Ok, so let me tell you about my trip home
I kissed Destiny good bye.
Weite and Ellen came with me to the airport. When we got there the lady said that my flight had been moved to 11am that day.. We came there 3pm.. Well, she gave me a new ticket, so it wasn't really a big problem... Anyways; One of my suitcases was overweight, so we had to do a little re-packing!
Ellen and Weite waited with me at the airport..
A few minutes after I entered the gate, I found Weite and Ellen on the other side of the window there.
We couldn't hear each other, but comunicated with our cell phones.
People were staring..
The first thing I did when I got to Calgary? Texted Ellen, and ate my last donut at Tim Hortons!
When I got to my gate in London, I found this outside, and my heart kinda jumped a little..
..And this was what met me at the airport in Norway.. (INGER-JOHANNE Welcome home!)
We came home around 11pm, and were kinda hungry. In Canada it was supper time, so I didn't mind eating ours at 1am! YUMMYY!
En liten videoblogg
Her er et klipp fra hva som egentlig skulle være en "My life in Gravelbourg"-episode. Jeg lånte Weite's kamera siden mitt ikke eksisterer lenger. Men, da jeg la filmene inn på min Personal Computer, som det så fint heter, passet ikke filen inn i mitt avanserte redigeringsprogram; Windows Moviemaker..
Likevel, jeg finner dette klippet ganske underholdende, så here you go.
Nå tar jeg bena fatt og drar Ellen med meg til Cafè Paris der vi skal spise en noe sen frokost.
Idag gjorde jeg ditt og datt
Sitter for øyeblikket i sengen, hører på A1(mimrer litt da vet du..) og tenker på hva bloggen min har blitt. -Absloutt ingenting. Jeg vil tro at jeg setter livet mitt utenfor denne internettverden litt høyere enn hva jeg pleide å gjøre, og går heller ut for å oppleve mer, isteden for å sitte her og skrive et sammendrag av hva jeg allerede har gjort.
Jeg har fortsatt lysten til å blogge, men når jeg ikke for meg selv til å starte innleggene mine med annet enn "Idag gjorde jeg ditt og datt", blir det hele bare en eneste stor frustrasjons-krussedull. Blir ikke blogg av det vets!
Bilde fra hva jeg gjorde isteden for å blogge 1. juli(vel, ihvertfall hva Weite og Mario gjorde..)
Kanosee Lake
Slenger inn et randombilde for å kreativitere et innlegg som kun skal fortelle èn ting: Nu drar jeg til Kanosee Lake for tre dager!
See yaaa.
Ja, jeg fant det nødvendig å gi dere denne informasjonen.
Heyy, Therese!
ilu
Kyllingform
-These are few of my favorite things! Kyllingform med ris og superchips til! Gud, som jeg saver denne matretten!Mamma, 16. Juli vil jeg gjerne ha dette til middag. Har ikke hatt en supertasty middag siden jeg kom hit, så nå er jeg klar for litt hjemmemat igjen!
1.July festen var muligens en smule oppskrytt, men så lenge jeg er med gode venner skal jeg ikke klage. Uten Ellen ville ikke gårsdagen( /natten) vært noe særlig å skrive om i minneboka, men takket være henne vil nok 1.Juli 2009 aldri bli glemt.
Action ble det nå likevel når polti dukket opp og omringet hele campingplassen.
"Don't go that way, the cops are handing out 360 dollar tickets!"
Jeg var jo klar som et egg, og hadde ingenting å frykte.. likevel, tanken på å måtte bli stoppet av polti fristet ikke, og Ellen og jeg kjempet oss gjennom skog og mørke for å unngå alt maset.
Tross alt dette må jeg bare få sagt hvor utrolig mye koseligere festene her er i forhold til de jeg har vært på i Norge.. Kommer til å savne alt sammen.
Still: Jeg ser fram til å tilbringe tid med mine Norske supervenner igjen!
July 1th!
= Canada day!
Dagen vi har ventet på så altfor lenge! Canadas nasjonaldag er ikke som nasjonaldagen i Norge, men morsom regner jeg med at den vil bli! Her blir det Slow Pitch og partyparty og camping til morgengry, og det beste av alt; Jeg skal kun se på mine venner spille Slow Pitch(Base ball), og ikke spille selv!
Jeg har en fin liten liste forran meg som jeg må fullføre før jeg kan dra, så dette ender nok en gang opp som et superlite oppdaterings-innlegg.
Happy Canada-day!
Er det ikke forresten litt morsom/flaut at jeg som har bodd i et engelsktalende land siden januar ikke engang klarer å skrive Thunder storm riktig?
Kjære Norge
Takk Gud for at solen skinner, for dagene er litt tunge for meg for tiden. Er det ikke idiotisk? Jeg har to uker igjen i Gravelbourg, og det eneste jeg tenker på er hvor mye jeg savner mine kjære i Norge.Ikveld må avklare noe som har trukket meg litt ned i det siste, og etter dette er gjort håper jeg har den siste delen av oppholdet mitt her vil bli bra.
Kristine, Anette og Elise: I love you.
"Schools out for the sommer schools out completely!!!"
Slik lød tekstmeldingen jeg nettopp mottok fra Noé. Det føles så rart at alle mine klassekamerater nå skal ut i den store verden og studere eller jobbe! Jeg, for min del, drar snart tilbake til Norge og har enda et år å fullføre. Sikkert ikke merkelig for dere der hjemme, men jeg har jo tilbragt det siste halvåret med mennesker som har jobbet hardt for å gode sluttkarakterer på High School.
Idag hadde jeg min siste eksamen: History. Jeg håper virkgelig det gikk bedre enn English. Jeg sjekket nemlig English-karakteren min igår, og jeg fikk tidenes sjokk. Trodde jeg hadde gjort det kjempebra, så viste det seg at jeg såvidt sto!
DEPRIMERENDE.
Vel, nå er det over. Min High School opplevelse er over for alltid... Skal ikke bekymre meg for karakterer som ikke engang teller for meg..
Jeg har i underkant av tre uker igjen, og de vil bli supre!
Slik ser det ut når vi har eksamen i North America. Akkurat som på film, eh?:D
It's a tunderstorm outside!
Klokken er 0850, paa rommet ved siden av ligger en naken femtenaaring og sover, det samme gjoer en paakledd Weite i sofaen en meter unna stolen ved siden av. I underetasjen sover Noe i sengen sin, og Mike fant en madrass paa tv-rommet. Jeg, jeg fant tilbake til Mario's sengen, gutten som sover naken i rommet ved siden av, vet dere. Han tok rommet til foreldrene sine. Kan for oevring forsikre dere om at den eneste grunnen til at jeg vet han er i adams drakt er bokseren som ligger ved siden av sengen (doeren til rommet er aapen, derfor kan jeg fortelle dere dette).
Ah, for en flott innledning. Som dere sikkert forstaar har jeg overnattet hos Noe og Mario inatt. Denne gangen ikke fordi alle med serfikat var noe redusert, men fordi vi saa filmer til langt paa natt.
Vertsfamilien min vet enda ikke at jeg ikke sov hjemme, men jeg unngikk aa gi dem den informasjonen i beste mening! Som regel legger de seg i nitiden, og jeg oensker ikke aa bry dem med slike ting, naar de som regel sover naar jeg kommer hjem uansett. I tillegg har de mobilnummeret mitt, saa de kan ringe om de er bekymret,
Naa skal jeg vaere koselig og rydde opp litt her!
Det eneste bildet jeg kunne finne av meg paa Marios PC. Mike, Mario og meg igaar kveld.
Fysj, naa lyner, tordner og poesregner det ute! Lenge siden jeg har sett liknende!
Tie dye the last day of school
De normale skoledagene er over, og finals er det eneste som gjenstår. Igår hadde vi den første; English, og jeg syns det gikk ganske så bra. Forhåpentligvis har jeg rett, for Biology og History vil jeg ikke satse på at går heeelt i den samme retningen..
På Graduation ga Paul hele klassen en Tie dye t-skjorte hver, og på torsdag var alle ikledd dette kunstverket av et klesplagg.
Har aldri tenkt over at jeg er den eneste jenta med lyst hår. Morro.
10%
Tiden flyr dere, og snart er jeg tilbake i Norge igjen! Dog jeg prøver å holde humøret oppe har jeg mine tunge perioder. Jeg hadde nettopp en som varte i fem minutter, og jeg unner ingen den følelsen. Fysj, så teit.
Selvfølgelig har jeg mye å se fram til når jeg kommer hjem, men viten om at jeg muligens kun vil se 10% av menneskene her igjen setter jo et lite støkk i meg. Min familie og venner i Norge vet jeg at jeg vil se igjen uansett.
Dette er mest sannsynlig det vanskligste med utveksling, viten om at du må gi slipp på hjemmet, byen og vennene du har knyttet så sterke bånd til.
Men er det verdt det?
- Mer enn jeg noen gang vil klare å beskrive med ord.
Bluse, av!
Idag kom Weite og Noé nok en gang over for å pugge til Calculus og Physics Finals, men de endte opp med å gjøre absolutt ingenting. Vel, vi rakk å snakke om forskjellen på akkorder og noter, 17.Mai, Canadas nasjonaldag ,og hvordan vegetable staves. Noé fikk også utvidet sine Norsk-kunnskaper.
Noés (for øvrig liggende under min seng på bildet over. We don't question these things.) vokabular så langt:
- Bluse, AV!
- Skillpadde
- Hyggelig å møte deg
- Kle av deg
Armhulemysteriet
Tar en rask tur innom for å poste det første outfit-bildet på evigheter. Absolutt ikke et spennende outfit-bilde (sett bortifra nygjerrigheten som oppstår når man undres hva som befinner seg under armen min, der jeg står og gransker armhulen ganske så åpenlyst), men et sommerlig et!
Det er bare å nyte hver dag jeg kan få med sommer her, for man vet aldri når en snøstorm dukker opp igjen. Ikke mange dagene siden vi hadde en en halvtimes tid unna!
Nå skal jeg hoppe inn i bikinien og grille min selvlysende kropp i solen. Blir greier serru!
Inger-Johanne Jørstad loves life.
Er det ikke merkelig at om akkurat èn måned er jeg hjemme i Norge igjen? Idag er det 16, og 15. juli drar jeg tilbake. Husker ikke helt hva flybilletten fortalte, men regner med at jeg vil være tilbake i Norge dagen etter.
Sitter med blandene følelser, men har bestemt meg for at å sløse bort til på å være trist isted for å nyte den siste tiden her er over gjennomsnittet idotisk, selvom det selvfølgelig kan være litt vanskelig å følge den regelen noen ganger. Dog, jeg må innrømme at jeg har vært utrolig flink. Etter min lille nede-periode har ting vært utrolig bra, og jeg tror faktisk jeg aldri har vært så munter over så lang tid noen gang!
Skolen nærmer seg slutten, og på fredag har vi vår første Final. Begynner med ELA (English), noe som ikke burde vært så altfor komplisert, dog jeg må lære uendelige lister med ord og definisjoner av diktformer, figues of speech og liknende.
Som dere sikkert forsto utifra min Facebook-status er været strålende nå for tiden, og noen ganger er det så varmt at jeg nesten klager over det. Men, det er jo ikke lov. Jeg har opplevd minus 40, så her skal jeg ikke klage så lenge gradestokken viser over 10!
Please -
Let the sun shine.
Inger-Johanne i farta!
Knærne brenner, nakken er støl, fingrene kan så vidt beveges og magen er øm, men det er så verdt det!
I went tubing yesterday!
Jeg er personen som klamrer meg frast til tuben.. Dette bildet er tatt sekunder etter at Brandon(gutten ved siden av meg) har hoppet over til MIN tub, bare for å gjøre det vankelig. Som om ikke jeg hadde nok problemer fra før, hmm!
.. og DER falt jeg av for 2740294. gang.
I tillegg til å være den eneste som presterte å falle av hvert tiende sekund, var jeg også den eneste som trengte hjelp til å komme opp på tuben igjen. Denne seansen tok som regel det dobbelte med tid.
Inger-Johanne i farta!
I went tubing yesterday!
Jeg er personen som klamrer meg frast til tuben.. Dette bildet er tatt sekunder etter at Brandon(gutten ved siden av meg) har hoppet over til MIN tub, bare for å gjøre det vankelig. Som om ikke jeg hadde nok problemer fra før, hmm!
.. og DER falt jeg av for 2740294. gang.
I tillegg til å være den eneste som presterte å falle av hvert tiende sekund, var jeg også den eneste som trengte hjelp til å komme opp på tuben igjen. Denne seansen tok som regel det dobbelte med tid.
Inger-Johanne i farta!
It's so clean here!
Det faktum at min vertsmor klarer å sove i dette øyeblikk er for meg et mirakel. Jeg sitter i mitt rom i kjelleren, og kan høre min vertsfars snorking klart og tydelig fra der han ligger i sengen sin ovenpå.
Noen ganger er det faktisk så ille at han må sove på et annet rom for seg selv!
Idag har jeg gjort noe som viste seg å være et stort sjokk for fler enn bare meg. Jeg har ryddet rommet, vasket gulvet og tørket støv av både speil og hyller!
Jeg sjokkert fordi jeg faktisk har ryddet opp big time, Weite fordi han aldri har sett rommet mitt ryddig, Noe fordi alt var så rent og Kyle fordi han aldri før hadde sett en seng som var redd opp!
Noé: It's so clean here!
Kyle: This must be the first time I've seen a made bed
Noé: It's so clean here!
Weite: You did this for Noé?! You've never cleaned your room for me!
Noé: It's so clean!
Weite er den eneste av dem som har vært her før, og derfor den eneste som vet hvor grusomt det kan være.
I Biology-timen idag ga Noé beskjed om at han og Weite skulle komme til meg for å gjøre Calculus idag, og jeg kjente et stikk av panikk inni meg. Da jeg kom hjem var det ikke annet å gjøre enn å kaste seg over alt som har med rengjøring å gjøre, og sannelig: resultatet ble enestående! Nå gjelder det bare å holde det slik til jeg drar hjem, for jeg har ikke tid til å kaste bort tiden min på rydding!
Fryse på føttene? Det er farlig, det!
Jeg fryser på føttene og er på vei til å pakke meg inn i dyna for å få litt søvn før morgendagens Engelsktime. Det er ikke bra å fryse på føttene når man skal sove, det gjør det hele ganske problematisk. Selvom man er 100% innstilt og klar for å sove, er det umulig bare fordi føttene er kalde. Jeg har til og med lest om dette et sted, det at man ikke skal legge seg med kalde føtter.
Idag åpnet jeg mail-innboksen og fikk se en mail som lyste Flybilletter. EF har surret noe fælt i det siste, og jeg har tidligere fått brev om at jeg skulle hjem 2. juli, selvom jeg søkte om å få dra senere. I det siste har jeg innstilt og forberedt med på at jeg ville bli nødt til å dra hjem den andre, for det har tatt utrolig lang tid for dem å komme tilbake til meg. Men, idag fikk jeg mailen, og sannelig: Onsdag 15. juli er det duket for hjemreise, og alle hjerter gleder seg; Noen fordi jeg fikk bli her lenger, og andre fordi de får se meg igjen om ikke så altfor lenge. Jeg deler meg opp i to, og er både glad for å få 14 dager ekstra i tillegg til at det skal bli godt å se igjen gode gamle kjente!
FORRESTEN MAMMA
Jeg drar til Moose Jaw på lørdag for å kjøpe inn litt scrap-bøker og hamstre saker og ting som skal være med tilbake til Norge.
For øyeblikket er jeg blakk. Hjelp (les: penger) tas imot med takk x300.
PS: I love you!
ah, family love eh.
Family means putting your arms around each other and being there.
Klokken er 0100, og jeg kom nettopp hjem. I kveld har jeg sett på film med Mario, blitt begravd under en haug med puter; av Mario og ledd av Mario. Ikke ledd med ham, men av ham, for det er det man gjør når det kommer til Mario.
Det var ikke slik at jeg faktisk planla å tilbringe kvelden med denne to år yngre gutten, men da Noé inviterte meg over til farmen sin fordi han og Weite skulle gjøre Calculus ente det bare slik. Har for øvrig brukt like mye tid med Noé og Weite..
For en forvirrende innledning! Jeg ønsker egentlig bare å få meddelt at jeg har det helt utrolig bra, og få ting kan bringe meg ned i søla i disse dager. -Ikke engang tanken på at jeg skal dra herfra om ikke så altfor lenge. Det gjelder bare å fokusere på det positive. Jeg tenker at jeg må gripe dagene her i Canada, og kose meg med gode gamle venner når jeg kommer hjem til Norge.
Føler forresten at det blir litt feil å si "hjem" til Norge, for selvom det er hovedhjemmet mitt, er det ikke det eneste. Jeg har to hjem, to familier og to byer som ligger utrolig nærme hjertet mitt, og det er vanskelig, til og med for meg, å forstå hvor heldig jeg egentlig er!
Mamma, meg, og vertsmor. Tripp trapp tresko!
I love you
I'm singin' in the rain
Sitter her og digger til min nye fav. music. Hvordan kan man ikke like R&B? Burde jo egentlig spørre meg det samme spørsmålet, for før jeg kom til Gravelbourg kunne jeg ikke fordra den musikken.
Men, I'm telling you: Når dine medelever cruiser rundt og hører på R&B på høyeste volum slik at hele bilen rister, kan man ikke unngå å bli litt påvirket!
Jeg har nettopp spist en liten pizza til lunsj, og er ganske så lykkelig; Dog det regner ute, og det faktisk er snø i noen deler av provincen jeg bor i! Er ikke det sjukt? Snø i Juni!
