsen i mitt liv hittil. Flyreisen til Canada! Jeg har aldri forstått meg på flyplasser, og ting som andre rundt meg ser ut til å ta som en selvfølge, kan jeg ikke fatte! "Det er bare å følge med på tavla, så forstår du hvor du skal" sier folk til meg, men det er faktisk ikke så enkelt, tante Heidi(!). Mulig jeg er over gjennomsnittet dum, men den tavla gjør meg til et eneste stort spørsmålstegn, og jeg blir pent nødt til å dulte etter de andre. Problemet er at; det kan jeg ikke gjøre denne gangen, for det er bare meg. Helt alene! Og jeg, den dumme flyplassdulteren, skal bytte fly hele to ganger, samtidig som jeg må sjekke inn bagasjen på nytt på en av mellomlandingene!
Her er det ikke annet å gjøre enn å gå til den første smartlooking personen jeg ser, og be om hjelp.
Da klokken var 12 idag, vekket mamma meg og sa jeg måtte stå opp slik at jeg var klar til å bli med henne til byen med en gang hun kom fra et kort møte på jobben. Ja vel, mor, hvor blir du av? Jeg har vært klar i over to timer.
Idag har Therese bursdag, og jeg skal snart legge ut en film jeg laget til henne da jeg hadde den på den gamle bloggen min.
Gratulerer med dagen, snupp!
Jeg er morsom
Lykke til a, gutta!
Dette to dager gamle fotografiet gir et svært mildt bilde av hvordan det ser ut nå..
I går ventet jeg på bussen i en halvtime! Skjønner?- Hardt.
Friends on ice
Idag var dagen for å stå på skøyter, og tro meg; vi gjorde vårt beste. Det må være ihverfall to år siden sist, og jeg vil påstå at jeg klarte meg relativt godt! I dette øyeblikk sitter jeg og redigerer en liten film fra dagens høydepunkt, men er fortsatt ikke sikker på om jeg skal legge den ut her. Planen var i utgangspunktet å bare laste den opp på facebook, da den mest sannsynlig ikke vil være av interesse for andre enn mine venner uansett! Vi får nå se hva det blir til..
Dagens andre høydepunkt var middag. Det er lengesiden taco i så stor grad har tilfredsstilt mine behov !
Edit: Ehm, hva er DETTE fornoe? Minner meg om komposisjonene jeg skrev i den alderen..
The ultimate hand-bag
Om man kan bli gal av redigeringsprogram så kan jeg trygt si at jeg er godt på vei! Nå har jeg prøvd utallige muligheter for å forbedre kvaliteten på disse bildene, men nå får det bare være.
Idag har jeg kjøpt den ultimate Canada-vesken! Ultimate; rett og slett fordi det er den som skal bli med over dammen (ah, er det bare jeg som føler det litt harry å si det?). Den kan jeg bruke både på skolen, til shopping og andre events. I tillegg er den ultimat fordi jeg fant den på salg! Det samme gjorde jeg med skjerfet. Emilie har et likt i hvit, og det er så fantastisk mykt og godt! Jeg lånte hennes på handlerunden idag, så mannen bak kassa på Cubus, måtte tro jeg lagde meg en samling da jeg kom med enda et i gult! Buksene er også nye, og som Maria også påpekte; ikke veldig Inger-Johannieish. Jeg har som regel bare bukser som er stramme nederst, men det er jo flott med litt forandring! Dessuten trengte jeg noen jeg kunne bruke strømpebukser under.
Den egentlige årsaken til at Maria og jeg tok turen til Sarpsborg idag, ja, for det var det vi gjorde, var egentlig å finne sko. I Oslo så jeg noen Reebook sko som jeg omsider bestemte meg for å kjøpte, men de hadde ikke størrelsen min. Derfor tok jeg sjansen på Sarpsborg. Der hadde de størrelsen, men skoene passet meg helt latterlig dårlig. Jeg følte meg skikkelig som min søster, og dog jeg liker hennes stil, kledde det absolutt ikke meg! Jeg syns det er så dårlig at det ikke er mulig å finne varme, normale sko, som er gode for føttene! Jeg har funnet ett par (ja, kun ett), som faktisk virket varme nok, men sålen var kjempetynn, og det fantes ikke støtte i dem!
Nå har jeg èn uke på meg til å finne vinterskoene. Spennende!
Imorgen skal mamma, Anette og jeg ut i naturen og stå på skøyter! Jeg har ikke gledet meg så mye til noe på lenge (Canada ikke inkludert..)! Alle som kjenner mamma; Slapp av, hun skal sitte og se på. Forhåpentligvis føler hun seg i form til å dra med oss, hvis ikke skal jeg nok finne en måte å få fraktet oss opp likevel!
Forresten; Idag sov jeg til 13.30! Ny rekord!(..ikke at jeg er stolt eller noe..)
Veske- accent by Wedins, Skjerf- Cubus, Bukse- HM
Jeg trenger litt hjelp
Si noe fint om meg, vær så snill?