IM BACK
Da blogg dått enno kom fram til den fantastiske ideen om å få brukerne til å skrive inn PIN-kode så jeg ingen annen utvei enn å bytte blogg. Den siste tiden har jeg derfor blogget fra denne bloggen. Men, som dere kanskje kan se spor av der, mistet jeg litt motivasjonen. Jeg føler meg mye mer hjemme her på blogg.no.
Den siste tiden her i Gravelbourg har vært ganske så vill. Graduation har herjet i byen, og jeg, som en Grade 12 student, har stått midt oppi det hele. Selvom det har vært mye styr, er det noe av det beste og morsomste jeg har vært med på, og forrige uke besto av Party party party og party.
Høres jo ut som at jeg har blitt værtste party-mennesket, men ordet fest har en mye mer positivitet i seg her enn den har back in Norway.
Den siste tiden her i Gravelbourg har vært ganske så vill. Graduation har herjet i byen, og jeg, som en Grade 12 student, har stått midt oppi det hele. Selvom det har vært mye styr, er det noe av det beste og morsomste jeg har vært med på, og forrige uke besto av Party party party og party.
Høres jo ut som at jeg har blitt værtste party-mennesket, men ordet fest har en mye mer positivitet i seg her enn den har back in Norway.
Gender Bender
Jeg sitter for øyeblikket med lap toppen (det kan da umulig være et ord?) i(evt. på) fanget og undres hvordan den middelaldrene assistenten kan navnet mitt. Jeg har aldri (aldri si aldri, min hukommelse er noe svekket til tider) hatt henne i noen fag, og aldri (reread foregående parantes) presentert meg for henne. Hun sitter ikke med klasselista i fanget (vel, hvordan kan vel jeg vite det?), og det fins rett og slett ikke en god grunn for henne til å lære seg navnet mitt. Likevel; med tiden her i Gravelbourg har jeg forstått at jeg kun kjenner et fåtall av de menneskene som faktisk vet hvem jeg er, så vil tro jeg blir nødt til å la denne hendelsen passere, også, akkurat som med de foregående tillfellene.
The bell ringte nettopp, og mine klassekamerater tar for øyeblikket plass bak naborommets datamaskiner. Jeg velger å holde meg til maskinene i dette rommet, da det er noe flaut å face menneskene som fortsatt tar faget jeg ikke hadde nok hjernekapasitet til å fullføre.
Igår var det enda en spirit day på Gravelbourg High School, og denne gangen gikk det ut på å skifte kjønn. Hvor mange tror dere gjorde det? TRE stykker; Meg, Ellen og Noe. Jeg kledde meg ut som Weite, altså; joggedress.
Weites joggedress. Hodet mitt har aldri sett så lite og mollplassert ut!
Videoblogg: My life in Gravelbourg, Episode 3
Haha, legg merke til crazy accent på førsten av videoen. La meg forsikre dere om at jeg ikke snakker slik til vanlig!
Blakk
fem enkle bokstaver som danner et slikt skremmende ord. Mamma, jeg må bare beklage, men jeg står i gjeld til noen fotografer og et treningsstudio, så please, bare hjelp meg ut av denne klemma! Jeg får heller stå i gjeld til deg når jeg kommer hjem, er ikke annet å gjøre!
Idag tok jeg turen til fotografen på Main Street for å ta nye Cap and Gown-bilder. De forrige bildene jeg tok hos en hobbyfotograf for en måned siden endte opp slik:
Bildet er redigert, og er i virkeligheten grått og trist. Dette bildet er det jo tross alt jeg som ødelegger, men på resten er det rett og slett dårlig fra fotografens side.
Hvor provoserende er det vel ikke at en person tror hun kan ta betalt for fotograferingen sin kun fordi hun har et speilreflekskamera og et bakgrunnsteppe?
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kunne tatt disse bildene selv. Mulig kvaliteten faktisk hadde blitt bedre om jeg valgte den utveien.
Vel, jeg fikk se noen av bildene jeg tok idag, og er veldig fornøyd. Likte både bildene, kvaliteten og fotografen mye bedre enn sist, så satser på at dette blir bra!
Nerdebrillene er på plass, og jeg er klar for en strålende helg.
Dette skal bli en strålende helg, det er jeg helt sikker på! Om en time blir jeg hentet av Weite og han, Michelle og jeg tuter av gårde til Moose Jaw, der vi skal hente Dorian, min gode venn fra Mexico.
Jeg fikk beskjed fra Weite om at jeg måtte vekke ham opp klokken ti idag, så 0950 tuslet jeg av gårde.
Hvem tror dere satt og spilte dataspill når jeg kom dit? Nettopp. What a waste of time!
Når magen krangler
..sitter jeg her og har dårlig samvittighet for ikke å gå på skolen. Denne gangen er den følesen bare bortkastet også, for alt jeg har på timeplanen i dag er å hjelpe til på barneskolen, og det er helt frivillig. Så, jeg sitter her og overbeviser meg selv om at det er greit å bli hjemme idag.
I tillegg har jeg tenkt til å komme meg til skolen for å ha Bio i siste time, så jeg har kun fått èn fraværstime idag, så hva er jeg så oppskjørtet for?!
Nei, vet dere hva? Hvis jeg føler meg bedre om en halvtime, så tusler jeg til skolen. Orker ikke å sitte her med denne følelsen!
Igår skjedde det noe som jeg aldi trodde jeg ville oppleve: Jeg fikk med meg Weite ut, og vi vandret rundt i over en time! Mulig ikke så sensasjonelt for dere der hjemme, men for folk her er det stort!
I tillegg har jeg tenkt til å komme meg til skolen for å ha Bio i siste time, så jeg har kun fått èn fraværstime idag, så hva er jeg så oppskjørtet for?!
Nei, vet dere hva? Hvis jeg føler meg bedre om en halvtime, så tusler jeg til skolen. Orker ikke å sitte her med denne følelsen!
Igår skjedde det noe som jeg aldi trodde jeg ville oppleve: Jeg fikk med meg Weite ut, og vi vandret rundt i over en time! Mulig ikke så sensasjonelt for dere der hjemme, men for folk her er det stort!
Hairy
Gjett hva jeg gjorde igår!
Riktig! Jeg tok permanent hos en frisør jeg kun har vært hos èn gang tidligere. Egentlig ganske skummelt, da permanent sitter utrolig godt i håret mitt, og dersom resultatet ble misslykket, ville jeg nå sitte her med et aldri så lite problem.
Resultatet ble for øvrig ikke som forventet, men heller ikke så ille at jeg ikke kan få satt det opp på en eller annen finurlig måte fram til krøllene har roet seg en smule!
Riktig! Jeg tok permanent hos en frisør jeg kun har vært hos èn gang tidligere. Egentlig ganske skummelt, da permanent sitter utrolig godt i håret mitt, og dersom resultatet ble misslykket, ville jeg nå sitte her med et aldri så lite problem.
Resultatet ble for øvrig ikke som forventet, men heller ikke så ille at jeg ikke kan få satt det opp på en eller annen finurlig måte fram til krøllene har roet seg en smule!
Videoblogg: My life in Gravelbourg, Episode 2 -Let's go to Vancouver!
Jeg har hatt en utrolig fin kveld! Er dere ekstra heldige så forteller jeg om den imorgen, dog jeg ikke vil tro at det er av interesse hos andre enn meg selv og mamma(bare fordi hun føler hun må).
No such thing as pinlig stillhet!
Igår brukte jeg dagen i solen med noen av mine beste venner her i Canada. And guess what; none of them are Canadian.
Vi satt på taket, solet oss(les; meg. Asiatere liker tydligvis verken varme eller å få litt farge. Mulig grunnet at fargen allerede er der.), og gjorde diverse skolearbeid som måtte være ferdig til idag. Jammen fikk vi ikke gjort ferdig alt også!
Historieprøven idag gikk likevel litt sheiis, dog jeg vil påstå jeg leste godt!
Ellers har skoledagen vært god, så god at jeg faktisk skal tilbake til skolen om kun noen få minutter! Ja, det er faktisk sant, men denne gangen er det ikke History og ELA som står på timeplanen. Danserne i byen skal ha årets danseoppvisning, og siden jeg ikke har noe liv tenkte jeg at jeg likegodt kunne skaffe meg et.
Av alle mennesker så skal jeg faktisk kjøre dit med Noè. Han sendte melding og spurte om vi kunne gå sammen for han vil ikke gå alene. Likevel føler han seg pliktet til å gå, siden kjæresten skal danse, og hun tidligere har vært på alle hockey-kampene hans!
Vel, mitt poeng er at dette kan bli ganske merkelig, da vi ikke er for flinke til å snakke sammen.
Nei, Inger-Johanne, ta deg sammen. Dette går fint! No such thing as pinlig stillhet! Neidaså..
Håper å få redigert i hver fall èn film idag. Enten en Gravelbourg- eller Vancouverfilm.
How to party, Gravelbourg style
Finn en farm(noe som ikke fins problematisk her i bygda), send så mange forwards med "Party at *fyll inn navn*" som overhodet mulig, og samle hele gjengen i garasjen.
På bordet står Derek og pisker rundt seg med lærbeltet sitt.
Mike( NOT MARK...) kom til unnsetning; spurte pent om å få låne beltet mitt, og hoppet heroisk inn i kampen mot Dereks ville oppvisning.
Ikke alle taklet situasjonen like bra. Her ser vi Andre som desperat prøver å beskytte seg fra sin beste venn, som for øyeblikket danser på bordet; fortsatt utstryrt med et lærbelte i høyre hånd. Bak Andre gjemmer Weite seg i håp om å slippe unna den ville piskingen.
Da kvelden var over dro vi hjem til Noè, og jeg sov i sengen til denne karen(Mario, Noe's lillebror). La meg med en gang legge til at han ikke var til stede, da han overnattet et annet sted.
Idag våknet jeg i sekstiden av Marios vekkerklokke. Da klokken var åtte satt vi allerede ved frokostboret og hadde en aldri så liten pinligstillhetsamtale.
Weite kjørte meg hjem i nitiden, og sjansen er bemerkelsesverdig stor for at jeg tusler over til hans place senere idag. Stakkaren har jo et like innholdsrikt liv som meg, så vi finner det best å holde sammen.
Idag ga mamma meg forresten tidenes beste ord: RETARDERT, det norske ordet for Retard. Å hælle måne, kan tro jeg lo!
På bordet står Derek og pisker rundt seg med lærbeltet sitt.
Mike( NOT MARK...) kom til unnsetning; spurte pent om å få låne beltet mitt, og hoppet heroisk inn i kampen mot Dereks ville oppvisning.
Ikke alle taklet situasjonen like bra. Her ser vi Andre som desperat prøver å beskytte seg fra sin beste venn, som for øyeblikket danser på bordet; fortsatt utstryrt med et lærbelte i høyre hånd. Bak Andre gjemmer Weite seg i håp om å slippe unna den ville piskingen.
Da kvelden var over dro vi hjem til Noè, og jeg sov i sengen til denne karen(Mario, Noe's lillebror). La meg med en gang legge til at han ikke var til stede, da han overnattet et annet sted.
Idag våknet jeg i sekstiden av Marios vekkerklokke. Da klokken var åtte satt vi allerede ved frokostboret og hadde en aldri så liten pinligstillhetsamtale.
Weite kjørte meg hjem i nitiden, og sjansen er bemerkelsesverdig stor for at jeg tusler over til hans place senere idag. Stakkaren har jo et like innholdsrikt liv som meg, så vi finner det best å holde sammen.
Idag ga mamma meg forresten tidenes beste ord: RETARDERT, det norske ordet for Retard. Å hælle måne, kan tro jeg lo!
Hvem er det mennesket?
Jeg fortalte tidligere om en 100% normal person jeg møtte i Vancouver. Vel, normal for meg. Altså, en venneobjekt. Haha, god forklaring!
Jenta heter Dorian, og etter tre dager med henne går hun under kategorien bestevenner. På en måte er det litt trist å få venner fra hele verden, men mest av alt utrolig spennende! Dorian er fra Mexico, og de som tror det er ville tilstander i Norge angående denne influensaen, kan jo bare forestille seg situasjonen i hennes hjemland!
Neste fredag drar Weite og jeg til Moose Jaw for å hente henne der. Hun skal bo hos meg en hel helg, og du kan tro jeg gleder meg! Det er så deilig å være med mennesker jeg bare kan slappe helt av med; være meg selv, og ikke bekymre meg for hvordan engelsken min høres ut. Forhåpentligvis kommer sommeren hit i løpet av neste uke, for nå er jeg lei av dette pubertetsværet!
Da jeg dro til Vancouver var det 25 varmegrader i Gravelbourg, når jeg var i Vancouver viste gradestokken -9 her, og da jeg kom hjem snødde det. Idag stråler solen, men det er fortsatt for kaldt til å gå uten ytterjakke.
Man blir rett og slett aldri klok på dette stedet.
Og forresten: For dere som freaker ut av at jeg får besøk av en meksikaner: Hun har bodd i Canada siden september, så frykt ikke: ingen vil dø. -I hvert fall ikke med det første!
BC's største shoppingsenter
Åjadda, dit skal jeg tilbake idag. Igår fikk vi ikke mer enn èn time der, men; det var one hour of pleasure.
Det er lørdag og det betyr fri hele ettermiddagen. Det blir utrolig deilig å bruke bena på shopping isteden for på guidede turer all over the place!
Jeg kan for øvrig meddele at jeg har funnet ett menneske, ETT MENNESKE, som er 100% normal! Hun er supersøt, og i tillegg bor hun i Regina, så jeg kan besøke henne der når jeg kommer hjem til Gravelbourg også.
Det er lørdag og det betyr fri hele ettermiddagen. Det blir utrolig deilig å bruke bena på shopping isteden for på guidede turer all over the place!
Jeg kan for øvrig meddele at jeg har funnet ett menneske, ETT MENNESKE, som er 100% normal! Hun er supersøt, og i tillegg bor hun i Regina, så jeg kan besøke henne der når jeg kommer hjem til Gravelbourg også.
Generelle eller personlige spørsmål om utveksling ?
Gårsdagen var utrolig slitsom. Klokken 0900 forlot vi hostellet og vi vandret rundt på en guidet tur helt til klokken ble 1700! Hvordan i alle dager kan man nyte en shoppingrunde på fritiden sin når man har gått rundt i åtte timer i strekk allerede? Nei, nettopp. Føttene mine er døende, og leggene så støle at jeg finner det mest behagelig å dulte som en pingvin.
Idag er det på'n igen, og jeg skal om ikke lenge dulte ned til frokostbordet. Jeg har gledet meg til frokost siden igår kveld. Huff, jeg er altfor glad i mat. I dag skal jeg være der tidlig, og jeg skal kose meg gløgg ihjel med de slappe brødskivene.
Øverst ser dere forresten bilde av meg og Candy. Hun er en av de få mer normale menneskene her. Vel, folk har faktisk begynt å legge av seg den slitsomme oppførselen jeg så brutalt beskrev i går, så alle er ikke like merkelige lenger. Takk og lov, jeg fryktet for helsen min da jeg først så hva jeg måtte tilbringe èn uke med.
Jeg tenkte å prøve å sette igang en spørsmålsrunde forresten. Spør om hva som helst, utveksling eller ikke, seriøst eller meningsløst. Svarene kommer på videoblogg når jeg har en passelig menge å svare på.
Mayday Mayday
Jeg tuller ikke engang: Da jeg spaserte inn på flyplassen 05.00 igår forsto jeg at dette kom til å bli ensomt. Aldri har jeg sett så mye håpløst på ett sted. Dette er ikke noe jeg sier for å desperat være morsom, det er the damn truth. Hadde mine venner, familie, eller klassekamerater i Gravelbourg (og i Norge for den saks skyld) sett denne gjengen hadde de mest sannsynlig blitt helt satt ut, for dette er virkelig helt tragisk.
Dere vet slike mennesker som er superhypre for å late som at de er superutadvendte og hopper rundt fra menneske til menneske for å bli kjent? Dere vet slike som legger på litt ekstra latter og gliser supermye, og de som på død og liv skal vise at de er seg selv fult ut?
Her har vi tillfeller av alt man ka si "dere vet slike mennekser som.." til. Èn jente møtte opp på flyplassen med miniskjørt og gummistøvler, en annen jente tuller med ABSOLUTT ALT, og hun har en mandig latter som jeg dør litt av. Jeg blir så flau av henne at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Ellers må jeg legge til at jeg selvfølgelig har det utrolig fint. Hvordan kan man ikke ha det bra i denne vakre byen? Av en eller annen grunn finner jeg det også lettere å snakke med folk jeg føler er litt svakere enn meg (uansett hvor grusomt det måtte høres ut), så her har jeg absolutt zero problem på den fronten!
Dere vet slike mennesker som er superhypre for å late som at de er superutadvendte og hopper rundt fra menneske til menneske for å bli kjent? Dere vet slike som legger på litt ekstra latter og gliser supermye, og de som på død og liv skal vise at de er seg selv fult ut?
Her har vi tillfeller av alt man ka si "dere vet slike mennekser som.." til. Èn jente møtte opp på flyplassen med miniskjørt og gummistøvler, en annen jente tuller med ABSOLUTT ALT, og hun har en mandig latter som jeg dør litt av. Jeg blir så flau av henne at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Ellers må jeg legge til at jeg selvfølgelig har det utrolig fint. Hvordan kan man ikke ha det bra i denne vakre byen? Av en eller annen grunn finner jeg det også lettere å snakke med folk jeg føler er litt svakere enn meg (uansett hvor grusomt det måtte høres ut), så her har jeg absolutt zero problem på den fronten!