Morgenstunn er stressende igrunn
(alternativt rim)
Dette synet møtte meg da jeg sto opp idag. Det er sjelden jeg er hjemme etter Emilie har dratt på skolen, og godt er det. Jeg hadde blitt noe gal av å våkne til dette hver dag! Først trodde jeg at hun på en eller annen måte hadde klart å kombinere frokost med tannpuss, men det hadde hun altså ikke. Dere kan jo alltids gjette dere fram til årsaken til at skåla ble stående der.
På bilde nr. 2 ser vi noe som mest sannsynlig er et resultat av en intens jakt på vanter..
Ikke før klokken var 12.30 klarte jeg å komme meg opp fra sengen idag. Det har ikke skjedd siden en julidag, sommerferien 2005!
Dagen ble derfor noe hektisk, da jeg hadde lovt mamma å gjøre rent i 1.etasje. Jeg klarte faktisk å bli ferdig med hele dagsplanen før min søster kom hjem, noe irritert over å ikke ha fått tak i femte sesong av One Tree Hill.
Jeg har forresten fått mange spørsmål om når jeg drar (ikke her på bloggen, men litt overalt). Jeg vet rett og slett ikke enda. Mulighetene er store for at det blir enten 21. eller 22. januar, og det er egentlig alt jeg vet om den saken. Forhåpentligvis kommer det snart noen flybilletter i posten!
Fancy hand luggage and final exam
I dette øyeblikk sitter kanskje noen ivrige lesere og river seg i håret grunnet frykten for at min blogg gradivs går over til å bli på engelsk. Vel, no need to worry. Den eneste som har grunn til å rive seg i håret er min australske søster, Renée, som febrilsk prøver å tyde mine norske formuleringer. Derfor sørger jeg for å alltid blande inn litt engelsk, inkludert hennes navn, slik at hun blir pint av nysgjerrighet.
Igår hadde jeg en fire timers lang msn-samtale med Renée (hah, der fikk jeg brukt det igjen) og Destiny, min vertssøster på ti år. Vi snakket om alt fra musikk til sjokolade, og dere skulle sett reaksjonen til min vertsmor da jeg påsto at norsk sjokolade er best. Hun nærmest kastet seg over datteren og tok over tastaturet!
Som dere kan se på venstre side i dette innlegget har jeg fått sansen for collage-making. Mulig vi også kan kalle det et desperat tidsfordriv, da jeg ikke gjør stort annet enn å stirre på dateskjermen dagen lang (dog jeg faktisk tok bena fatt og gikk til skolen idag. Der skulle jeg nemlig være med på kor, men fikk plutselig en inderlig trang til å ta neste buss hjem. Jeg fikk da ihvertfall Sex og singelliv- sesongen jeg låner av Mari, og kopiert opp 50 ark med pianonoter. Sistnevnte var en pinlig feiltagelse..).
Vel, over til collagen! Øverst ser dere et bilde fra CD-en jeg kjøpte igår. Jeg føler på en måte ikke at det går under kategorien Inger-Johanne-musikk, men dude, I love them!
På bilde nr. 2 er mine nye, gode skinnvotter. Jeg tok de med på skolen idag, og folk som prøvde dem ble gale.
Nederst er det et bilde av EF-bagen som alle EF-studenter må bruke som håndbagasje når de reiser. Som dere ser; Renée har også vært borti den..
Angående final exam: Jeg fikk 3 på matteeksamen! Jeg ble helt utrolig, fantastisk lykkelig! Tenk, jeg har fått 3 på alle andre prøver jeg har hatt samtidig med klassen, og når jeg kommer på eksamen, der jeg må igjennom ting resten av gjengen skal ha i år, så får jeg samme karakteren!
I tillegg så var jeg helt ærlig, ærlig sikker på at det enten kom til å bli 2 eller stryk. Yes, feel free to congratulate me, mamas and papas!
"SKOLEBUSSEN BRENNER!"
Heldigvis for meg skal jeg ikke på skolen idag, og slipper å stå uvitende ute i kulda og vente. Det later til at jeg aldri er til stede når det dukker opp litt action på skoleveien. Jeg var heller ikke der da bussen krasjet.
Jeg er på vei til Oslo. Mamma og jeg er invitert på EF-møte, håper det gir oss litt mer informasjon om avreise!
Håper dere får en god dag!
I love this guy, and his grandma!
Jeg tenkte med meg selv at heldigvis, våknet jeg av meg selv en time før jeg skulle ta bussen, men bare tjue minutter senere fikk jeg melding av Anette, med beskjed om at hun ventet på bokhandleren. Jeg tok hintet, og sammenliknet klokkeslette på armbåndsuret og mobilen. Det viste seg at jeg pluselig hadde veldig dårlig tid, da jeg skulle møtt Anette for en halvtime siden.
Jeg er helt avhenging av å ha en klokke på armen, og dersom den ikke fungerer blir dagen pluselig litt mer komplisert. Jeg har da verken tid, eller krefter, til å dra opp mobilen hele tiden!
Da jeg endelig kom meg til byen, en time etter avtalt tid, tok jeg med meg Anette inn til en noe feminin urmaker, og fikk byttet batteri.