On the set of MYSTREET.BLOGG.NO
Nå sitter jeg i noe jeg ønsker å kalle drømmerommet. Er i Regina hos April, og har fått tildelt et såkalt rom i kjelleren. Årsaken til at ordet såkalt blir brukt er rett og slett fordi dette rett og slett er et såkalt rom. Da jeg kom ned trappen så jeg en helt vanlig garasjeliknende kjeller, jeg beveget blikket til rommets venstre halvdel, og fikk øye på et blått forheng. Bak det sjulte det seg en liten, søt stue. Her er det en rutete sofa, matchende stol, en gammeldags tre-TV med antenne og en stor seng med rosa blomstermønster på! Det er som å vandre inn på et filmsett når man kommer fra utsiden. Forskjellen fra den grå kjelleren til denne lille stua er utrolig!
Edit: Jeg finner det så aboslutt ikke som en overraskelse at jeg klarte å glemme krølltanga hjemme! Noen ganger blir jeg altså så utrolig frustrert over meg selv. Håret mitt avgjør humør mitt, og nå ser det ikke lyst ut, for å si det slik!
Forhåpentligvis har noen av de jeg skal dele rom med en rette- eller krølltang.
Skakke værra mulig! UH.
Edit: Jeg finner det så aboslutt ikke som en overraskelse at jeg klarte å glemme krølltanga hjemme! Noen ganger blir jeg altså så utrolig frustrert over meg selv. Håret mitt avgjør humør mitt, og nå ser det ikke lyst ut, for å si det slik!
Forhåpentligvis har noen av de jeg skal dele rom med en rette- eller krølltang.
Skakke værra mulig! UH.
The hardest part is letting go
Klokken er 21.30, og jeg sitter fortsatt og stirrer på en tom bag som bør være ferdig pakket imorgen tidlig. Rett etter skolen drar jeg av gårde til Regina, der jeg skal sove over hos April(familiens eldste datter) før vi drar til flyplassen klokken fem på morgenen.
Akkurat nå er følelsene angående å dra til Vancouver veldig blandet. Jeg vil både bli her, og samtidig komme meg vekk. Det går så opp og ned for tiden at jeg blir helt forvirret av meg selv. Det er som om jeg sitter og ser på meg selv fra utsiden, og jeg må hele tiden fortelle meg selv hva som er det riktige å føle og tenke. Utrolig slitsom, faktisk.
Nå håper jeg bare at jeg kommer på rom med tre andre fantastiske mennesker i Vancouver, og at jeg får snakket kjempemye engelsk, slik at det blir null problem når jeg kommer hjem.
Her i byen er Destiny kjent som en innpåsliten og borkjemt unge. I love her!
Akkurat nå er følelsene angående å dra til Vancouver veldig blandet. Jeg vil både bli her, og samtidig komme meg vekk. Det går så opp og ned for tiden at jeg blir helt forvirret av meg selv. Det er som om jeg sitter og ser på meg selv fra utsiden, og jeg må hele tiden fortelle meg selv hva som er det riktige å føle og tenke. Utrolig slitsom, faktisk.
Nå håper jeg bare at jeg kommer på rom med tre andre fantastiske mennesker i Vancouver, og at jeg får snakket kjempemye engelsk, slik at det blir null problem når jeg kommer hjem.
Her i byen er Destiny kjent som en innpåsliten og borkjemt unge. I love her!
"The big fat one?"
Husker dere jeg hadde konkurranse der det var om å gjøre å gi meg det mest motiverende ikke-spise-godteri-tipset? Jeg tenkte jo selv at jeg ikke hadde noe valg, og visste at jeg kom til å klare å holde meg unna. Vet dere hva? Hjernen min er en skikkelig luring, og rett som det er får den meg til å tro at det er greit å spise masse(ja, vi snakker store mengder) med søtsaker og fett.
Jeg blir helt gal av meg selv. I tillegg skal det sies at det å bo i Canada, med en familie som hele tiden baker cookies og ikke har annet enn loff, ikke gjør situasjonen så mye lettere.
Hadde bare været vært som i Norge, vet jeg at det ville gått mye lettere. Når det er sol og fint spiser man, ihverfal jeg, mer frukt og bruker mer tid på å tusle rundt og tenke på annet enn mat.
Sommeren er snart her, og det er no way at jeg skal sprade rundt slik jeg ser ut nå (våg å si noe imot den kommentaren. Det jeg mener er at jeg vet dette ikke er slik min kropp er ment til å se ut).
Har dere noe tips til hva jeg kan bytte ut med godteri, eventuelt sunne og gode ting jeg kan spise til lunsj og frokost? Jeg klarer dessverre ikke å få i meg salat, så vær vennelig å kom med noe annet enn det!
See? Skakke værra lett vettu.
Jeg blir helt gal av meg selv. I tillegg skal det sies at det å bo i Canada, med en familie som hele tiden baker cookies og ikke har annet enn loff, ikke gjør situasjonen så mye lettere.
Hadde bare været vært som i Norge, vet jeg at det ville gått mye lettere. Når det er sol og fint spiser man, ihverfal jeg, mer frukt og bruker mer tid på å tusle rundt og tenke på annet enn mat.
Sommeren er snart her, og det er no way at jeg skal sprade rundt slik jeg ser ut nå (våg å si noe imot den kommentaren. Det jeg mener er at jeg vet dette ikke er slik min kropp er ment til å se ut).
Har dere noe tips til hva jeg kan bytte ut med godteri, eventuelt sunne og gode ting jeg kan spise til lunsj og frokost? Jeg klarer dessverre ikke å få i meg salat, så vær vennelig å kom med noe annet enn det!
See? Skakke værra lett vettu.
Innkjøp fra to av Canadas altmuligbutikker
Lettelsen er som sagt nå som jeg endelig har et kamera igjen. Føles som jeg har vært uten i evigheter! Jeg lover å bli flinkere til å videoblogge. Ikke sånn sitte-for-seg-selv-og-snakke-til-kameraet - videoblogging, men slik videoblogging jeg hadde før. Forhåpentligvis får jeg filmet litt på skolen også. Er jo slike ting som er spennende å se, er det ikke? Om to dager drar jeg jo også til Vancouver, og sjansen for at det blir en videoblogg derfra er vel realtivt stor. Det er vel strengt talt ingen tvil om at det blir en film derfra (woho, nå legger jeg et enormt stort press på meg her..).
Hva syns dere om de nye skoene mine forresten? Jeg elsker dem. Det er sjelden jeg finner sko av pumps-typen jeg liker så godt. Disse tror jeg til og med kan se bra ut til jeans, og jeg har som regel problemer med å få det til å funke. Ser alltid bra ut på andre, men ikke på meg:- denne gangen tror jeg sannelig det vil fungere for meg også! I tillegg var prisen svært hyggelig.
Kjøpte også litt hår- og hudprodukter, men føler ikke det er såpass spesielt at jeg trenger å vise det fram!
Er noen interessert i en spørsmålsrunde, forresten? Usikker på om jeg får nett i Vancouver, og tenkte at, dersom det er noen som helst interesse for det, dere kunne samle opp det dere lurer på fram til jeg kommer tilbake! Let me know hvis dette er ønsket.
Ha en fin mandag (for jeg regner med det er det det er når dere leser dette).
Partyparty
Det ble partyparty igår og det var superflott. Var ikke mange mennesker; rundt ti stykker, men gøy var det likevel!
Nå sitter jeg og hører på Ellens telefonsamtale med Cierra. Hun, altså sistnevnte, har vært på et aldri så lite stevnemøte i kveld, og jeg gleder meg som en liten unge til å få høre detaljenen fra Ellen. Foreløpig hører jeg jo bare halve samtalen.
Ellen skal sove over i natt, og det blir bra serru! Hittil har vi surfet rundt på youtube, og jeg har blandt annet vist henne Ylvis brødrene. Oh, don't you just love those boys? Jeg har også lært henne litt Norsk, og rett som det er hopper hun rundt og synger "Ja ja ja ja nei nei nei nei".
Imorgen må jeg virkelig få gjort unna noe skolearbeid, er jo bare to dager igjen av ferien, og jeg har LOTS å gjøre. Fysj. På kvelden er det sannelig party igjen. Haha, vilt(inspirert av Paradise-Petter).
Kinesiske barn er smarte
Som sagt utallige ganger før har ikke denne byen noe særlig shoppingmuligheter. Det eneste man finner er en dårlig versjon av Europris. Men, noen ganger finner man fine ting på Europris, akkurat som i vår butikk; Styles. Som sagt drar jeg til Vancouver neste uke, og der er det mye varmere enn her. Derfor følte jeg et behov for å ihverfall ha èn brukbar topp og shorts til anledningen. Toppen er rett og slett utrolig fin, og bildet yter den så absolutt ikke rettferdighet!
I kveld er planen å dra på partyparty, men er litt usikker på om det blir noe av foreløpig.
Har tilbragt mesteparten av dagen min med Weite, klassens Kinesiske gutt, og det har vært superflott! Deilig å være med noen man kan være naturlig med. Vet ikke hvorfor dette er tillfellet med akkurat Weite, men slik er det nå likevel.
Han spilte forresten piano for meg, og jeg ble noe deprimert. Han har spilt i et år, og jeg i ti. Vi er på samme nivå!
Er de'ke rart, er de'ke rart?
- Nei, jeg vil faktisk ikke påstå at det er så altfor rart at Elise og jeg blir forvekslet med hverandre en gang iblandt.
-"Vel, det er iallefall ikke vanskelig å se at dere er søstre!"
-".. vi er ikke søstre.."
Satt nettopp og så igjennom noen bildemapper, og ble igjen minnet på alle gangene vi har fått høre hvor like vi her hverandre. Noen ganger blir til og med jeg noe forrvirret når jeg titter i speilet og ser Elise(!).
Sommer kommer (og går)
For dere(also know as Therese) som sier at jeg ikke bør se Paradise Hotel: gå og legg dere(for øvrig ikke en så altfor dum idè, da det er kvelden hos dere). Man blir hekta, og jeg finner det faktisk ganske så interessant og ikke minst utrolig morsomt!
Gårsdagen var flott. Etter noen episoder av Paradise tuslet jeg av gårde til Cafe Paris der jeg hadde et fortreffelig måltid med Regan og Michelle. Etterpå tok Regan oss med på en kjøretur i hennes nye bil. Makan til flott sak, gleder meg til jeg får(ok, kjøper) bil!
Michelle og jeg tok oss så en tur på Styles, byens eneste klesbutikk. Som du sikkert forstår utifra navnet er den ikke noe særlig, og minner vel strengt talt om en svært dårlig versjon av Euro Pris. Likevel; jeg fant en shorts. Den var i allefall brukbar, og jeg trengte den sårt. Neste uke har jeg kun to skoledager før jeg flyr av gårde til Vancouver, så må jo ihverfall ha ett sommerlig plagg i baggen!
Da klokken ble syv igår kveld kom Steph og Michelle hit, og vi leide en skrekkfilm som de så på. Ja, de. Jeg satt for det meste bak puta mi og fikk referat fra de som faktisk så på kjermen. Koselig var det nå likevel!
Her er to bilder av Michelle og Steph som heroisk prøver å tine opp isen:
Nå har forresten snøen kommet tilbake til bygda. Jadda.
Gårsdagen var flott. Etter noen episoder av Paradise tuslet jeg av gårde til Cafe Paris der jeg hadde et fortreffelig måltid med Regan og Michelle. Etterpå tok Regan oss med på en kjøretur i hennes nye bil. Makan til flott sak, gleder meg til jeg får(ok, kjøper) bil!
Michelle og jeg tok oss så en tur på Styles, byens eneste klesbutikk. Som du sikkert forstår utifra navnet er den ikke noe særlig, og minner vel strengt talt om en svært dårlig versjon av Euro Pris. Likevel; jeg fant en shorts. Den var i allefall brukbar, og jeg trengte den sårt. Neste uke har jeg kun to skoledager før jeg flyr av gårde til Vancouver, så må jo ihverfall ha ett sommerlig plagg i baggen!
Da klokken ble syv igår kveld kom Steph og Michelle hit, og vi leide en skrekkfilm som de så på. Ja, de. Jeg satt for det meste bak puta mi og fikk referat fra de som faktisk så på kjermen. Koselig var det nå likevel!
Her er to bilder av Michelle og Steph som heroisk prøver å tine opp isen:
Nå har forresten snøen kommet tilbake til bygda. Jadda.
Påskeaften i Canada
Kort og godt:
-Hadde et helt ekstremt tilfelle av hjemlengsel(som fortsatt sitter litt i meg, men så lenge jeg holder meg med andre mennesker går det strålende).
- Etter en veldig koselig samtale med Maria, bestemte jeg meg for å ta tak i problemet og spurte Steven om han ville være med på Cafe Paris.
- Etter et deilig måltid(ink. salat som jeg faktisk spiste), gikk vi en lang tur. Været var helt fantastisk igår, og jeg kunne gå i kjole, uten jakke!
- På vår vei fant vi dette søte paret, og jeg tok et fint bilde av dem.
- Destiny og jeg syklet oss en tur. Vi kjøpte is og vannballonger. Da vi kom hjem hadde vi vannballong-krig.
- Etterpå la jeg meg på trampolinen for å tørke. Fem minutter senere kom Destiny med familiens grønne vannkanne, og jeg ble alt annet enn tørr. Vi avsluttet det hele med å ta noen smakfulle bilder.
- Da kvelden kom dro vi til the lake, og jeg tok igjen opp kamerat.
Please, do not eat my phone
I got Juno-phone, oh yes i got i got!
Og, jeg har planer for morgendagen. For en flott liv jeg har for tiden! Juuuhuu.
Let the sun shine
Æ sitt no hær å e ganske så frustrert over å ikkje ha kamera mett!
Når min vertsmor kommer hjem skal jeg spørre om det er mulig å ta bussen frem og tilbake fra Regina på en dag. Jeg trenger å dra dit. NÅ.
Kvelden har vært fin og flott, og jeg sitter nå i et håp om at morgendagen vil bli like solfylt som idag. Det var rett og slett en fryd å gå til skolen idag. Føltes som sommer(å, vell, det var ikke såå varmt, men når man er vandt til -40, så funker hva som helst over 0!)!
Fant dette bilde forleden(haha) dag. Spirit dag mot mobbing. Kle deg i rosa for å vise at du er imot mobbing. Eller noe sliiikt..
Når min vertsmor kommer hjem skal jeg spørre om det er mulig å ta bussen frem og tilbake fra Regina på en dag. Jeg trenger å dra dit. NÅ.
Kvelden har vært fin og flott, og jeg sitter nå i et håp om at morgendagen vil bli like solfylt som idag. Det var rett og slett en fryd å gå til skolen idag. Føltes som sommer(å, vell, det var ikke såå varmt, men når man er vandt til -40, så funker hva som helst over 0!)!
Fant dette bilde forleden(haha) dag. Spirit dag mot mobbing. Kle deg i rosa for å vise at du er imot mobbing. Eller noe sliiikt..
Videoblogg: Quick update
Beklager igjen kvaliteten og innholdet. Sånn går det når man er surrete og får et akutt behov for å videoblogge!
Ha en fin dag!
Jeg er kongen av Gravelbourg!("oleoleolee!")
Familien er på vei ut døra, og jeg har om få sekunder huset for meg selv. Skal vi se, hva kan jeg finne på idag? Invitere hele byen på party, be dem ta med husdyra og la dem hoppe rundt i husets mange soverom?
Hm, nei, tror jeg holder meg til gleden jeg finner i å være alene i 228 7th Ave for et par timer.
Det ble ikke noe av Afghanistan-debatten på skolen idag. Den ble utsatt til onsdag, da vi manglet et par elever. Fjoooh, jeg var nervevrak denne morgenen!
Må for øvrig legge til at jeg dro på treningsstudioet før skolen idag, og jeg er rullan så stolt! Noe usikker på hva rullan betyr, men jeg er sikker på at dere er smarte nok til å forstå hva jeg prøver å uttrykke her!
Nå går jeg up stairs og lager hinderløype av møblemanget. Juhuuuu. See ya!
Hm, nei, tror jeg holder meg til gleden jeg finner i å være alene i 228 7th Ave for et par timer.
Det ble ikke noe av Afghanistan-debatten på skolen idag. Den ble utsatt til onsdag, da vi manglet et par elever. Fjoooh, jeg var nervevrak denne morgenen!
Må for øvrig legge til at jeg dro på treningsstudioet før skolen idag, og jeg er rullan så stolt! Noe usikker på hva rullan betyr, men jeg er sikker på at dere er smarte nok til å forstå hva jeg prøver å uttrykke her!
Nå går jeg up stairs og lager hinderløype av møblemanget. Juhuuuu. See ya!
I failed
- as a babysitter. Jeg kan ikke finne min ti år gamle vertssøster, og jeg ble vel på en måte tildelt ansvaret om å passe henne mens familen kjørte seg en tur. Vel, hun dukker vel opp.
Idag dro jeg til en dame langt ute på landet for å ta Cap and Gown bilder. Tok jo noen få med Steven på skolen, men er glad jeg fikk tatt noen hos en ordentelig fotograf! Følte alt var skikkelig fake der jeg satt og prøvde å smile så godt jeg kunne. Jeg har et alvorlig problem når det kommer til å smile på bilder. Jeg må hele tiden late som jeg ler for å få det til å se naturlig ut.
Nå skal jeg snart legge meg. Skoledagen imorgen starter ganske så grusomt. Vi skal ha en debatt om hvor vidt Canada burde trekke seg ut av Afghanistan i 2011 eller ikke. Jeg er på ja-siden. Vel,- det er siden jeg er blitt tildelt, og jeg skal argumentere med at de bør dra hjem fordi nesten ingen av målene de har satt seg er fullført. I hele 90 sekunder må jeg stå der og snakke om dette! Men, nærvene er ikke like mange som de var tidligere idag, og jeg vil tro det skal gå ganske greit!