Det var utrolig kaldt idag. Anette informerte meg om at gradestokken hadde vist hele 10 kuldegrader!( Hmh, sier jeg som snart drar av gårde til - 50 .. ) Grunnet kulden tok vi inn på vår favorittkafè, for å få i oss litt kakao.
Jeg leter fortsatt febrilsk etter noen varme vintersko som kan passe både vide, og smale bukser. Muligheten for at jeg snart blir gal, er så absolutt til stede, og jeg tror de ansatte i Haldens skobutikker begynner å bli en smule leiav mine besøk. Hvor kan jeg finne de perfekte vinterskoene?!
Og forresten; Dere må få med dere denne gutten, og bestemoren hans.
Samtale med vertssøster
Jeg sitter i dette øyeblikk midt i en samtale med Renée, utvekslingsstudenten fra Australia som vil bo sammen med meg hos vertsfamilien noen uker. Hun har allerede vært der i to måneder, og kan gi meg litt inside news:
10:06pmRenée
ok. well you will go into grade 12 then. the girls in that grade are pretty nice. and the guys
lol
10:06pmInger-Johanne
hehe
10:06pmRenée
well they are. and all the guys will like just stare
10:06pmInger-Johanne
! hahaha
En canadisk bjørn, I am.
På fredag var Emilie, mamma og jeg i Sarpsborg, og vi tok en tur innom Vila. Det første som møter min mor og meg er noen store, varme ytterjakker. Både mamma og jeg er ganske Canada-instilt i disse dager, og disse jakkene virket passende for de 45 kuldegradene jeg har i vente. Samtidig er jeg kanskje den siste på denne jordkloden som kan forbindes med store dynejakker (er det en riktig betegnelse?), men, da jeg har forstått at 45 minus ikke er noe jeg er spesielt vandt med, tenkte jeg å give it a try. Vel, jeg prøvde, og ble stående å le av meg selv.
Jeg tenkte: 1: Du ser ikke ut. 2: Dette må på bloggen.
Dette er kanskje første gang jeg har klart å gjøre et plagg finere på bildet, enn det er i virkeligheten.
"Yeah, yeah... put it in writing"
Jeg har helt glemt å vise dere en av de fineste bøkene jeg har. Vel, det var i kveld jeg fant ut at jeg kan beskrive den med de ordene, men jeg har likevel hatt planer om å vise den en stund. Jeg kjøpte den på Tesco, av alle steder, da jeg var i Brighton i sommer. For dere som ikke vet; Tesco er en enorm matbutikk- kjede, med utrolig mye Tesco-mat. Mange på språkreisen fikk ofte sendt med en hel pose fylt av kun Tesco- varer til lunsj!
Ja, anyway. Da jeg var i denne butikken, som for øvrig har en egen, liten bokavdeling, fikk jeg øye på boken i mitt liv. Prislappen sa 10 £, og jeg grep den til meg. På bokomslaget sto det følgende: SEX AND THE CITY the movie.
Det er virkelig utrolig hvor mye det er mulig å få ut av den filmen. 176 sider fullstappet med bilder, sitater og tekster. Det er tilbakeblikk på serien, og bilder av alle antrekkene de fire karakterene brukte i løpet av filmen, inkludert hvor plaggene er fra. Helt til slutt i boken er det en guide for hvordan man kan finne de forskjellige stedene i Manhattan filmingen foregikk, alt fra Carrie and Big's penthouse, til cafeen der Big, Carrie, og jentene spiser etter bryllupet!
Som dere mulig har fattet er ikke dette en bok som kommer til å redde liv. Man blir ikke sittende å filosofere over verdenssituasjonen eller virkelig lære noe viktig. Men, likevel betyr den mye for meg. Den er full av farger, humor, kjærlighet og, ikke minst, nydelige kjoler, sko og alt annet man bare kan drømme om. Den vekker virkelig drømmen min om å flytte til Boston, der jeg kan bruke lange kjoler og høye heler! Det er det selvfølgelig mulig å gjøre her også, men for meg blir det litt feil. Norge, og Halden, er litt for lite for slikt. Ingen kritikk, bare fakta.
Hva min drøm om Boston angår? Vel, det får jeg komme tilbake til en annen gang!
- Another year has gone by
Jeg hadde en fantastisk nyttårsaften, og kunne ikke bedt om bedre selskap. I tillegg fikk jeg sett Den spanske flue før jeg måtte sette igang med middagen, så gikk ikke glipp av noe som helst!
Jeg føler meg ikke helt i form idag, og er redd jeg har blitt rammet av en eller annen slags sykdom som innebærer oppkast og kvalme. Hadde satt pris på å slippe, da forkjølelsen nettopp har begynt å dabbe av!
Dagen har blitt brukt til heftig Monopol-spilling med min søster. Jeg vant med rundt 90 000 i lomma. Selvfølgelig, jeg er jo slik en økonomisk person!
Jeg har forresten vært hos frisøren, og bolleklippen er igjen på plass..
I år tok jeg med meg mamma, pappa og Canada inn i det nye året.
2008
Vel, jeg kom i allefall fram til at en oppsummering må til.
JANUAR
- Løp fra ekstrem rakettskyting sammen med Mari, inn i det nye året.
- Bestemte meg for å dra på utveksling. Noe som førte til fire timers intens gråting da jeg skulle overbevise mamma om at dette var noe jeg virkelig trengte. Mamma forsto.
- Therese ble 17 år!
- Fikk PC på skolen, og bloggen ble bombandert med ytterst uinteressante innlegg.
- Bloggen min begynte å få lesere utenfor min nærmeste omkrets. Mange konkurranser og middags-oppdateringer.
FEBRUAR
- Mamma, Anette og jeg dro på EF informasjonsmøte i Oslo.
- Jeg levde fortsatt i trua på at jeg skulle på utveksling til England.
- Therese og jeg bestilte språkreise til Oxford.
- Vi på 2P ble rammet av en student fra høyskolen.
- Jeg fikk vite at jeg ikke kunne dra til England for et halvt år, og bestemte meg for å dra til Canada isteden.
MARS
- 1. mars ble jeg 17 år. Jeg feiret dagen med 1. plass i ØM, motta pokalen med Therese, og ha besøk av korpsvenner på kvelden.
- Jeg sørget over at ØM09 og Canada var en dårlig kombinasjon.
- Dro på min første Kaizers- konsert.
- En ukjent nettby-bruker spurte meg om jeg ville sitte barnevakt for babyen hennes..
APRIL
- Bom kræsj bang. Klassen satt opp Moulin Rouge.
- Korpsets årlige marsjseminar i Strømstad.
- På min første scootertur etter frosten, stoppet scooteren, og jeg var pent nødt til å trille nedover fortauet.
- Det var et fantastisk fint vær, og sola stekte!
- Hadde samspilltentamen, og fikk sekser.
MAI
- Korpsøvelsene ble fylt med marsjer og marsjering.
- Uniformen ble brukt ved diverse anledninger.
- Russetiden kom for fult, og jeg var førsteklassing. Jeg klarte meg for øvrig ganske godt i motsetning til mine medelever.
- Vårrengjøring.
- Utallige EF-papirer ble fylt ut.
- 17. mai, og konfirmasjon for Emilie.
JUNI
- Klimakonserten: En av de beste opplevelsene dette året.
- Jeg kom verken opp i skriftlig eller muntlig eksamen.
- Korpstur til Göteborg, der jeg fant min framtidige ektemann.
- Ble forkjølet.
- Sørget over at min framtidige ektemann bodde i Sveits.
JULI
- Delte ut reklame til publikum på Allsang på grensen.
- Bakte boller med nabobarna.
- Gråt da jeg sa farvel til min søster, som jeg ikke fikk se igjen på fem uker. Hun dro til Frankrike, jeg på språkreise til Brighton.
- Brighton: En av de beste opplevelsene i mitt liv.
AUGUST
- Laget denne bloggen, og avsluttet den gamle.
Brukte, ubevist, samme overskrft på det første innlegget på denne bloggen, som på den forrige.
- Startet et bedre liv.
- Diverse familiemedlemmer begynte å smuglese bloggen min.
- Laget ingen videoblogg.
SEPTEMBER
- Studietur til Oslo med hele musikk, dans, drama- linja.
- Var syk.
- Var på tidenes beste linjefest. Feels good not to be a 1. klassing!
- Var på EF- reunion, og var sammen med Hanne, Michelle og Therese i Oslo!
- Kristine ble 17, og Emilie 15!
OKTOBER
- Tok med meg nabojenta på kino, for en unnskyldning for å få sett Mummitrollets farlige midtsommer.
- Tre år siden pappa døde.
- Var på den årlige Oslo-turen med Kristine. Denne gangen så vi Sound of music.
- Var på linjefest. Denne var langt i fra så god som forrige.
- Anette og jeg dro på Kaizers-konsert i Drammen, for så å dra videre til hennes besteforeldre i Tønsberg.
- Jeg var på korpsseminar i Sverige, og skrev en heidundranes god oppgave om Johann Sebastian Bach.
- Traff Heidi Gjermundsen Broch utenfor studioet onkel Kai. Hun er kinda' mitt forbilde.
- Operasjon dagsverk. Jeg spilte trommesett.
NOVEMBER
- Valgvake med Kristine. Helten vant!
- Anette ble 17 år!
- Fikk første mail av vertsmoren min.
- Elise ble 19 år!
- Tok en lang blogg- pause for å fokusere på matte- eksamen.
DESEMBER
- Matte- eksamen på pappas bursdag.
- Julekalenderen ble hengt opp.
- Mye skolearbeid.
- Ble veldig forkjølet.
- Julaften. Sang og spilte med korpset i kirken.
- Fant en Fluffy på Lindex!
- Brukte mangfoldige timer på å sette sammen et innlegg om året som har gått.
- Nyttårsaften tilbringes hos meg. Har vært på ellevill mat-shopping med Elise idag, og morgendagen spås å bli super!
Ønsker alle som leste hele innlegget et godt nytt år!