Ellers kan jeg meddele at jeg har en inderlig trang til å shoppe for tiden, og jeg under når jeg får muligheten til å busse til Regina for å gjøre dette. Er så mye styr med alt her! Kan ikke bare ta med seg lommeboka og ta bussen i ti minutter. Åneida, her må vi pakke kofferten og forberede oss på to timer i en klam liten buss.
Idag dro jeg til en dame langt ute på landet for å ta Cap and Gown bilder. Tok jo noen få med Steven på skolen, men er glad jeg fikk tatt noen hos en ordentelig fotograf! Følte alt var skikkelig fake der jeg satt og prøvde å smile så godt jeg kunne. Jeg har et alvorlig problem når det kommer til å smile på bilder. Jeg må hele tiden late som jeg ler for å få det til å se naturlig ut.
Nå skal jeg snart legge meg. Skoledagen imorgen starter ganske så grusomt. Vi skal ha en debatt om hvor vidt Canada burde trekke seg ut av Afghanistan i 2011 eller ikke. Jeg er på ja-siden. Vel,- det er siden jeg er blitt tildelt, og jeg skal argumentere med at de bør dra hjem fordi nesten ingen av målene de har satt seg er fullført. I hele 90 sekunder må jeg stå der og snakke om dette! Men, nærvene er ikke like mange som de var tidligere idag, og jeg vil tro det skal gå ganske greit!
Ellers kan jeg meddele at jeg har en inderlig trang til å shoppe for tiden, og jeg under når jeg får muligheten til å busse til Regina for å gjøre dette. Er så mye styr med alt her! Kan ikke bare ta med seg lommeboka og ta bussen i ti minutter. Åneida, her må vi pakke kofferten og forberede oss på to timer i en klam liten buss.
Videosamtale med Emilie
Inger-Johanne: Trodde du skulle rydde rommet, jeg.
Emilie: Ja, men jeg har tatt pause fra tre til sju.
Inger-Johanne: Men klokka er jo halv åtte!
Stille..
Emilie: Ja, men jeg har tatt pause fra tre til sju.
Inger-Johanne: Men klokka er jo halv åtte!
Stille..
Sommerfugler
Av en eller annen grunn ble ikke dette innlegget postet før begravelsen igår, så poster det nå.
Idag våknet jeg til en telefon fra en bekymret mor. Huff, jeg må begynne å tenke over hvordan jeg ordlegger meg. Gårsdagens innlegg handlet om kameraet mitt. Mitt fine, gule, Canon digitalcamera som jeg fikk til jul av verdens beste mamma falt i gulvet, og linsen fikk en diger sprekk som gjør det umulig for kameraet å fungere. Nå har jeg kun speilreflekskameraet, og jeg kan jo ikke drasse rundt på det hele tiden. Jeg skal prøve å få tak i et nytt så fort som mulig.
Jeg sitter her med en enorm flokk med sommerfugler i magen. Ikke fine sommerfugler, men vonde og triste. Om en time er jeg på vei til kirken. 
En tung og tom dag
Ikveld har jeg gjort noe veldig dumt. Noe veldig, veldig dumt og frustrerende, og jeg får veldig, veldig dårlig samvittighet av å tenke på det. Men, jeg vil ikke skrive noe før jeg har fortalt mamma om det over telefon imorgen. Huff..
Dagen idag har bestått av svært lite. Jeg sto opp klokken ni, og gikk rett til treningsstudioet. Der var jeg en time før jeg gikk hjem og gjorde absolutt ingen ting. Da klokka ble seks på ettermiddagen ble jeg med Donna til Cafe Paris. Der var det en del mennesker som kjente Jaycena veldig godt. De snakket om henne, og om begravelsen som skal være i morgen. Selvfølgelig kom Jerry(min vertsfar) inn og begynte å snakke, helt utifra det blå, om hvor mange morsomme historier han har om lillebroren til jenta som sitter ved siden av meg. Typisk Jerry å skyte ut noe slikt, uten å i det hele tatt vite hva vi snakker om. Jeg ble så provosert at jeg følte meg kvalm og ville gråte!
Stakkarn er snart 70 og oppfører seg som en tiåring.
Vel, som sagt; imorgen er Jaycenas begravelse, og jeg har gruet meg i hele dag. Det kommer til å bli utrolig tøft. Vet at begravelser her er litt annerledes enn hjemme, og i tillegg handler dette om en 16 år gammel jente!
Det verste er, hold dere fast, at kista skal være åpen! Det er visst helt vanlig her, men likevel. Hvordan kan noen faktisk ønske å ha det slik? Jeg føler det blir helt feil!
Me and Mr.Simonsen
Får starte med å meddele at denne søte og fantastiske jenta har begynt å blogge på blogg.no igjen.
Dagen har vært ganske suckish, da Hamlet-prøven gikk rett vest, og jeg ikke engang ønsker å tenke på hva Mr. Simonsen kommer til å tenke om meg når han retter det. Fy, så flaut.
Jeg forstår rett og slett ikke hva som skjer med hukommelsen min. Ikke klarer jeg å huske det jeg pugger, og jeg får aldri tak i det lærerne forteller oss i timen. Dette har ikke med språket å gjøre, det er bare me being stupido!
Nå skal jeg bruke en time på å pugge på Bio-prøven vi så sårt skal ha imorgen. Jeg liker bio-timene, men jeg forstår ikke hva vi har om av den grunn... Noe med mange bokstaver og merkelige ord.
ØVE PÅ HAMLET-PRØVE.
Jeg følger tradisjonen med å poste ferdige skoleoppgaver. Endelig er History essayet ferdiggjort! Hva syns dere om tittelen(To be, or not to be)? Handler om om abort bør fortsette å være lovlig i Canada.
Sitter nå i sengen min og kjenner et stikk av dårlig samvittighet, da humøret mitt er ganske høyt oppe. Skoledagen idag startet ganske så tøft. Det er få som ikke har grått idag, og hele fire psykologer vandrer rundt i skolens ganger. Ved utgangen er det hengt opp fire plakater, vi kan signere, med bilde av de tre jentene. Den siste er for gutten som kræsjet i dem. Syns det er bra at vi gir han litt oppmerksomhet også. Han må jo faktisk leve med dette resten av livet. Heldigvis ble han ikke fysisk skadet.
La oss alle krysse fingrene i håp om at morgendagen blir en god dag! Jeg har en plan om å snakke nemlig! Ok, støtt meg opp nå, så jeg kan våkne opp til noen motiverende kommentarer imorgen!
Nå er det tid for å øve på Hamlet-prøve(RIM.).
Ain't no sunshine when she's gone
Klokken 23.30 igår kveld kom Donna inn på rommet mitt
Donna: Inger, do you know Jaycena and Laramie?
Inger-Johanne: Yes? I know Jaycena, she's in grade 10.
Donna: Steph just called, and she was all upset
Inger-Johanne: ?
Donna: I just feel sick. They were both killed in a car accident tonight.
Jaycena er solstrålen på bakerste rad.
Jaycena var en av Ellens aller beste venner. De gikk i samme klasse, og de var partere i badminton i år. Sesongen startet nettopp, og Ellen spilte med henne for bare to dager siden. Den første uken jeg var her var jeg i huset hennes, der vi hadde farvel-party for Reneè.
Hun var en jenta absolutt alle visste hvem var, og hele byen er i sjokk.
Da klokka ble to i natt, kjørte Donna meg til Ellen, og jeg var der i natt.
Skoledagen imorgen kommer til å bli merkelig. Vi har virkelig mistet en av skolens største solstråler.
Donna: Inger, do you know Jaycena and Laramie?
Inger-Johanne: Yes? I know Jaycena, she's in grade 10.
Donna: Steph just called, and she was all upset
Inger-Johanne: ?
Donna: I just feel sick. They were both killed in a car accident tonight.
Jaycena er solstrålen på bakerste rad.
Jaycena var en av Ellens aller beste venner. De gikk i samme klasse, og de var partere i badminton i år. Sesongen startet nettopp, og Ellen spilte med henne for bare to dager siden. Den første uken jeg var her var jeg i huset hennes, der vi hadde farvel-party for Reneè.
Hun var en jenta absolutt alle visste hvem var, og hele byen er i sjokk.
Da klokka ble to i natt, kjørte Donna meg til Ellen, og jeg var der i natt.
Skoledagen imorgen kommer til å bli merkelig. Vi har virkelig mistet en av skolens største solstråler.
History Essay on my mind
Jeg våknet opp, og det første jeg tenkte var History Essay! Noe sier meg at jeg kommer ikke til å få fred før jeg har gjort meg ferdig med ondskapen, så forhåpentligvis får jeg lurt meg selv til å sette av endel konsentrasjon til Abort i Canada idag. Noe av det kjedeligste som fins er jo å gjøre noe morsomt og stadig ha skolearbeid hengende over seg.
Skolearbeid- SÅ noe morsomt. Dessverre følger jeg svært sjelden den regelen.
Nå begynte Destiny med karaokesynginga si også, så nå blir det jo til å bli suuperlett å finne litt konsentrasjon..
En vakker dag skal jeg poste en video der hun synger. Jeg har altså ikke ord for hvor ekstremt grusomt det er. Dersom jeg våkner opp til hennes karaokesang kjenner jeg det bobler i hele meg, og jeg har lyst til å sparke og slå noe (ikke noen, er da ikke ond) veldig, veldig hardt. Jeg får et blikk som skriker våg å kom nær meg nå, og du kan høre pusten min gå rolig inn og ut av nesa, akkurat som når man må konsentrere seg for å holde roen.
Do you read me?
Jeg elsker den jenta, men synge det kan hun ikke.
Her harru sangfuglen. Litt søt, da? Retten hun gafler i seg går forresten under navnet Chicken fingers, og det er heeelt fantastisk.
Skolearbeid- SÅ noe morsomt. Dessverre følger jeg svært sjelden den regelen.
Nå begynte Destiny med karaokesynginga si også, så nå blir det jo til å bli suuperlett å finne litt konsentrasjon..
En vakker dag skal jeg poste en video der hun synger. Jeg har altså ikke ord for hvor ekstremt grusomt det er. Dersom jeg våkner opp til hennes karaokesang kjenner jeg det bobler i hele meg, og jeg har lyst til å sparke og slå noe (ikke noen, er da ikke ond) veldig, veldig hardt. Jeg får et blikk som skriker våg å kom nær meg nå, og du kan høre pusten min gå rolig inn og ut av nesa, akkurat som når man må konsentrere seg for å holde roen.
Do you read me?
Jeg elsker den jenta, men synge det kan hun ikke.
Her harru sangfuglen. Litt søt, da? Retten hun gafler i seg går forresten under navnet Chicken fingers, og det er heeelt fantastisk.
Friday off
Er det ikke utrolig? Disse bildene ble tatt dagen før jeg våknet opp til femten cm med snø på utsiden av vinduet mitt! Nesten all snøen var smeltet bort, og Ellen og jeg vandret rundt i byen med tynne jakker! Er det rart jeg hadde naive tanker om en våraktig framtid?
Neida, her skal det nok snø fram til juli!
Jeg har ikke ord for hvor deilig det er med friday off, og jeg skal ligge og dra meg i sengen helt til jeg er suuuper utvilt imorgen. Jeg har også planer om å igjen ta med meg Destiny på Cafe paris, der jeg skal kjøpe noe salatliknende, bare for å tvinge meg selv til å like dette grønne, gressliknende foret. Kan ikke fortsette slik nå som jeg trer inn i voksenverdenen vets. - Skal jo graduate og greier!
Fortalte jeg om smoothien jeg kjøpte på Cafe Paris, forresten? Den var altså så utrolig grusom, og jeg følte meg feit etterpå! Man skal da ikke få dårlig samvittighet av en smoothie!
Damen bak disken blandet følgende: Et helt glass med isbiter, litt rød,tykk saft og melk. Deretter avsluttet hun det hele med en giiigantisk posjon spraykrem på toppen! Hælle måne, - jeg ble jo helt satt ut!
Ok, jeg får lage en avtale med meg selv: Ingen Cafe-besøk før jeg har skrevet the first draft til History-essayet! Selvdisiplin, kom til meg!
My classmates
At least a few of them.
Fant alle bildene på facebook, og de fleste av dem er tatt før jeg i det heletatt kom hit. Men, dere får da et lite innblikk i skoledagen min likevel!
Om 30 minutter må jeg tusle av gårde til skolen igjen, noe som ikke frister så altfor mye. Likevel ser jeg fram til fagene vi skal ha (Physics og Bio, hva skjer med meg?!), så er litt usikker på denne følelsen. Vel, skole blir det nå likevel.
Igår fikk jeg forresten vite at mamma har sendt påske egg til meg, og da ble jeg kjempeglad. Nå skal det sies at jeg maste noe fryktelig om det også, men jeg er sikker på at mamma gjorde det av egen godhjertet vilje, og ikke fordi jeg er bortkjemt. *kremtitei*.
Vel, kos dere med mine good looking grade 12s!
Snø snø snø
Deilig med Mars og vår! Her har dere et flott bilde min vertsmor tok for et par dager siden.
Ah, endelig torsdag. Siste skoledag før helgen! Forhåpentligvis skjer det noe heidundranes spennende de neste dagene, for jeg vet ikke om jeg har ork til å sitte hjemme og måte(dog jeg fortsatt har et historie essay å skrive ferdig..).
Idag har Emilie sunget på Halden talentet, og jeg lurer veldig på hvordan det gikk! Skulle gjerne vært der å hørt på som i fjor.
Vi snakkes!
Videoblogg: My life in Gravelbourg, Episode 1
I got cheeseburger phone
Nei og nei, noe så fantastisk. Om alt går som det skal dumper snart denne artige saken ned i postboksen, og vips; jeg kan snakke med mine venner gjennom en cheeseburger!
Det er tirsdag, og det betyr at jeg ikke har timer før etter lunsj. Deilig!
I tillegg så ser jeg fram til Physics, så da kan jeg jo ikke gjøre annet enn å smile til verden!
Jeg har bestemt meg for å satse på skikkelig på physics de neste månedene. Det viser seg nemlig at jeg har feilet på omtrent alle innleveringene vi har hatt i det siste! Jeg visste da ikke at man måtte ha over 50 prosent for å stå! Haha. Vel, nå har vi i allefall begynt på et nytt kapittel, og jeg føler faktisk at det går ganske greit!
Ellers kan jeg meddele at det jeg definerte som et tykt lag med snø igår er 15 cm!
Naive meg trodde at snøen var på vei bort for i år, for vi har faktisk hatt noen veldig fine vårdager i det siste. Men, nei. Nå er det på'n igjen..
Et hektisk liv
I flere uker har jeg skrevet om hvor flott jeg har det her i Canada. Her, i denne lille byen Gravelbourg, der alle mennesker ønsker alle godt, her man hilser på alle og man trygt kan gå fra bilen uten å låse den. Likevel; det er ting jeg har utelatt fra mine innlegg. Det å komme fra rike og frodige Norge er nemlig ikke bare, bare; i alle fall ikke når man flytter til et sted der de sjelden ser nye mennesker.
De siste månedene har vært ganske så hektiske, og poplulæriteten vil ingen ende ta. Hvor enn jeg går; i matbutikken, i minibanken eller på den lokale cafeen; tar folk opp cameraet, kommer bort, kjenner på håret mitt, ber om autografen. Ja, kjendisstatusen er til å ta og føle på.
Her er noen få utvalgte bilder fra det lokale gossip magasinet. Gossipbourg.
power is gone
No shit!
Haha, Michelle fikk nylig(nærmere sagt forrige helg) sin første mobiltelefon, og er glad i å holde meg oppdateret. Igår gikk strømmen diverse steder, og til og med gatelysene slukket. Likevel fant hun det best å gi meg en kort og presis faktasetning om hendelsen.
Om en time tusler jeg av gårde til skolen, så det er vel på tide å finne fram noen klær. Gruer meg allerede til den prosessen.
Forhåpentligvis klarer jeg å manne meg opp til å ta en telefon til dama på treningsstudioet idag, slik at jeg kan få begynt å trene litt. Gleder meg!
Edit: Herregud, nå gir jeg opp. Så nettopp ut av vinduet og et tykt lag med snø(!) dekket hele hagen. Våret har visst ikke kommet til bygda likevel..
Sunday evening rain is falling
- And I never want to leave
My first pink dress
Igår var det b-day party hos Samantha i klassen. Det var ikke helt som forventet, for jeg trodde ikke det fantes en fest her som ikke inneholdt alkohol, men der ble jeg altså positivt overrasket! Det var koselig, og jeg spilte trommer på sånn Rockband sak. Skøyalt!
Da kvelden var omme dro jeg hjem til Michelle,og overnattet der.
Idag er planen å henge(!) med Ellen, dersom ho får rævva i gir. Vet aldri med den nederlenderen..
Ellers vil jeg gratulerer korpset mitt med ØM! Skulle ønske jeg kunne opplevd det sammen med dere!
Rørforholdene i Canada
"Bare et lite spørsmål, bæsjer du usannsynlig mye om gangen, eller er det rett og slett elendige rørforhold
i Canada? Eventuelt en kombinasjon av begge?" -Elise
Jeg får vel bare gjøre det til en tradisjon; På fredag unplugger jeg do`n.
Da klokken var rundt åtte igår kveld, satt jeg godt og fredfult i stuen her hjemme. Jeg så fram til en rolig kveld, og hadde egentlig ikke noe behov for å ta meg til annet. Plutselig ringer telefonen, og Destiny svarer.
Hun kommer bort til meg, og gir meg det lure smilet; "It's a booooooy". Jeg tar telefonen og hører Steven i den andre enden. Jeg kjente hele meg bare sank ned i stolen, noe bekymret for hva han skulle spørre om.
Han lurte på om jeg ville komme over til ham, og han la til at Eve(jenta som bodde her i ti dager) skulle være der også. Grunnet for dårlig tid til å finne på en god unnskyldning så jeg meg nødt til å si ja, og fem minutter senere tuslet jeg av gårde.
I hele to timer sendte jeg meldinger med Ellen om hvordan jeg kunne komme meg bort fra det stedet. DET VAR SÅ KJEDELIG, og jeg passet ikke inn der i det hele tatt. En ting er å henge med Steven, men vennegjengen hans er ikke my kind of people i det hele tatt!
Da klokka ble halv elleve fikk jeg endelig en sjanse til å si at "Im leaving, Im sooo tired". Heldigvis for meg så jeg noe trøtt ut også, og alle trodde meg.
Igår kjøpte jeg jordbær forresten(jaaa, Donna laget sjokoladepudding sak,og jeg følte ikke for å si nei takk.). Kanskje jeg tusler til butikken å får meg en ny posjon idag!
Just another pluged toilet
Jeg har gjort det igjen. Denne morgenen følte jeg et sterkt behov for å bomelomme, og tror dere ikke at toalettet ble tett igjen? Så, nå svømmer små bæsjeklumper rundt i toalettskålen, og jeg må til med sugekoppen igjen. Dere husker vel hva som hende sist gang? Vel, jeg orker ikke å måtte plukke up brune klumper med hvit dopapirtopping idag, så forhåpentligvis blir resultatet noe annerledes denne gangen.
Etter dette arbeidet er gjort drasser jeg med meg Destiny til Cafe Paris, der jeg skal kjøpe meg en real smoothie! Været er strålende idag!
Videoblogg: Vinner av konkurransen
Vinnerkommentaren:
Mitt tips er å ikke å begynne å slanke deg, men å endre livsstil. Da kan du ha som regel at du bare får spise godteri/kake/etc bare én gang i uken. Da burde du ikke tenke "ånei, det er lite", men heller "jeg gleder meg til for eksempel lørdag, for da kan jeg spise godteri igjen, hvis jeg spiser sunt og trener litt i uka". Så kan du tenke på at det trengs ikke store forandringer for å skifte livsstil, bare det å bytte ut smøret på brødskiva, eller å ta trappene i stedet for heisen, kan gjøre underverker. :) (ps. jeg synes personlig at du virkelig ikke trenger det, hehe)
Så, Ane: tusen takk for tipset! Fint om du kan maile meg adressen din.
inger_363@hotmail.com
Tok det deg lang tid å komme inn i dialekten/Amerikansk?
Jeg fikk dette spørsmålet for noen dager siden, og her kommer svaret.
Vel, jeg skal innrømme at jeg ikke tenker så mye på hvor amerikansk de snakker her. Altså, de fleste har ikke en veldig bred accent, dog min vertsfar kan høres ganske howdyhow ut noen ganger!
Det er vel mer utrykk og ord som preger språket her, som "EH"(uttales "EY").
Språket mitt er ikke særlig godt. Jeg må innrømme det, uansett hvor lite motiverende det kanskje er for dere som vurderer et år i utlande fra høsten av. Jeg syns derimot ikke at jeg snakker i et veldig norskt tonefall lenger, men ordforrådet mitt har ikke forbedret seg så altfor mye.
Ikke bekymre dere for dette. Jeg er en svært stille person, og vanligvis går det fort for utvekslingsstudenter å komme inn i språket! Noen trenger bare litt lenger tid.
Likevel; dersom du klarer å uttrykke deg på en noen lunde grei måte så går det kjempe greit!
Og, forresten; Språket mitt varrierer avhengig av hvem jeg snakker med. Dersom jeg har en samtale med Michelle, som flyttet hit fra Korea for tre år siden, flyter engelsken som bare det. -Rett og slett fordi jeg vet at hun ikke vil dømme meg, da hennes engelsk faktisk er dårligere enn min. Men, å snakke med Canadiske klassekamerater blir brått litt mer krevende. Jeg vet de ikke dømmer, men jeg kjenner fortsatt et press om at setningene skal være plettfrie og supergode.
Mitt tips er rett og slett å bare tenke at folk har forståelse for at du ikke kan snakke flytende med en gang! De tenker mest sannsynlig ikke engang på at du snubler litt i setningene en gang i blandt.
Nå får vi bare håpe at hjernen min også tar til seg det tipset en gang i fremtiden!
Vel, jeg skal innrømme at jeg ikke tenker så mye på hvor amerikansk de snakker her. Altså, de fleste har ikke en veldig bred accent, dog min vertsfar kan høres ganske howdyhow ut noen ganger!
Det er vel mer utrykk og ord som preger språket her, som "EH"(uttales "EY").
Språket mitt er ikke særlig godt. Jeg må innrømme det, uansett hvor lite motiverende det kanskje er for dere som vurderer et år i utlande fra høsten av. Jeg syns derimot ikke at jeg snakker i et veldig norskt tonefall lenger, men ordforrådet mitt har ikke forbedret seg så altfor mye.
Ikke bekymre dere for dette. Jeg er en svært stille person, og vanligvis går det fort for utvekslingsstudenter å komme inn i språket! Noen trenger bare litt lenger tid.
Likevel; dersom du klarer å uttrykke deg på en noen lunde grei måte så går det kjempe greit!
Og, forresten; Språket mitt varrierer avhengig av hvem jeg snakker med. Dersom jeg har en samtale med Michelle, som flyttet hit fra Korea for tre år siden, flyter engelsken som bare det. -Rett og slett fordi jeg vet at hun ikke vil dømme meg, da hennes engelsk faktisk er dårligere enn min. Men, å snakke med Canadiske klassekamerater blir brått litt mer krevende. Jeg vet de ikke dømmer, men jeg kjenner fortsatt et press om at setningene skal være plettfrie og supergode.
Mitt tips er rett og slett å bare tenke at folk har forståelse for at du ikke kan snakke flytende med en gang! De tenker mest sannsynlig ikke engang på at du snubler litt i setningene en gang i blandt.
Nå får vi bare håpe at hjernen min også tar til seg det tipset en gang i fremtiden!
To be or not to be
Ikke før klokken passerte midnatt fikk jeg gjort ferdig Hamlet essayet som er due idag. Det er jo typpisk meg; gjør ikke ting før jeg absolutt må.
Når det er sagt kunne jeg sikkert utsatt innleveringen til neste uke, for det skjer som regel ikke noe annet enn at man blir satt i HIP rommet i lunsjtimen. Men, jeg foretrekker å levere i tide.
Jeg vil tro dette blir er noenlunde god dag, dog vi har dobbeltime(!) med physics etter Noon. Likevel er det en rekke faktorer som kan gjøre denne dagen ganske all right; Etter en mest sannsynlig morsom English-time i first period, kan jeg tusle hjem, for jeg har ikke noen timer før physics. I tillegg er det torsdag og siste skoledag før helgen!
Cap and gown
Dagen idag startet så utrolig bra! Jeg smilte og hoppet rundt i huset når klokken var åtte om morgenen. Hvorfor? Fordi Therese kanskje kommer på besøk! DU MÅ KOMME, FOR JEG ER I 100 NÅ!
Ellers ble noe av skoledagen brukt til å ta Cap and gown bilder til the yearbook. Eller, bildet som kommer til å bli brukt er uten hatt, da dere sikkert kan se at den ikke passet så altfor bra på mitt store hode(faktisk så var det ikke hodet mitt sin skyld, det var håret mitt. Den ville ikke sitte på, og bare sklei av)
HVOR morsomt er det ikke at jeg skal gå med samme antrekket som de gjør på amerikanske high school filmer? I love it, I really do.
I miss myself
Jeg skal være ærlig med dere, selvom jeg ikke liker om skrive om dager som dette, jeg har hatt det ganske jævlig idag. Alt jeg vil er å snakke og snakke og snakke, men når jeg kommer inn i skolens ganger forsvinner taleevnen min helt. Jeg kan ikke finne noe å snakke om, og engelsken min blir helt utrolig dårlig.
Ellen pleier å si "Inger, you gotta give yourself some credit!"
Hun har rett, har hun ikke?
En liten gladoppdatering: ÆÆ, jeg har escort til grad
Ellen pleier å si "Inger, you gotta give yourself some credit!"
Hun har rett, har hun ikke?
En liten gladoppdatering: ÆÆ, jeg har escort til grad
The rest is still unwritten
Det er med en helt enorm stor glede jeg nå kan meddele at jeg mest sannsynlig har funnet Graduation sangen min. Etter syv timer med leting har jeg endelig kommet fram til at Unwritten av Natasha Bedingfield passer fint. Har jeg rett, eller har jeg mistolket teksten i sangen grådig?
Vær vennelig å si ifra dersom denne sangen handler om noe svært upassende!
Blogg.no irriterer meg for tiden. Hvorfor går det ikke ann å få bildene mindre enn 400 uten å måtte ha det som sånn pop-up sak?
Jeg undres, jeg undres.
Nå setter jeg snart nesa mot Gravelbourg High, der jeg, og resten av Physics klassen, må tilbringe lunsjen i HIP rommet. Dere vet; der alle som ikke har gjort leksene må tilbringe tiden sin.
Jeg pleier å gjøre lekser, men Physics Lab er ikke bare bare!
Idag er det visst St. Patrick's day! Hva nå enn det er.. Skolen har i allefall enda en Spirit dag, og idag tror jeg man skal kle seg i noe grønt.
Jeg er faktisk ikke helt sikker. Vel, jeg har ikke noe grønt uansett!
Jeg lover å
- fortelle om hvordan engelsken min har utviklet seg
- poste bilder av stedet jeg bor
- lage en engelsktalende videoblogg
DERSOM: Dere fortsetter å foreslå sanger til min Graduation. Det er viktig at første av sangen er litt fengende(og at teksten er noe meningsfull, evt ikke tekst i det heletatt), for det vil bare bli spilt 50 sekunder av den.
Postkort loves til personen som gir meg sangen jeg velger å bruke.
Husk forresten konkurransen litt lenger nede på bloggen!
Kjære blogglesere, bestevenner, medelever og familie: Jeg trenger deres hjelp!
Idag skal jeg egentlig levere bilder og musikk til et slideshow på Graduation. Men, jeg finner ingen sang!
Poenget er at hver enkelt elev skal ha fire bilder av seg selv, og en egenvalgt sang.
Jeg ønsker en sang som ikke er for rolig, gjerne litt futt. Samtidig vil jeg at den skal bety noe. Gjerne noe om livet, minner eller meg selv. Foreslå vilt, jeg trenger virkelig hjelp nå!
Ikke foreslå noen av sangene jeg har spilt inn, syns ikke det passer.
Et lite stykke Norge i Canada
Jeg skal nå innrømme noe litt flaut, ubeskrivelig smart og heidundranes utspekulert. Ikke før nå, for fem minutter siden, fant jeg verdien av google translate.
I løpet av de tre neste ukene er det forventet av elevene i Grade 12 å levere inn fire essays. Ja, FIRE. Det er et høyere
antall en det ser ut som; Ett i English, ett i History (fem sider om "Should abortion continue to be illegal in Canada?"), ett i Bio og om ikke så altfor lenge skal åtte sider(uten bilder) om Nuclear Energy i leveres inn i Physics.
Do you read me? Dette er jo rene.. Ja, dere vet.
I allefall; Bio-oppgaven fikk vi ikke utlevert før forrige uke, og det gjorde fler enn bare meg noe provosert. Selvfølgelig, må jo forvente dette; er tross alt siste halvåret på High School. Men, det kunne vel gått ann å være litt kreative? Essay meg her og essay meg der.
I allefall, her kommer Google Translate inn i bildet. Jeg tok enkelt og greit en norsk tekst fra en norsk side, limte den inn i translate-ruta og vips; Inger-Johanne har skrevet en oppgave om Alzheimer!
Den skal selvfølgelig finpusses, men nå har jeg i hvertfall et utgangspunkt!
Våg å kalle meg en juksepave(ok da.. bring it!).
Over til noe helt annet: Se hva jeg fant innimellom alle hud-og skjønnhetsproduktene på Zellers(Wallmart aktig store) idag!
I løpet av de tre neste ukene er det forventet av elevene i Grade 12 å levere inn fire essays. Ja, FIRE. Det er et høyere
antall en det ser ut som; Ett i English, ett i History (fem sider om "Should abortion continue to be illegal in Canada?"), ett i Bio og om ikke så altfor lenge skal åtte sider(uten bilder) om Nuclear Energy i leveres inn i Physics.
Do you read me? Dette er jo rene.. Ja, dere vet.
I allefall; Bio-oppgaven fikk vi ikke utlevert før forrige uke, og det gjorde fler enn bare meg noe provosert. Selvfølgelig, må jo forvente dette; er tross alt siste halvåret på High School. Men, det kunne vel gått ann å være litt kreative? Essay meg her og essay meg der.
I allefall, her kommer Google Translate inn i bildet. Jeg tok enkelt og greit en norsk tekst fra en norsk side, limte den inn i translate-ruta og vips; Inger-Johanne har skrevet en oppgave om Alzheimer!
Den skal selvfølgelig finpusses, men nå har jeg i hvertfall et utgangspunkt!
Våg å kalle meg en juksepave(ok da.. bring it!).
Over til noe helt annet: Se hva jeg fant innimellom alle hud-og skjønnhetsproduktene på Zellers(Wallmart aktig store) idag!
Jeg oversvømte nettopp baderommet til versfamilien min
Sånn kan det gå.
Etter å ha gjort mitt fornødende(i dette tilfellet bommelom, som muligens kan være noe av årsaken til at det gikk som det gikk..) skulle jeg tra ned. Dette gikk altså ikke som planlagt, men da jeg har opplevd dette før prøvde jeg det min vertssøster tidligere har lært meg.- Sugekoppen. Første gang funket ikke, og da jeg prøvde å dra ned enda en gang steg vannet drastisk. Jeg bestemte meg for å prøve lykken en siste gang, noe jeg i ettertid godt kunne holdt meg foruten. Ikke bare steg vannet, det sildret over doskålen, og stoppet ikke før halve baderomsgulvet var dekket med en god blanding av vann, oppsmuldret dopapir og mest sannsynlig noen restrer av dere-vet-hva.
Heldigvis for meg kjenner jeg familien godt nok til at dette ikke ble noen krise. Jeg tok bena fatt og tuslet opp i første etasjen der en noe syk (jeg har smittet hele familien) vertsmor sa at min vertsfar kunne ordne det når han kom hjem.
Etter å ha gjort mitt fornødende(i dette tilfellet bommelom, som muligens kan være noe av årsaken til at det gikk som det gikk..) skulle jeg tra ned. Dette gikk altså ikke som planlagt, men da jeg har opplevd dette før prøvde jeg det min vertssøster tidligere har lært meg.- Sugekoppen. Første gang funket ikke, og da jeg prøvde å dra ned enda en gang steg vannet drastisk. Jeg bestemte meg for å prøve lykken en siste gang, noe jeg i ettertid godt kunne holdt meg foruten. Ikke bare steg vannet, det sildret over doskålen, og stoppet ikke før halve baderomsgulvet var dekket med en god blanding av vann, oppsmuldret dopapir og mest sannsynlig noen restrer av dere-vet-hva.
Heldigvis for meg kjenner jeg familien godt nok til at dette ikke ble noen krise. Jeg tok bena fatt og tuslet opp i første etasjen der en noe syk (jeg har smittet hele familien) vertsmor sa at min vertsfar kunne ordne det når han kom hjem.
Konkurranse her
G2G KNOW !
Tidligere i kveld fikk jeg lurt Destiny til å bli med på matbutikken. Det gjorde jeg enkelte ved å si at dersom hun ble med skulle hun få låne PC-en min.
Hun satt her i en time, og da jeg fikk den tilbake kunne jeg lese dette på kjermen. Er det ikke morsomt at Engelsktalende også har skrivefeil? Jeg vet det er helt naturlig, men likevel. Jeg finner for øvrig PECE svært sjarmerende!
Ikke glem konkurransen min i innlegget under. I need your help. Now.
Videoblogg: Konkurranse
Konkurranse: Personen som gir meg det mest motiverende tipset(evt. en motiverende kommentar) for hvordan jeg skal klare å holde meg sunn og frisk får tilsendt en aldri så liten oppmerksomhet fra Canada!
I would call this a win-win situation.
Jeg vurderer å rense ansiktet i flaskevann.
Canada er et land proppet med naive mennesker. Dette huset er iallefall noe naivt, og jeg vet de ikke er helt alene om det her i byen. Om det skal ut og spise, og huset står tomt, låser de ikke, og tv-en står på til en hver tid.- også når ingen er hjemme.
Her om dagen kjørte vi down town (ja, vi kjørte, dog det tar to minutter å gå. Ikke mitt forslag) for å gå på cafe. De lot bilen stå ulåst med nøklene i! Det er liksom helt normalt det..
Jeg uttrykte min bekymring angående dette ovenfor Destiny, og hun bare lo av meg, og sa at det gikk ann å gjøre det i denne byen. Men, ærlig talt: En dag vil det komme noen og stjele en bil her. Jeg er sikker. Og, da skal jeg le, fordi folk er for naive. Hvor vanskelig er det å bare ta med seg nøkkelen i lomma i allefall?! Kjære vakre vene..
Nå er jeg på vei til Moose Jaw. Eller, jeg blir hentet om ti minutter av mine Koreoanske venner. Så, får vel komme meg på badet og pusse tennene.
Vannet her er forresten helt grusomt. For det første så smaker det blæ, for det andre så ødelegger det huden min. Jeg forsto ikke før igår at det faktisk er vannet som har gjort annsiktet mitt så merkelig. Haha.. Jeg lo den gangen jeg leste at Cameron Diaz vasket ansiktet sitt i flaskevann, men nå vurderer jeg det sterkt selv.