Videoblogg: Fluffy og jeg
Jeg byttet ut kjolen med baggy jeans, og de høye helene ble valgt bort til fordel for mine mest brukte og slitte sommersko. Vær så god; her har du enda en givende videoblogg.
Maaan
Istedet tenkte jeg å fortelle at Everything fyller rommet, og jeg vil tro at ved å utgi den informasjonen forstår alle hvordan stemningen er.
" So, la la la la.. "
Imorgen har jeg tenkt til å begi meg ut i Fredrikstads gater med høye heler, og jeg allerede har pakket ned et par flate sko i veska. Det er vel strengt talt ikke sjans i havet for at jeg klarer å holde ut en dag på 6-7 cm ekstra på helen. Skulle ønske det ikke var slik, men, dessverre, mine ben liker seg best nedpå jorda.
This is real. I mean, just the way he looks at me. Maaan!
Maria vil sove, men jeg spiser potetgull.
Nå sitter jeg hos Maria, og ler av tanken på hvor irritert hun må være over å våkne av en blanding av tastatur-skriving, og potetgullspising. Jeg hadde blitt mektig provosert. Men, det blir ikke Maria, så da velger jeg å fortsette.
Idag er planen å se Max Manus, forhåpentligvis med Anette.
Maria må hate meg nå.
En liten treat fra gårsdagens bytur med minisiss.
En nissefar med redusert syn
Jeg er hos Maria, og har nettopp brukt noen minutter lenger enn vanlig på å legge inn bilder fra kameraet.
Nå sitter vi og ser på 20 spørsmål, og Maria har nettopp holdt seg for både øyne og ører for å kunne være med å gjette. Ordet er for øvrig druetråkker, og jeg har mine tvil om at hun klarer å gjette det.
Se hva jeg fant hos Maria!
Søtt, eller ka? (Merk pianonotene. Mulig nissefar ser litt dårlig..)
Ha en god natt!
Jeg må ut!
Jeg vil på kino, jeg vil løpe, jeg vil ta bilder, jeg vil blogge, jeg vil ikke (for øyeblikket) spise godteri, jeg vil pynte meg(familieselskap ikke inkludert..), jeg vil spille inn Somewhere over the rainbow, jeg vil lære om politikk, jeg vil trene, og jeg vil, mest av alt, til Canada.
Men, til Canada skal jeg, og derfor kan de andre ønskene bli prioritert høyere for en stund.
Så, klesstativet knakk sammen, og gjestene fikk lov til å legge alt yttertøy i min seng. Må jo tillate meg selv å være litt koselig i jula.
Dårlige tider
Igår fortalte jeg om hvor mye enklere videobloggingen ville bli nå som jeg har fått nytt digitalkamera. Vel, jeg skulle legge inn filmene på PC-en, og alt hengte seg opp. Jeg ble gal, startet PC-en igjen, og spiste en twist.
Jeg mener ikke å klage når jeg sier dette; men det er faktisk svært sjelden at det ikke dukker opp noen problemer når jeg føler at alt er under kontroll. Igår var selvfølgelig intet unntak.
Samtidig er jeg ikke personen som gir opp, og det mennesket som ser meg legge fra meg det kameraet uten å ha fått ordnet opp i problemet, har mest sannsynelig sett feil person.
Et bilde fra tiden da jeg hadde noe å ta bilde av. For øvrig fra en veldig god periode på joerstad-bloggen.
Videoblogg: Èn liten, og èn stor julaften
Endelig. Den første videobloggen på.. ages! Vet den hopper noen realle sprang, men videoblogg var liksom ikke det som sto i hodet mitt i går. Håper dere får noe ut av den!
Forresten: Hva kakediskusjonen angår er Oscars påfunn om å legge alt twistpapiret fra sjokoladen han hadde spist, på min asjett.
Slapp av, julestria er over!
I tillegg til alt dette gavestresset har jeg klart å pådra meg en real forkjølelse, og panikken om at diverse julaftenaktiviteter ville bli ødelagt har bygd seg opp inni meg.
Men, jeg gjennomførte fløytespilling, sang og julemiddag(med smakssansene i orden). Dog, jeg ikke orket mer enn en halv tallerken.
Idag har jeg bestemt meg for å være dristig, og lover dere med hele 87% at jeg skal lage en videoblogg! Jeg var så heldig å få et lite digitalkamera i går, så nå blir det mye enklere å videoblogge.
So, lets get some speed on this stuff (la oss få fart på sakene)!
Om to timer har jeg levert min siste norske prøve på et halvt år.
Tenkte bare å meddele at jeg fikk fem på sang/piano/besifring eksamen-tentamen.
Just one more test to go!
Stri
Den første samfunnsfagprøven ble unnagjort på mandag, imorgen skriver jeg mest sannsynlig mitt livs siste franske tekst og på torsdag er det tentamen/ eksamen i piano, besifring og sang, etterfulgt av enda en samfunnsfagprøve, å, det er sant,- historieframføring finner også sted denne dagen..