Dette Gravelbourg-vannet smaker klor og tørker ut huden min. Noe er svært galt!
Pakken fra Charlotte Russe
Jeg lovte å poste bilder av alt som kom i denne pakken. Vel, det vil si alt som kom av mine ting i denne pakken(sendte en bunch til min søster i Norge også). Noe er jeg mer fornøyd med enn andre ting, men konkluderer nok med at jeg ikke skal anbefale å bestille fra nettbutikken når dere er i Norge. All tollen og frakten du må betale er ikke verdt det. Jeg følte meg nærmest nødt til å gjøre noe drastisk, da det ikke fins en eneste klesbutikk her jeg bor.
Dette er en kjole, som etter min mening også gjør seg bra som en topp. Den er finere i virkeligheten er på bildet, det er i allefall sikkert.
Den rosa kjolen er jeg ikke så veldig fornøyd med, men jeg tror jeg kan gjøre den brukendes på en eller annen måte. Den gule toppen syns jeg er fin, men som dere ser så må det gjøres noe med magen min før jeg kan sprade rundt i den. Haha.
Denne er flott serru. Veldig vanlig, men det er greit. Skal liksom være så vanlige her i går'n(les: Gravelbourg)! Men, det er greit å være litt vanlig en gang i bladt, er det ikke. De to lengste smykkene var også i pakken jeg bestilte. Liker det very mucho.
Her har vi enda et par klesplagg som jeg ikke er så altfor fornøyd med. Det skal sies at hettegenseren ser bedre ut(i motsetning til en blå toppen) i real life, men stoffet er ikke akkurat så mye å skryte av. Veldig tynt, og håret er ukontrolerbart når jeg tar den på og av!
Å fysj som jeg hater uklarhet i bilder, men jeg velger å la det passere denne ene gangen. Disse solbrillene er heller ikke verdt noe bedre enn litt uklarhet, for de er virkelig crappy. Det syns ikke så godt på dette bildet, men de ser virkelig billig ut, og kvaliteten er værre enn noen HM solbriller jeg noen gang har vært borti (ingen kritikk av HM-solbriller, jeg elsker dem). Likevel; de var også mye billigere enn HM-solbriller, så jeg vil tro jeg kan leve med det. Skjerfet og armbåndet er jeg fornøyd med.
Fjooh, det tok sin tid. Internettet her i landet er treigt. Særlig når det gjelder blogg.no og facebook. Å laste opp bilde på bloggen tar i allefall 3 minutter, og en film på facebook kan man vel strengt talt bare glemme.
Vel, la oss legge klagingen bak oss, og se fram til morgendagen. Shopping og parteey. Blir flott serru!
Money money money
Eller, mommy mommy mommy!
I første pause på skolen idag ringte jeg mor. Og, akkurat som 70% av de foregående samtalene våre, galdt også denne penger. Som tidligere skrevet skal jeg på tur til Vancouver i slutten av april, og fristen for å melde seg på er 15. mars. Som vanlig er jeg i siste liten, og fikk ikke postet det før idag.
Jeg gikk til banken, rett etter skolen, for å få ordet en slik en money order. Det viste seg at jeg ikke kunne få det av dem, siden jeg ikke var medlem av banken. Så, jeg gikk videre til postkontoret for å prøve lykken der. Heller ikke der kunne jeg få ordnet det, så jeg kunne ikke gjøre annet enn å gå tilbake i banken og ta ut hele 1000 dollar! Og, da kunne jeg jo selvfølgelig ikke la være å knipse et bilde.
Heldigvis begynner det å varme opp i været nå. Da jeg gikk ut fra skolen idag var det nydelig! I tillegg har vi jo ikke skole imorgen, så alt er ganske fint! Drar til Moose Jaw med June og Michelle på shopping tomorrow. Can't wait!
Nå skal jeg ut og gå en tur, for det kan bli ganske deprimerende å sitte her på rommet i for lang tid.
Jeg tar iPoden og dulter av gårde!
Hvor kaldt er det her? Inger-Johanne gir deg illustrasjonsbilde!
Idag bestemte jeg meg, av en eller annen ekstremt bisarr grunn, for å gå til skolen. Jeg var fult klar over at det var kaldt, men hjernen min valgte å ignorere det faktum at det var så mye som -40 med vind! -40 ALTSÅ! Jeg vil tro at de fleste, ihvertfall av mine nærmeste, ikke har opplevd en slik kulde før. Jeg har iallefall ikke kjent noe så jævlig(beklager, men det må til) før jeg kom hit, til Gravelbourg!
Bildet sier vel sitt; Nei, det snør ikke, det er rett og slett dampen fra munnen min som har frosset. Ansiktet mitt er også noe rødt, og dere skal vite at jeg virkelig ofret meg for å få tatt dette bildet. Kun for dere. Kun får å vise hvor unormalt kaldt det er i vårmåneden Mars, her i by'n.
Donna fortalte for øvrig idag at det ikke er den smule normalt med denne kulden i mars, så forhåpentligvis gir det seg snart. Værmeldingene forteller oss at det skal bli bedre til helgen, og jeg velger å være naiv og tro dem.
Ledningen til øreproppene var forresten også frosset. Den var stiv, oh yes it was.
Videoblogg: Hårklipp på ett sekund!
Kom nettopp på at jeg lovte å poste bilder av alt jeg fikk i pakken fra charlotterusse.com. Det må nok utsettes et par dager!
Her er iallefall en videoblogg!
På postkontoret.
Igår fikk jeg ganske så overraskende pakken min fra Charlotte Russe. Jeg har aldri opplevd å få noe jeg har bestilt over nettet før leverandøren selv sa det ville komme. Jeg fikk nemlig mail om ar pakken ville være her mellom 11. og 20. mars, men sannelig, igår kom min vertsfar drassende på en ganske så stor pose med klær. Jeg fikk akkurat kommet meg på postkontoret før de stengte, for å få sendt klærne Emilie bestilte hjem til Norge.
Planen er å få vist fram klærne i kveld, men i mellomtiden; noen bilder fra gårsdagen. Michelle hjalp damen på postkontoret med å sette på mange frimerker på Norge-pakken, og senere kjøpte jeg mat til henne. Jaddaa..
Korea powerrr.
Damene på postkontoret var forresten helt fantastisk koselige. Kanskje jeg skal henge der litt oftere?
Planen er å få vist fram klærne i kveld, men i mellomtiden; noen bilder fra gårsdagen. Michelle hjalp damen på postkontoret med å sette på mange frimerker på Norge-pakken, og senere kjøpte jeg mat til henne. Jaddaa..
Korea powerrr.
Damene på postkontoret var forresten helt fantastisk koselige. Kanskje jeg skal henge der litt oftere?
Sjokoladeboller og High fives
Jeg tenkte å starte dette innlegget med en heidundranes blogganbefaling. Mulig dette virker noe utspekulert, da bloggeren jeg skal hendre er ingen ringere enn min egen lillesøster!
Tidligere leste jeg Emilies blogg kun fordi hun er min søster, men sannelig; hun har blitt en real blogger! Til tider litt for bloggete, men alt kan da ikke klaffe!
Sååå flott med bilde-tannbleking. Ilu.
Dagen idag har vært en av de beste jeg har hatt her. Iallefall en av de beste hverdagene, og det er jo de man skal sette mest pris på, er det ikke? Klassen min er rett og slett så utrolig morsom, og jeg sitter i konstant latterkrampe gjennom alle Engelsktime våre. I de timene er hele klassen samlet og vi har verdens beste lærer.
Det var i en av disse Engelsktimene jeg idag igjen fikk oppleve en mobbe Andre og Inger-Johanne seanse.
Av en eller annen grunn begynte folk å snakke om kaffe, og Andre begynte å spørre folk om de likte det eller ikke. Jeg sa nei, og han ga meg high five.
Bak meg sitter Chelsea, og det faktum at Andre high fivet meg lot hun oss ikke glemme.
I enden av timen kom hun fram til Megan, som sitter ved min side, og sa følgende:
"Hey, Megan, do you like coffee?"
"Yes"
"HIGH FIVE"
Oh looord, dette stedet er morsomt.
Tidligere leste jeg Emilies blogg kun fordi hun er min søster, men sannelig; hun har blitt en real blogger! Til tider litt for bloggete, men alt kan da ikke klaffe!
Sååå flott med bilde-tannbleking. Ilu.
Dagen idag har vært en av de beste jeg har hatt her. Iallefall en av de beste hverdagene, og det er jo de man skal sette mest pris på, er det ikke? Klassen min er rett og slett så utrolig morsom, og jeg sitter i konstant latterkrampe gjennom alle Engelsktime våre. I de timene er hele klassen samlet og vi har verdens beste lærer.
Det var i en av disse Engelsktimene jeg idag igjen fikk oppleve en mobbe Andre og Inger-Johanne seanse.
Av en eller annen grunn begynte folk å snakke om kaffe, og Andre begynte å spørre folk om de likte det eller ikke. Jeg sa nei, og han ga meg high five.
Bak meg sitter Chelsea, og det faktum at Andre high fivet meg lot hun oss ikke glemme.
I enden av timen kom hun fram til Megan, som sitter ved min side, og sa følgende:
"Hey, Megan, do you like coffee?"
"Yes"
"HIGH FIVE"
Oh looord, dette stedet er morsomt.
Skrift ved siden av bildet
Jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet her jeg sitter. Jeg har i flere uker bedt dere om å spørre spørsmål, om hvaa som helst, og jeg har vel så og si lagt opp til at svarene skal komme relativt raskt. Det har de ikke gjort, men jeg har mine årsaker!
Helgen gikk med på å sove meg frisk, og noen ganger blir det rett og slett forandring i planene. Jeg lovte blandt annet å lage videoblogg med Ellen, Michelle og meg. Det lover jeg fortsatt, men the sleepover jeg snakket om ble noe amputert da Ellen ikke kunne komme. Jeg laget en film med Michelle, men er ikke fornøyd. Forhåpentligvis får vi ordnet det snart!
Her er enda en av tingene jeg har latt være ugjort, beklager. Jeg fikk spørsmål om hvordan jeg klarte å skrive ved siden av bildet, men personen spurte også om jeg kunne skrive svaret i en kommentar på vedkommendes blogg. Det er dessverre ikke mulig, da kommentarsystemet ikke funker på PC-en min her i Canada. Gudene vet hvorfor!
Her er ihvertfall forklaringen. Håper det er til noe hjelp!
Grad dress 2009
Det er snart på tide å tenke på Grad-dress. Eller, for å være ærlig; den tiden gikk vel ut for en stund siden. De fleste her har fått tak i dette viktige antrekket allerede, men, jeg kom sent, og Graduation er jo ikke så viktig for meg som resten av menneskene her. Jeg har jo fortsatt ett år igjen når jeg kommer hjem. Noe mine medelever her for øvrig finner svært morsomt:
"Grade 13?! That sucks, haha!"
Her ser dere nå iallefall en pekepinne på hvordan jeg ønsker min Grad-kjole skal se ut. Jeg vil gjerna ha et slikt, enkelt stoff. Gjerne i gult, fordi.. bare fordi..
Kjolen i blått er ikke helt som jeg vil ha den, men jeg liker den nederste delen (ikke puppe-delen altså).
For min del kunne jeg gjerne gått med kjolen til venstre her, men, Michelle syns den var for enkel.. så ok, ikke den! Hah.
Så, kanskje noe med den overdelen, med den blå kjolens underdelen i gult?
Drømmekjolen er jo den i gult øverst, men er redd jeg aldri vil finne noe som den. Syns det er helt forferdelig flott.
Haha, huff, jeg er jo verdens mest kresne person når det kommer til ting som dette, så forhåpentligvis blir jeg ikke nødt til å dra med en svært utålmodig person når dette skal handles inn. Eller, Donna, for den saks skyld.
Jeg love her, men tror ikke vi har samme smak når det kommer til Grad-kjoler. Nope.
Har dere noen forslag til nettsider med Grad dresses? Helst fra USA eller Canada.
Therese får en lillesøster!
Mulig jeg ikke har fulgt med godt nok, men jeg visste ikke før nå at Therese skal få en lillesøster!
Jeg gråter og ler om hverandre. GRATULERER, THERESE!
ilu very mucho.
Se. SÅ glad er jeg. Hah..
"Kaller du fastlegen min tjukk?"
Å herre, I love Radioresepsjonen. Spesielt deres podcasts, for de gir meg muligheten til å høre på dem daagen lang, selv her i Canada.
Idag gleder de meg ekstra mye, for jeg er syk, for andre dag på rad, og holder sengen.
Hvordan syk jeg er? Vel, jeg kan jo sitere meg selv fra en msn-samtale jeg nylig hadde med min søster:
"Vet du hva? Jeg kan ikke prompe, for da bæsjer jeg flytebæsj."
Siden vi allerede er inne på slikt et lystig tema; her er noen av gavene jeg fikk fra Norge!
Idag gleder de meg ekstra mye, for jeg er syk, for andre dag på rad, og holder sengen.
Hvordan syk jeg er? Vel, jeg kan jo sitere meg selv fra en msn-samtale jeg nylig hadde med min søster:
"Vet du hva? Jeg kan ikke prompe, for da bæsjer jeg flytebæsj."
Siden vi allerede er inne på slikt et lystig tema; her er noen av gavene jeg fikk fra Norge!
My canadian birthday
Familien når Eve fortsatt var her. Hun dro tilbake til gruppa si på bursdagen min. Litt trist, for jeg trodde hun skulle dra på fredag, og igår fikk jeg plutselig vite at hun skulle dra på kvelden! Hun er fortsatt i byen her da, så forhåpentligvis treffes vi igjen før hun drar videre med gruppen sin til et annet sted i Canada.
Etter et stykke av denne kaken, var jeg passelig kvalm. Ikke fordi det var vondt eller noe, men jeg hadde rett og slett spist mer enn en familie burde spise på èn uke av sjokoladen mamma sendte meg. Norsk sjokolade er virkelig uimotståelig!
Se på alt jeg fikk i pakka fra Norge! Ja, den stratosposen spiste jeg så og si alene. Rart jeg følte meg en smule uvell? Skal forsåvidt sies at den tomme Twist-posen er min fortjeneste også.
Så, nå er det helt godteristopp for min del. Er jo snart på tide å lete etter en Graduation-kjole, og det ville jo vært koselig å få pressa seg inn i den..
Mamma sendte meg forresten et brev fra Garden også. Nei, du mor. Tror ikke du blir noen stolt gardist-mor. Beklager! Men, du har da alltids enda et håp i familien!
Huff, dere vet Steven? Gutten som ga meg rose for å være snill.. Vel, det viser seg nå at han.. liker meg. Mer enn en venn. Og, jeg har ikke en smule av de samme følelsene for ham. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og jeg er livredd for at han skal be meg ut! Haha, vel, den tid den sorg..
Beklager at du måtte lese dette mamma, men det er ditt eget valg at du leser min blogg. Kan da ikke sensurere meg helt. Haha.
Jeg skulle forresten gjerne vist dere noen bilder fra bursdagsfesten Steven laget for meg, men jeg glemte camera, og bildene Eve tok skal, ikke under noen som helst omstendigheter, legges ut på internett.
Ikke fordi det var noe fyll og fanteri, bare fordi halvparten av klassens hankjønn, av en eller annen årsak, endte opp med å sitte noe lettkledd..(OK, DET DER VAR IHVERFALL WAY TO MUCH INFO FOR MIN MOR.)
Stopper der vi, tenker jeg!
La oss glede oss over barndommen, dere.
En dag igjen til jeg i teorien skal tre inn i voksenlivet. En dag igjen til jeg har annsvar for meg selv, fult og helt. En dag igjen til.. en ny dag starter.
Jeg vet mamma alltid vil la meg komme til henne, jeg vet jeg alltid vil ha et hjem å komme til når jeg trenger å være barn igjen. Jeg vet jeg ikke kommer til å slutte å be om lov til ting med det første.
I fem år har jeg gruet meg til dagen da jeg blir 18. Nå sitter jeg her, i Canada, og alt jeg gjør er å glede meg til å feire. Hva er vel vitsen med å grue seg? Livet går sin gang uansett, og alderen er bare et tall. 18 år høres ikke så skummelt ut lenger, og isteden for å være trist over alt som er over, er det bedre å glede seg over alt som kommer.
Likevel skal jeg bruke dette innlegget til å glede meg over alt som har vært, for det må da være lov?
Vi kan le litt av det sammen, over hvor mye rart vi har vokst opp med. Spesielt de materialistiske tingene, for det er de jeg har lyst til å skrive om.
Heldigvis for meg, dog jeg ikke tenkte på den på den måten for åtte år siden, har jeg en mamma som alltid har forhindret meg i å følge strømmen når det gjelder klær og leker. Med det mener jeg at jeg aldri fikk kjøpe de høye, sorte buffalo-skoene, og at jeg aldri har hatt en Mudd-bukse i skapet. Den gangen, da det var poppis, var jeg ikke spesielt begeistret for dèt, men idag kan jeg stolt si at jeg aldri, aldri fulgte den, noe merkelige, stilen.
Så, jeg har sittet en stund denne morgenen, og mimret tilbake. Hva forbinder jeg med min barndom? Hvilke kjente personer, tv-serier og hendelser? Her er en liten oppsumering:
Det første som slo meg var, som sagt, Buffalo-skoene. Både de med ekstrem-såle og de brede, fete kladdene(som mine foreldre likte å definere dem som). Jeg undres om det fins sko idag som vi om ti år kommer til å le av i samme grad som jeg ler av disse skoene nå? For, hva i alle dager så jeg i skoene til venstre? Hvem vet, kanskje de kommer på moten igjen.. Når det gjelder skoene til høyre, dere vet; de brede, fete kladdene, så kan jeg informere om at folk her, i denne byen, på min skole, fortsatt bruker dem. Jeg vet ikke, de er jo ikke like ille som de andre. Likvel, jeg mins de gangene jeg følte meg veldig fin med skjørt og de skoene til. Da er grensen nådd, for å si det slik.