Midt oppi dette har det gått opp for meg at kun èn av mange julegaver er i orden, og jeg kjenner julestria pakke seg rundt meg. Julestri er en fin ting det, så lenge man har tid!
Nå vil jeg trolig være fraværende i et par dager, før jeg igjen kan føle meg helt fri til å kunne skrive her igjen.
I'll be back.
J'aime Rémi, il est chouette
Her jeg sitter, i et iherdig forsøk på å skyve samfunnsfagøving foran meg, ønsker jeg å anbefale en fyr som jeg i løpet av tre minutter stemplet som fantastisk.
Det er, dessverre, en youtube-fyr, og jeg blir nødt til å gjøre dette til et youtube-innlegg, noe jeg som regel prøver å holde meg unna. Håper likevel dere gidder å ta dere tid til å høre litt hva han har å komme med. Han har nemlig, etter min mening, gjort ganske crappye sanger om til noe riktig flott!
Det handler om prioriteringer; Bloggen først, mamma etterpå.
Idag satt jeg på skolen med mattetentamen. Vi har ikke en helt ordentlig mattetentamen, den er delt opp i to deler. Den første delen hadde vi på fredag, og den siste delen hadde vi idag. Den varte i tre timer, og ville derfor gå utover både min sangtime og besifringstime. Det var for min del helt i orden, og jeg bestemte meg for å sitte med prøven helt til klokka ble tre. Jeg begynte å få visse kriblinger i føttene da jeg annså meg selv som ferdig og klokka var 13.30. Derfor ble jeg sittende og titte ut i luften og gruble over diverse som poppet opp. Plutselig slo det meg at det faktisk bare er halvannen uke til juleferien, og denne matteprøven mest sannsynlig ville være den siste i hele mitt liv. Er dere klar over hvilken motivasjon som strømmet inn i kroppen min i det øyeblikket?
Jeg ble faktisk sittende til klokken var 14.50, og jeg var den siste som gikk. Det gjorde ingen ting: Det var siste gang.
("Mest sannsynlig" kommer av at jeg fortsatt ikke har fått igjen matteeksamen, og faktisk ikke vet om jeg sto. Men, den tanken velger jeg å legge langt, langt bort akkurat nå.)
Ellers kan jeg gjengi dagen med følgende bilder:
Jeg liker å se på meg selv som ekstra smart når jeg har en prøve mer enn resten av klassen. Det lyser opp tilværelsen så til de grader!
Mamma knuste et glass, og jeg tok opp kameraet. Mamma: "Jeg venta på det..". På at jeg skulle ta fram kameraet altså. Haha, jeg føler meg så hjelpsom. Men dykk veit; viktigstmed bilder til bloggen!
Min dag har kommet
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt øyeblikk der jeg har ønsket å bli tagget, men, denne utfordringen var virkelig ikke morsom. Det fins da virkelig ikke seks uinteressante fakta om meg selv?! Come on!
Likevel ser jeg det som min plikt, som en del av bloggsamfunnet, å svare på utfordringen, så jeg får vel se hva jeg kan lete fram dypt i nedi hjernebarken..
Reglene er :
1.Du må linke til den som har tagget deg
2. Lag en liste med 6 (u)intressante ting om deg selv
3.Tagg tre andre bloggere, la dem vite det ved å kommentere deres blogg.
Æ tagge: Anette, Therese og Gerdrup
1. Jeg liker å sove på gulvet, og har tilbrakt de fjorten siste nettene på en sommerdyne på, ja, gulvet mitt.
2. Jeg har spist rundstykke med ridderost til hver eneste frokost, med unntak fra de tre ukene i Brighton, i snart ett år.
3. Jeg trives i mitt eget selskap, og snakker med meg selv flere ganger hver dag. - "Nei, nå skal det bli godt med mat" osv..
4. Jeg har aldri hatt kjæreste. Ikke engang i barnehagen.
5. Jeg elsker å gå på musikk-linja, men programfaga er de jeg misliker mest.
6. Om jeg er nødt til gjøre mitt fornødende ute i naturen, må jeg ta av meg både bukse og undertøy; så sant jeg ikke har med meg skift. Å sitte på huk med buksa dratt ned har aldri gitt gode resultater.
Det er ikke grenser til hvor mye jeg gir av meg selv..
Takk til Linn Marlene, som ga meg muligheten!
Gråblogg
Mamma lager pizza, og jeg er lei den grå bloggen min. Sistnevnte opplysning slo meg akkurat i øyblikket jeg skrev den, men, hey, it's sooo true. Jeg har vel egentlig aldri vært så overbegeistret over denne headeren, men, andre mente den var fin, og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å følge mengden.
Ikveld er planen å skrive en novelle om at livet tar ein annan retning. Jeg hadde nemlig matteekamen da resten av klassen skrev nynorsk-stil. Livet kan være bare så urettferdig noen ganger.
Just call it an update..
For det første: Jeg dør etter å få vite avreisedatoen til Canada.
For det andre: Jeg fikk et svært oppløftende og koselig kompliment av en svært søt og smilende jente idag.
For det tredje: Jeg trenger en bukse
For det fjerde: Vi fikk ikke hatt gym idag, vi fikk heller ikke vite om det før vi sto der klare i gymtøy klokken 8.10.