Sesam stasjon! Jeg finner det rett og slett umulig å ramse opp barndommen uten å nevne dette fantastiske barne-tv -programmet.
Jeg husker hvordan jeg alltid lo av mamma og pappa når de snakket om før i tiden, men nå har jeg visst kommet i alderen der jeg føler for å nevne det selv; Barne-tv var så mye bedre før i tiden. Hva får barn ut av det som blir sent i disse dager, liksom?
Av en eller annen grunn streifet Myggen og Bjørn Dæhlie tankene mine når jeg satt her og mimret. Det skal sies at jeg faktisk var ganske god i sport da jeg var yngre. Og, før min gode vennine Kristine (for ikke å snakke om mamma)får heeelt noja når hun leser den uttalelsen; jeg mener ikke fysisk!
Jeg husker jeg kunne navnet på de fleste spillerne på landslaget, og Bjørn Dæhlie var en HELT.
Jeg har sett èn fotballkamp i hele mitt liv, som jeg faktisk fant interessant. Den kommer jeg aldri til å glemme(dog jeg ikke har peiling på hvem som spilte, eller hvem som vant, men, det var da heller ikke mitt poeng..).
Backstreet boys, og boyband generelt. Det var Anette som minte meg på denne delen av barndommen. For å være ærlig så var jeg under gjennomsnittet interessert i band, og dersom jeg likte noen var det mest sannsynlig fordi venninnen min gjorde det. Jeg hadde rett og slett ikke peilig!
Likevel husker jeg disse gutta godt, grunnet en opptreden noen foreldre hadde på barneskolen min. Det var åpen dag, og plutselig kom de kjørende, satt fram en røykmasking og danset og mimet til Backstreet boys' Everybody!
Bilder, av typen dere ser til venstre, ble kastet ut til den elleville fansen (bestående av 6- 11 åringer).
A1 var for øvrig mitt yndligs boyband. Jeg oppdaget dem selvfølgelig ikke selv, - Mari likte dem, så da så jeg ingen grunn for ikke å bli en superfan. Jeg kommer aldri til å la Mari glemme; "Inger-Johanne, hvis jeg noen gang får tak i billetter til A1 konsert, vil du bli med da?".
Spicegirls. En av nittitallets hovedingredienser. Akkurat som meg boyband, hørte jeg heller ikke så mye på denne gruppen. Likevel vet jeg at de fleste på min alder ville startet big time mimring dersom en Spicegirls sang ble spilt.
Husker dere permene, og for ikke å glemme bildene som alle var gaaale etter å samle på?
Også her kom min mor inn, og forhindret meg i å bruke hele ukeslønna på dette samleobjektet, men, jeg husker fortsatt skolegården var full av mennesker og spicegirls-bilde-bytting(utviklet seg etterhvert til pokemon-kort og dracoheads)!
Når jeg tenker meg om hadde jeg vel egentlig ikke ukelønn. Jeg skulle i utgangspunktet få ti kroner hvis jeg ryddet rommet hver fredag, men kjenner jeg meg selv rett, gjorde jeg vel aldri det.
Hvilke, relativt materialistiske, ting og moter forbinder dere med barndommen deres? Jeg er sikker på at jeg kunne skrevet en hel bok om temaet, men tanken frister ikke så altfor mye akkurat nå.
Jeg vet mamma alltid vil la meg komme til henne, jeg vet jeg alltid vil ha et hjem å komme til når jeg trenger å være barn igjen. Jeg vet jeg ikke kommer til å slutte å be om lov til ting med det første.
I fem år har jeg gruet meg til dagen da jeg blir 18. Nå sitter jeg her, i Canada, og alt jeg gjør er å glede meg til å feire. Hva er vel vitsen med å grue seg? Livet går sin gang uansett, og alderen er bare et tall. 18 år høres ikke så skummelt ut lenger, og isteden for å være trist over alt som er over, er det bedre å glede seg over alt som kommer.
Likevel skal jeg bruke dette innlegget til å glede meg over alt som har vært, for det må da være lov?
Vi kan le litt av det sammen, over hvor mye rart vi har vokst opp med. Spesielt de materialistiske tingene, for det er de jeg har lyst til å skrive om.
Heldigvis for meg, dog jeg ikke tenkte på den på den måten for åtte år siden, har jeg en mamma som alltid har forhindret meg i å følge strømmen når det gjelder klær og leker. Med det mener jeg at jeg aldri fikk kjøpe de høye, sorte buffalo-skoene, og at jeg aldri har hatt en Mudd-bukse i skapet. Den gangen, da det var poppis, var jeg ikke spesielt begeistret for dèt, men idag kan jeg stolt si at jeg aldri, aldri fulgte den, noe merkelige, stilen.
Så, jeg har sittet en stund denne morgenen, og mimret tilbake. Hva forbinder jeg med min barndom? Hvilke kjente personer, tv-serier og hendelser? Her er en liten oppsumering:
Det første som slo meg var, som sagt, Buffalo-skoene. Både de med ekstrem-såle og de brede, fete kladdene(som mine foreldre likte å definere dem som). Jeg undres om det fins sko idag som vi om ti år kommer til å le av i samme grad som jeg ler av disse skoene nå? For, hva i alle dager så jeg i skoene til venstre? Hvem vet, kanskje de kommer på moten igjen.. Når det gjelder skoene til høyre, dere vet; de brede, fete kladdene, så kan jeg informere om at folk her, i denne byen, på min skole, fortsatt bruker dem. Jeg vet ikke, de er jo ikke like ille som de andre. Likvel, jeg mins de gangene jeg følte meg veldig fin med skjørt og de skoene til. Da er grensen nådd, for å si det slik.
Sesam stasjon! Jeg finner det rett og slett umulig å ramse opp barndommen uten å nevne dette fantastiske barne-tv -programmet.
Jeg husker hvordan jeg alltid lo av mamma og pappa når de snakket om før i tiden, men nå har jeg visst kommet i alderen der jeg føler for å nevne det selv; Barne-tv var så mye bedre før i tiden. Hva får barn ut av det som blir sent i disse dager, liksom?
Av en eller annen grunn streifet Myggen og Bjørn Dæhlie tankene mine når jeg satt her og mimret. Det skal sies at jeg faktisk var ganske god i sport da jeg var yngre. Og, før min gode vennine Kristine (for ikke å snakke om mamma)får heeelt noja når hun leser den uttalelsen; jeg mener ikke fysisk!
Jeg husker jeg kunne navnet på de fleste spillerne på landslaget, og Bjørn Dæhlie var en HELT.
Jeg har sett èn fotballkamp i hele mitt liv, som jeg faktisk fant interessant. Den kommer jeg aldri til å glemme(dog jeg ikke har peiling på hvem som spilte, eller hvem som vant, men, det var da heller ikke mitt poeng..).
Backstreet boys, og boyband generelt. Det var Anette som minte meg på denne delen av barndommen. For å være ærlig så var jeg under gjennomsnittet interessert i band, og dersom jeg likte noen var det mest sannsynlig fordi venninnen min gjorde det. Jeg hadde rett og slett ikke peilig!Likevel husker jeg disse gutta godt, grunnet en opptreden noen foreldre hadde på barneskolen min. Det var åpen dag, og plutselig kom de kjørende, satt fram en røykmasking og danset og mimet til Backstreet boys' Everybody!
Bilder, av typen dere ser til venstre, ble kastet ut til den elleville fansen (bestående av 6- 11 åringer).
A1 var for øvrig mitt yndligs boyband. Jeg oppdaget dem selvfølgelig ikke selv, - Mari likte dem, så da så jeg ingen grunn for ikke å bli en superfan. Jeg kommer aldri til å la Mari glemme; "Inger-Johanne, hvis jeg noen gang får tak i billetter til A1 konsert, vil du bli med da?".
Spicegirls. En av nittitallets hovedingredienser. Akkurat som meg boyband, hørte jeg heller ikke så mye på denne gruppen. Likevel vet jeg at de fleste på min alder ville startet big time mimring dersom en Spicegirls sang ble spilt.
Husker dere permene, og for ikke å glemme bildene som alle var gaaale etter å samle på?
Også her kom min mor inn, og forhindret meg i å bruke hele ukeslønna på dette samleobjektet, men, jeg husker fortsatt skolegården var full av mennesker og spicegirls-bilde-bytting(utviklet seg etterhvert til pokemon-kort og dracoheads)!
Når jeg tenker meg om hadde jeg vel egentlig ikke ukelønn. Jeg skulle i utgangspunktet få ti kroner hvis jeg ryddet rommet hver fredag, men kjenner jeg meg selv rett, gjorde jeg vel aldri det.
Hvilke, relativt materialistiske, ting og moter forbinder dere med barndommen deres? Jeg er sikker på at jeg kunne skrevet en hel bok om temaet, men tanken frister ikke så altfor mye akkurat nå.
DU må stille spørsmål, og; jeg skal bestille mye fint fra Charlotte Russe.
Flott overskrift, ey?
Huff, jeg missliker å mase, men dette skal jeg ikke gi meg på! Her er det jo faktisk ikke bare jeg som skal svare på spørsmålene!
Jeg har så og si brukt hele dagen på å titte på klær på internett. Planen var å bestille fra forever21, men den canadiske siden deres suger, både når det gjelder utvalg og selve siden. Verken Emilie eller jeg klarer å komme inn på den, så da får de skylde seg selv. Jeg fant iallefall fram Charlotte Russe sin hjemmeside, og vi har funnet mye fint. Jeg, for min del, er ikke helt fornøyd med utvalget der heller, men jeg trenger sårt klær. -Kanskje ikke så sårt som barna i Afrika, men ganske sikkert så sårt som en nordmann i Canada.
Bestillingen er ikke helt bekreftet enda, for jeg venter fortsatt på at Emilie skal bestemme seg. Likevel; her kommer bilder av det jeg i utgangspunktet skal kjøpe!
Jeg innså nettopp at jeg ikke har fått med meg alt; i det hele tatt! Men, det er da noe. Kommer nok til å vise alt når jeg får det i mosten, uansett.
Solbrillene er ikke heeelt min stil, men det var de fineste jeg fant. De siste dagene har vært utrolig lyse! Snø overalt, og mye sol. Jeg er sikker på at man kan bli snøblind av å gå til matbutikken om man ikke er forsiktig!
Den gule kjolen skal Emilie og jeg dele på. Begge hadde lyst på den, så jeg la til to i handlekurven, helt til jeg innså at vi i utgangspunktet bor i samme hus. Hoho..
Så, da gjenstår det bare for dere å stille noen spørsmål.
See ya.
Huff, jeg missliker å mase, men dette skal jeg ikke gi meg på! Her er det jo faktisk ikke bare jeg som skal svare på spørsmålene!
Jeg har så og si brukt hele dagen på å titte på klær på internett. Planen var å bestille fra forever21, men den canadiske siden deres suger, både når det gjelder utvalg og selve siden. Verken Emilie eller jeg klarer å komme inn på den, så da får de skylde seg selv. Jeg fant iallefall fram Charlotte Russe sin hjemmeside, og vi har funnet mye fint. Jeg, for min del, er ikke helt fornøyd med utvalget der heller, men jeg trenger sårt klær. -Kanskje ikke så sårt som barna i Afrika, men ganske sikkert så sårt som en nordmann i Canada.
Bestillingen er ikke helt bekreftet enda, for jeg venter fortsatt på at Emilie skal bestemme seg. Likevel; her kommer bilder av det jeg i utgangspunktet skal kjøpe!
Jeg innså nettopp at jeg ikke har fått med meg alt; i det hele tatt! Men, det er da noe. Kommer nok til å vise alt når jeg får det i mosten, uansett.
Solbrillene er ikke heeelt min stil, men det var de fineste jeg fant. De siste dagene har vært utrolig lyse! Snø overalt, og mye sol. Jeg er sikker på at man kan bli snøblind av å gå til matbutikken om man ikke er forsiktig!
Den gule kjolen skal Emilie og jeg dele på. Begge hadde lyst på den, så jeg la til to i handlekurven, helt til jeg innså at vi i utgangspunktet bor i samme hus. Hoho..
Så, da gjenstår det bare for dere å stille noen spørsmål.
See ya.
Kom igjen, gi mine canadiske venner noen saftige spørsmål!
Greit at jeg ikke er noen superblogger(eller, det er jeg jo, men det ser ut til at ikke så aaaltfor mange har oppdaget det enda), men menneskene i min nærmeste omkrets kunne da i allefall oftret noen sekunder til å skrible ned et par spørsmål!
I to innlegg under har jeg et innlegg der jeg ber om noen spørsmål som jeg kan stille mine canadiske venner på en videoblogg. Til nå har jeg fått ganske få, og ikke så altfor spennende spørsmål. Det er bra med noe seriøst, men kom igjen, hadde det ikke vært utrolig spennende å finne ut om min venninne fra Korea ville foretrukket en ørevoks-smoothie framfor snørr-gele? Jo, nettopp. Vær litt gale nå, æ!
Tante Heidi, jeg vet du leser. Forundrer meg ikke om du har noen skikkelig sprelske spørsmål å komme med!
Her er klokken i allefall 9.30, og jeg har vært våken i to timer allerede. Av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke å sovne igjen da jeg våknet i åttetiden, så dette kommer til å bli en laaang dag. Absolutt ingen av mine bekjentskaper har tid til meg idag, så jeg vil tro jeg blir sittende med nesa nedi Charles Dickens' Great Expectations. Skal ha framføring om ham til mandag, så det ville kanskje ikke vært så dumt å lese litt.
I wanna stay here forever.
Like før jeg dro hit, til Canada, var jeg veldig forberedt. Jeg tenkte med meg selv at jeg ikke kom til å få hjemlengsel, rett og slett fordi jeg var så utrolig klar for å komme meg bort. Jeg tenkte også at det ikke var noe vits i å savne menneskene i Norge, når jeg visste at jeg kom til å se dem om et halvt år igjen, uansett.
Den tredje dagen min herkom det en ekstem lengsel innover meg. Jeg forsto ikke engang hvorfor jeg hadde valgt å dra, og jeg visste at jeg kom til å sette så utrolig mye mer pris på alt jeg hadde i Norge, når jeg kom hjem igjen.
Men, tiden har flydd avsted, og nå sitter jeg her, med èn venn, og noen få bekjentskaper. Jeg snakker nesten ikke på skolen, og jeg føler meg ikke helt som meg selv. Skolefagene går ikke så bra som de ville gjort i Norge, og å skrive åtte sider om nuclear energi frister ikke. Likevel fins det ikke et snev av hjemlengsel i meg.
Tre måneder er ikke mye, men det er alt jeg har igjen her. Jeg kom nettopp hit, og jeg drar snart igjen. Jeg får helt vondt av å tenke på det. Bare tanken på å dra fra vennene her, og kanskje aldri se dem igjen, er helt grusom.
Nå spør jeg ikke lenger meg selv hvorfor jeg ville forlate alt i Norge, nå spør jeg hvorfor jeg ville komme hit, for så å måtte forlate alt igjen.
Jeg hadde rett da jeg sto på Gardermoen 22. januar; det er ikke vits å savne noe jeg snart kommer tilbake til.
Hva kan jeg fortelle meg selv når jeg står i Regina, 15. Juli?
Spørsmål til meg eller mine Canadiske venner?
-isåfall, skriv en kommentar i innlegget under. Da blir jeg glad og fornøyd!
Idag kom pakken fra Norge! Jeg trodde det skulle være to eller tre pakker oppi den, jeg, men sannelig; jeg satt i evigheter for å få ut alt!
Har jo ikke åpnet noe enda, så har ikke så mye å komme med fra den kanten enda. Jeg var livredd for å finne ut hva som var pakket inn, og snudde hodet bort hver gang jeg måtte ta ut en pakke. Haha, jeg er vel kanskje av de få som ikke finner det spennende å klemme på pakker. Jeg blir så skuffet over meg selv hvis jeg finner ut hva det er før jeg egentlig skal!
Way to go, Inger, POSE.
Jeg ber på mine knær om at jeg finner noen å henge med imorgen, for denne helgen skal bli best! Det har jeg bestemt!
Idag kom pakken fra Norge! Jeg trodde det skulle være to eller tre pakker oppi den, jeg, men sannelig; jeg satt i evigheter for å få ut alt!
Har jo ikke åpnet noe enda, så har ikke så mye å komme med fra den kanten enda. Jeg var livredd for å finne ut hva som var pakket inn, og snudde hodet bort hver gang jeg måtte ta ut en pakke. Haha, jeg er vel kanskje av de få som ikke finner det spennende å klemme på pakker. Jeg blir så skuffet over meg selv hvis jeg finner ut hva det er før jeg egentlig skal!
Way to go, Inger, POSE.
Jeg ber på mine knær om at jeg finner noen å henge med imorgen, for denne helgen skal bli best! Det har jeg bestemt!
Alt jeg ønsker meg til bursdagen min, er noen spørsmål fra dere!
Til soedag fyller jeg 18, og det skal feires med to mennesker; som ikke er Canadiske! Michelle og Ellen kommer til meg loerdag kveld, og skal sove over til den store dagen. Michelle er fra Korea og Ellen fra Nederland.
Forhaapentligvis kommer det en pakke i posten foer soendag, for jeg vet mamma har sendt den, men mitt oeye kan ei skimte den enda.
Jeg har i allefall lyst til aa lage en videoblogg med mine internasjonale venner, og tenkte kanskje dere kunne hjelpe meg med aa finne paa en haug med saere spoersmaal og dilemmaer! Ikke bekymre dere for engelsk; skriv paa norsk, saa proever jeg saa godt jeg kan aa oversette for dem!