For det femte: Jeg har franskprøve imorgen
For det sjette: Jeg har som vanlig pianotime på fredag, og som vanlig gruer jeg meg.
For det syvende: Foten min våknet nettopp fra dyp søvn.
For det åttende: Jeg skal spise.
For det niende: Foten sovnet igjen.
Jeg vil dele noe veldig personlig med dere
Jeg savner det vakre håret mitt. Akk, min femtistid var så altfor god. Now, it's gone, og jeg kjenner at det bygger seg opp et sinne over at jeg ikke så hvor fantastsk det var. SE DA!
The time has come
I've dicided to start writing in english, since my english writing is so amazingly good. My hostmum told me that, and I belive my Donna, she's a nice person.
No, seriously, I'm kidding. - Jeg skal da for søren fortsette å skrive på norsk, mann!
Eksamen var ingen berg- og dalbane. Bare dalbane, hele veien. Jeg krysser fingrene for å ikke stryke. Virkelig, det var så ille!
Jeg gjorde i hvert fall mitt beste, og satt igjen alene i to timer, etter de andre privatistene hadde gått. Det var for øvrig ganske greit, for jeg ble stadig vekket opp fra min matematikktranse av at noen til stadighet måtte påpeke hvor dårlig det gikk for dem.
Nå er i allefall eksamen over, og jeg har bare et utall prøver og musikktentamener igjen!
Mathematics for Canada!
For meg nytter det rett og slett ikke å kombinere en aktiv blogg med mye skolearbeid. Sistnevne blir som regel nedprioritert, og dèt er ikke et alternativ denne gangen. For, matteeksamen er, dessverre, veldig viktig.
Håper dere kommer tilbake om to uker, for da drar jeg snart på min ville ferd over havet, og det (+ mye mer!) vil jeg gjerne dele med dere!
Canada 2009
Nei, vet dere hva? Jeg orker ikke skrive et sånt innlegg. Det kommer ikke noe godt ut av det, og de det eventuelt gjelder vil aldri forstå uansett.
Det er nettopp derfor jeg må bort, bort fra alt som står meg nært. Jeg må bort fra dette stedet, og jeg må bort fra dette landet. Jeg drar ikke til Canada bare for opplevelsen, jeg gjør det fordi jeg må. Jeg er fortsatt ung, og må rette opp livet nå.
Syv timer med kampsport.
Idag har jeg, tro det eller ei, tilbragt syv timer på et brytestevne. Altså stevne for brytere. Et stevne der man konkurrerer i bryting. Do you read me?
Nå skal det sies at jeg følte for å overdramatisere denne hendelsen veldig, og det langt ifra var så ille som du nå kanskje har fått inntrykk av.
Jeg var for øvrig ikke en av deltakerne, men en trøtt tilskuer, sammen med Therese. Plutselig har jeg innsett at halve familien hennes driver med bryting (bortsett fra henne..), og det var ikke få kamper vi måtte få med oss. Jeg fant det faktisk ganske så interessant, etterhvert, og tok meg selv i å flere ganger holde pusten når noen heftige dueller foregikk på matta.
Heldigvis fikk vi tid til litt shopping på Mosseporten før det stengte, og det aller viktigste til Canada er nå kjøpt inn. Men, det, dèt får dere mer om imorgen. Tror jeg.
Inger-Johanne Possible
Jeg har jo i det siste begynt å sette mission ta-med-andre-framover til live. Noe som jeg, for min del, forbinder med glede. Jeg må altså glede andre. Med både store, og små ting.
Jeg tenkte å starte nå, med en av de små tingene.
Så, gjør dere selv, og meg, en tjeneste; se denne filmen av Michael Bublè.
..og alle andre filmer av ham. Han er en morsom godklump!
Smiler du ikke nå, så er du rar. No offence (eller, jo, egentlig..).
"RING MEG, SØK MEG, TA EN SJANS OG MØT MEG!"
My canadian dad
My canadian dad
Alle opplevelser har en bakside; man kan ikke oppelve dem med alle.
Idag ble jeg for første gang introdusert for Kings of leon. Og jeg tenkte med en gang at dette bandet, det måtte jeg anbefale for dere. Men, jeg kom hjem, hørte på litt flere sanger, og skal ikke si jeg lenge er like overbevist. Likevel velger jeg å tro at jeg bare har funnet de dårlige sangene deres, og ikke de tusen fantastiske, resterende.
Er det noen som vil anbefale noen av sangene til meg? Til nå har jeg hørt Use somebody og Sex on fire, som jeg syns har vært gode.
Dere må forresten si ifra om jeg skriver for mye om Canada. Jeg prøver å la være å skrive om det, da jeg regner med at de fleste ikke syns det er så interessant å lese om; Skrik ut om mine instinkter er helt på jordet nå.
Jeg drar til Canada som utvekslingstudent i januar, - just in case you didn't know!
Uvirkelig
Hun var her for litt over et år siden, men bestemte seg for å forlate alt sammen. Det var aldri noe jeg ønsket hun skulle gjøre, men hun måtte få styre sitt eget liv.
Er det virkelig sant? Jeg prøver å venne meg til tanken;
Mari har fått seg blogg!
Fins det kun èn bestevenn?
Fins det kun èn bestevenn? Altså, dette er ikke et sånt spørsmål jeg stiller for å henge ut personen, jeg lurer faktisk.
Ellers kan jeg meddele at jeg morer meg over min søsters desperasjon når det gjelder pointshop. Hjelp stakkaren litt da, meld dere inn gjennom linken på hennes side!
Til ære for min kjære
Idag klistrer jeg på et svært bilde av meg selv, kun til ære for min kjære (bursdagsrim). Anette fyller nemlig 17 år idag, og det kommer ikke lenger til å bli like deprimerende å sitte ved siden av henne på skolen. -Det er aldri gøy når en yngre en smartere enn meg.
Jeg har nettopp kommet hjem fra en strålende konsert. Jeg tror det er historisk, da det , ihvertfall i mine ører, virket som at hele fløyterekka spilte rent. Ihvertfall noenlunde.
Jeg spiste et kakestykke istad også, men jeg velger å sette det under spesielle anledninger, med tanke på at jeg har godte- og kakefri fram til 10.desember. Noe som for øvrig går veldig fint. Informasjonen fra Canada har virkelig motivert meg!
Apropos Canada. Igår snakket plutselig vertsmoren min til meg på facebook-chatten. Vi snakket i tre kvarter om litt av hvert. Jeg er så utrolig lykkelig for at jeg har fått en god familie. Selvom jeg følte jeg taklet familiekomplikasjonene på Språkreisen, sitter det fortsatt et lite støkk i meg, og jeg hadde litt problemer med å stole på at min kanadiske mor virkelig var som hun framsto, i førsten. Nå er jeg overbevist; jeg gleder meg!
Er du, eller har du vært utvekslingsstudent?
The day after yesterday
Jeg har det med å alltid ligge en dag på etterskudd når det gjelder å paste outfits. Idag er selvfølgelig ikke et unntak, og værsegod, gårdsdagens servert på sølvfat. Eller noe..
Som dere ser har jeg snart vært igjennom hele huset når det gjelder rom å ta bilde i. Image, vet dere. Image.
Dagens antrekk vil forøvrig ikke bli publisert, da det er sort og kjedelig i anledning korps-konsert.
Nå dra mamma, Emilie og jeg en tur til byen, før vi må møde opp i på Salen. Menighetshuset med Jesus skrevet på veggen.
Søsterlig humor
-Unnskyld Christer, kan jeg få gå på toalettet? Jeg må sånn fjerte!
Harald, kan du flytte deg litt, er du snill? Jeg må så veldig fjerte, forstår du.
- Christer, jeg ilte så raskt jeg kunne ned til toalettet, men det var opptatt, Christer.
Christer, jeg fjertet på utsiden.
Jeg vil tro du nå sitter igjen med et litt forvirret og skeptisk utrykk, noe som forsåvidt er svært forstålig. Emilie, derimot, satt og slo hodet i kjøkkenbordet av latterkrampen som rammet henne.
Alt blir så mye morsomere når hun ler!
ilu.
Valgvake
Det har faktisk vært tettere enn forventet, og det viste seg at det skulle gå flere timer over tiden som var spådd for når resultatet ville være noenlunde klart.
Nå venter jeg bare på at den fantastiske mannen skal komme ut på scenen i Chicago og holde sin vinnertale. Det kommer ikke til å skje før McCain har tatt en telefon til Obama og erklært nederlaget. Ja.. så her kan jeg jo bli sittende en stund.
Entusiastiske valgvakere
..på grunn av dette!
Creepy briller..
Det eneste som kan knekke meg, er måten du fremstiller meg på.
Når jeg nå skriver dette vet jeg om mange som kommer til å tenke at jeg er en selvopptatt liten tenåring som ikke vet bedre.
Jeg kan jo begynne med å si at; jeg vet bedre. Jeg vet mye bedre.
Jeg vet med meg selv at jeg har mer kunnskap om visse ting en en på 25 kan påstå å ha. Jeg har kjent på flere følelser, og jeg er smartere. Kanskje ikke i matte og naturfag, og helt sikkert ikke i geografi og historie, men om ting som går litt dypere.
Jeg vet kun om en person som kan se hvor hvor mye det jeg har opplevd har styrket min takknemlighet og mine syn på ting.
Jeg vet at jeg har opprettet nok inni meg til å se et menneske, som fremstiller seg selv som svak, fra en annen side, selvom jeg er klar over at alle reagerer forskjellig i en situasjon, vet jeg også at de fleste innerst inne er modne nok til å forstå hva som er rett og galt.
Jeg kan gjennomskue mennesker, enten det er på godt eller vondt.
Jeg prøver ikke å se noe godt i mennesker andre misliker. Jeg ser noe godt i dem.
Jeg vet hvem jeg er, men vet du?
Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down"
Stoltenberg, 7/22: "We will retaliate with more democracy"