Spoer om hva som helst. Alt fra Canada til yndlingsmoenster.
Pink-day
"May I have your attention please? Just a reminder: Wednesday we're protesting against bullying by wearing something pink"
Enda en tema-dag på skolen. Denne gangen noe mer betydningsfullt enn ER-day. Jeg vet at denne dagen også fins i Norge, ihverfall hvis du har facebook. Har nemlig sett noen grupper på facebook!
Anywaay: Skolen vår liker iallefall å gi oppmerksomhet til denne dagen, mer enn skolene i Norge. Her kunne alle få kjøpt rosa t-skjorter på kontoret mange dager i forveien.
Skoledagen i dag har vært en av de bedre. Jeg har ledd og ledd og ledd. Ingen andre lo noe særlig, men det er da for mye å forlange, er det ikke?
Det begynte i Bio. Jeg har aldri sett Steven så irritert før! Han er nemlig blandt dem som er superflink i faget, og idag hadde vi en vikar som ikke ante hva hun snakket om. Han klarte ikke engang å se på henne, og jeg klarte ikke stoppe å le!
Ellers har dagen bestått av matlaging (kyllingsuppe.. juuh..) og physics(enda mer juuuh), dog timen faktisk ble ganske bra, da læreren måtte forlate oss hvert femte minutt.
Turen til Regina imorgen blir forresten kanskje avlyst på grunn av for mye snø. Jeg ber på mine knær om at det ikke skjer, for jeg har rett og slett ikke tid til å øve på Bio-prøven de skal ha i siste time! Jeg hadde selvfølgelig tatt meg tid til det tidligere denne uken, men jeg fikk ikke vite før etter skolen i dag at turen kanskje ikke blir noe av.
Får se hva jeg gjør, dersom vi må bli her.
Inger:"Wanna sleep over this weekend?" Michelle:"Hm, do you have food? I need lots of food!"
Her sitter jeg, med nesa i historiepapirene, og kroppen godt pakket inn i mormors lusekofte. Eller, var det denne du strikket mamma? Good job, i allefall. Her i huset skal jeg love deg at den blir brukt flittig!
Det er alltid så ekstremt kaldt her. Igår, når Eve og jeg satt og spiste, kom vi inn på temperaturen her.
Eve: "This house is soo cold!"
Inger-Johanne: "Yeh, I know!"
Begge i kor: "Especially down stairs!"
Haha, jeg var på vei til å si smurf, men klarte ikke å komme på det engelske ordet. Om det i det hele tatt fins?
Likevel; vi hadde begge et poeng. Kjelleren er freeeezing! Hver natt sover jeg med joggebukse(noen ganger med ullstilongs under), ullundergenser og denne lusekoften! I tillegg har jeg en et laken, en sommerdyne og et teppe over meg. Selv under alt dette vil jeg ikke definere meg selv som spesielt varm!
Til helgen har jeg bedt Michelle og Ellen på sleepover, og jeg har advart dem angående tempereaturen. Det så ikke ut til å bekymre Michelle noe særlig, det eneste hun forlanget var mat og snacks!
Nå får jeg igjen skrive noen fargerike notater om Canadas historie, eller British North America, om du vil(har ikke helt kommet til da Canada fikk navnet Canada..). Det gjør det så mye morsommere å lære når det er litt farger her og der!
"Jeg kan bare litt norsk..."
Jeg kommer ikke over hvor merkelig det er å se Steven og en norsk setning på samme sted. Det passer rett og slett ikke sammen!
Kvelden har gått med på facebook, øving til morgendagens engelskprøve og mat. Jeg har ikke spist så altfor mye altså, men følte for å skrive tre ting!
Haha, jeg har forresten klart å gjør noe jeg ikke burde. Her om dagen begynte jeg å snakke med Destiny om High school musical on ice- turen, og idag fant jeg ut at hun ikke skulle vite om det! Men, jeg kunne da virkelig ikke noe for det, for ingen hadde fortalt meg at det skulle være en hemmelighet!
Likevel, jeg beklaget meg til Donna, og hun sa at det var helt greit. De ville bare være sikker på at det ble noe av, før de bekreftet det ovenfor Des. Og, nå vet vi jo sikkert, såå..
Imorgen har jeg ingen timer før etter Noon, og det blir deeilig! Jeg har forresten planer om å henge meg på Donna og Sheryn når de skal ut og spise på formiddagen. Har ikke spurt enda, men hvem kan vel si nei til meg? Nei, nettopp.
Agurka mi
Idag er en lykkens dag; Vi har hatt taco til middag! Merkelig nok hadde de aldri hatt agurk på taco?! Jeg har jo aldri noe annet på enn det og kjøttdeig!
Slapp av, ingen skade skjedd,- jeg fikk agurka mi.
(!)
Jeg forresten måtte ta en vanskelig beslutning. Ikke godteri på evigheter. Har ikke satt en dato enda, men ja, her må det roes ned på sukkerinntaket. Det er ikke det at jeg egentlig spiser så ekstremt mye godteri, men siden resten av maten her ikke er altfor sunn, må jeg slutte med alt annet.
På torsdag drar familien til Regina, og jeg får 3- 4 timer med shopping! Å gode gud, jeg gleder meg noe så grenseløst! Skal bare løpe rundt og få med meg så mye som mulig, det kommer sikkert til å bli evigheter til nestegang!
Idag dro vi på aketur. Destiny, Eve og jeg.
Slapp av, ingen skade skjedd,- jeg fikk agurka mi.
(!)
Jeg forresten måtte ta en vanskelig beslutning. Ikke godteri på evigheter. Har ikke satt en dato enda, men ja, her må det roes ned på sukkerinntaket. Det er ikke det at jeg egentlig spiser så ekstremt mye godteri, men siden resten av maten her ikke er altfor sunn, må jeg slutte med alt annet.
På torsdag drar familien til Regina, og jeg får 3- 4 timer med shopping! Å gode gud, jeg gleder meg noe så grenseløst! Skal bare løpe rundt og få med meg så mye som mulig, det kommer sikkert til å bli evigheter til nestegang!
Idag dro vi på aketur. Destiny, Eve og jeg.
Too-much-popcorn
Har dere sett noe så ekstremt? Jerry sparer aldri på popcornet når han først er i gang. Oh lord. Jeg har ikke spist noe av det(bortsett fra den ene som jeg på død og liv skulle kaste opp luften og få tak i med munnen. Klarte det etter fjerne forsøk!).
Idag har jenta fra Qubeck(aner ikke hvordan den skrives) kommet, og hun virker nice. Jeg tror hun blir med meg på hockey kampen imorgen. Så det blir gøy! Og, ja, forresten: Imorgen er den siste kampen for eeever for guttene i klassen min, så det vil jeg tro er ganske vemodig. Sesongen er snart over, og neste år flytter de jo for å studere. Samtidig har jeg et håp om at de taper imorgen, for da blir det endelig noe å finne på(partyparty med klassen). Dersom de vinner må alle rett hjem og sove for å være opplagte til søndagens kamp. Puh, tulliball.
Vel, nå får jeg gå up stairs å mingle litt med vårt nye familemedlem.
A toast and a glass of milk, please.
God morgen(ja,jeg vet det ikke er morgen hos dere, men jeg finner det bare så uhorvelig morsomt å påpeke det..)!
Ovenfor ser dere frokosten jeg nettopp har gomlet i meg. Jeg trodde aldri jeg skulle bli hekta på melk, men det er jeg altså. Mulig det er fordi det ikke fins andre drikkevarer i dette huset, sett bortifra springvannet, som smaker klor, og gjør huden min (etter jeg har dusjet..) veldig tørr. Fy og fy.
Jeg er fortsatt irritert på meg selv for at jeg sa ja til å hjelpe til på pasta night, i kveld. Jeg har på følelsen at jeg kommer til å være mer en byrde, enn hjelp. Er jo så skrekkelig surrete av meg.. Jaja, får håpe tiden flyr av sted.
Dog det er fredag har vi dessverre skole idag. Vi følger mandagstimeplanen denne gangen, og mandag er ikke heeelt min dag, for å si det slik. Vel, egentlig er den ganske greit, altså, men har kun èn fritime! Haha, jeg har blitt bortkjemt..
Nå får jeg gå og krølle opp luggen min. Det er nemlig den eneste måten jeg har sjans til å se, for den har blitt så grusomt lang. Har i allefall fått bestilt frisørtime til onsdag da, så nå blir livet snart mye bedre!
Videoblogg: Speaking english, part 2
Vær vennelig å overse hvor mange ganger jeg faktisk sier actually, ok og ehm..
Spring- holiday
Oh my lord, gjett hvor jeg skal paa Spring-holiday!
Vancouver!
Igaar fikk jeg en telefon fra min ICE, og hun fortalte om denne turen som EF-studenter kunne faa vaere med paa. Jeg tenkte ikke saa veldig mye mer over det, -helt til jeg leste mailen hun sende meg. SHOPPING!
Naa har jeg ogsaa soekt opp stedet paa google, og OH MY, det er noen annet en Gravelbourg! Jeg skal til en storby, jeg skal til en storby!
I tillegg kan jeg meddele at neste torsdag drar jeg av sted til Regina for aa se High School Musical on ice med familien. Da Donna fortalte det igaar la hun til at jeg kom til aa gaa glipp av timene etter lunsj den dagen. "Oh, that's too bad" svarte jeg, og graat noen taarer over aa gaa glipp av en dobbeltime med Physics.
Vancouver!
Igaar fikk jeg en telefon fra min ICE, og hun fortalte om denne turen som EF-studenter kunne faa vaere med paa. Jeg tenkte ikke saa veldig mye mer over det, -helt til jeg leste mailen hun sende meg. SHOPPING!
Naa har jeg ogsaa soekt opp stedet paa google, og OH MY, det er noen annet en Gravelbourg! Jeg skal til en storby, jeg skal til en storby!
I tillegg kan jeg meddele at neste torsdag drar jeg av sted til Regina for aa se High School Musical on ice med familien. Da Donna fortalte det igaar la hun til at jeg kom til aa gaa glipp av timene etter lunsj den dagen. "Oh, that's too bad" svarte jeg, og graat noen taarer over aa gaa glipp av en dobbeltime med Physics.
Min blogg: Et kommunikasjonsmiddel for andre
Når ble bloggen min et kommunikasjonsmiddel mellom andre mennesker? Ok, så mamma(dersom du ikke leser det); Venligst fortell Elise hvor mye det kostet å sende pakka, slik at hun kan betale sin del.
Jeg prøver febrilsk å kommentere, både på min egen, og andre sine blogger, men det fungerer ikke. Først og fremst får jeg opp slike ord jeg må skrive inn, og etter jeg har trykket OK der stopper det helt opp, og godkjenningssiden kommer ikke opp! Blogg.no; a little help, please?
Jeg sto igjen opp klokken seks denne morgenen, og nå sitter jeg her; med ikke så altfor mye å gjøre. Likevel elsker jeg å bare kunne ta det kjemperolig før jeg drar på skolen, så jeg skal ikke klage. I tillegg vet jeg at jeg skal snakke med mamma idag, så det blir bra!
Mamma, vet det vel strengt talt ikke før hun leser dette innlegget, men la gå. Jeg må nemlig gjøre det! Igår, serru, så fikk jeg et brev om hjemreisen i juli. Er ikke det rart? Jeg føler at jeg ikke vil svare, for hjemreisen kommer på en måte så nært innpå! Jeg vil ikke hjem enda! Haha.
Huff, klokken er bare syv, hva skal jeg ta meg til? Å, det er sant, jeg gjore aldri fysikk-leksene igår. Joy.
Jeg prøver febrilsk å kommentere, både på min egen, og andre sine blogger, men det fungerer ikke. Først og fremst får jeg opp slike ord jeg må skrive inn, og etter jeg har trykket OK der stopper det helt opp, og godkjenningssiden kommer ikke opp! Blogg.no; a little help, please?
Jeg sto igjen opp klokken seks denne morgenen, og nå sitter jeg her; med ikke så altfor mye å gjøre. Likevel elsker jeg å bare kunne ta det kjemperolig før jeg drar på skolen, så jeg skal ikke klage. I tillegg vet jeg at jeg skal snakke med mamma idag, så det blir bra!
Mamma, vet det vel strengt talt ikke før hun leser dette innlegget, men la gå. Jeg må nemlig gjøre det! Igår, serru, så fikk jeg et brev om hjemreisen i juli. Er ikke det rart? Jeg føler at jeg ikke vil svare, for hjemreisen kommer på en måte så nært innpå! Jeg vil ikke hjem enda! Haha.
Huff, klokken er bare syv, hva skal jeg ta meg til? Å, det er sant, jeg gjore aldri fysikk-leksene igår. Joy.
Idag leverte jeg NESTEN alle fysikk-leksene i tide!
Enda en dag er nesten over, og jeg har enda ikke kastet meg over fysikk-leksene(for det gjør jeg selvfølgelig vanligvis).
Ikveld fikk vi besøk av en jente som skal bo her i ti dager. Hun kommer på fredag, og skal dele underetasjen med meg. Fysj, da kan jeg ikke gå naken fra badet lenger!
Neeeida, pleier ikke å gjøre det altså.. bare noen ganger.
Jeg har nettopp laget en tolv minutter lang videoblogg der jeg filmet huset, men, etter å ha sett igjennom det bestemte jeg meg for å heller lage en ny en annen dag. Vil ikke ødelegge mitt videoblogg-rykte(om jeg har ett..) grunnet en crappy vlogg.
Dagen har gått helt greit, og jeg fikk levert inn nesten all Physics som var due idag! Imorgen er en ny dag, og håper det blir fin og flott (naturligvis).
Dette er dessverre alt jeg har å komme med for denne gang. Eller, jo, forresten: Jeg hater garderoben min så intenst for tiden, at dagen automatisk blir litt dårligere grunnet klesmangel. Jeg-trenger-nye-klær.
Videoblogg: En svært random en. - Fra Canada
Etter timer med frustrasjon, gikk jeg drastisk til verks, og lastet opp videobloggen på youtube. Da den (etter en ganske god stund) hadde lastet seg opp der, bestemte blogg.no seg for å være vanskelig, og fikk ikke engang lagt til youtube-videoen.
Men, nå er den iallefall her.
Så nå at jeg faktisk har fått et spørsmål, lover å svare på det så fort som mulig.
Hæppi or ønhæppi?(ippæhnø:ravS)
Grunner for å være glad:
- Jeg er i Canada, borte fra alt provoserende i Norge.
- Jeg har faktisk planer for helgen(som ikke inkluderer min ti år gamle vertssøster)
- Jeg har Ellen
- Jeg får snart en stor pakke fra Norge
- Det er ikke like mange biller her på rommet mitt som det en gang var
- Jeg trodde jeg hadde en dårlig hårdag, men jeg tok feil
Grunner til å ikke være glad:
- Jeg klarer ikke å finne noen klær i klesskapet mitt
- Det fins ikke en eneste butikk jeg kan kjøpe noen nye klær i
- Jeg kan ikke bestille på internett før om to uker
- Jeg har to ark med physics som er due imorgen
- Skoledagen ble ikke som jeg håpet, og jeg følte meg dum og stille
- Jeg fikk ikke bestilt frisørtime idag, og jeg er redd jeg ikke får klippet meg før helgen
- Jeg kom nettopp på enda en lekse jeg har til imorgen
- Jeg får ikke lastet opp videobloggen min
- Jeg får ikke postet kommentarer på andres blogger
- Jeg spiste nettopp to sjokolader grunnet dårlig dag
Ser dere? Dette er ikke en god dag. Selvom den nederste spalten er lengst, brukte jeg kortere tid på å skrive den enn den øverste. Forhåpentligvis blir morgendagen bedre, men jeg skal passe meg for store forventninger.
Hjelp meg gjerne å fylle inn positive setninger i den øverste delen. Jeg trenger det, akkurat nå.
Spørsmål om utveksling, Canada eller noe annet rart?
Jeg har hatt en langhelg, og skal ærlig innrømme at det blir deilig å komme tilbake på skolen imorgen. Foreløpig så skjer det jo ikke så mye i mitt liv her, så jeg har brukt mesteparten av tiden min med Destiny de siste dagene.
Så, jeg vet at dere har ferie, og at jeg begynner sent på skolen imorgen. Derfor tenkte jeg at jeg endelig bør få somlet meg til en videoblogg. Har du noen spørsmål til meg om hva som helst så kan jeg jo svare på det i samme slengen. Videoblogg blir det uansett!
Mr. Irresistible
Jeg har hatt en forteffelig aften! Tror den kan beskrives som den beste hittil!
Det var Dance på skolen ikveld, og jeg gikk dit, dog jeg var en smule skeptisk. Jeg har mine fordommer mot discotek, og det var vel strengt talt det dette var. Men, jeg dro fram mine nordiske dance-moves, og hoppet rundt sammen med min lille koreanske venninne, Michelle.
Etter Dansen ble jeg med Derek, Delee, Chelsea og Andrè på en biltur. Det er nemlig det de gjør her når de skal ha det morsomt. Så, vi kjørte rundt i byen, tok en u-sving, kjørte tilbake, og gjenntok det hele et par ganger. Det var faktisk ganske underholdende, dog jeg ikke snakket så mye.
Andre og jeg satt i baksetet, og det var en ganske pinlig stillhet. Haha. Når han først snakket med meg, klarte han å si "So, do you play any sports?", og Chelsea og Delee i forsetet begynte å le. Haha, det hele var ganske komisk..
Vel, nå er klokken sent på natten, og jeg har nettopp spist en goood toast. Å! Det er sant! Jeg fikk valentines gave på skolen idag. Det er virkelig noe av det koseligste jeg har opplevd, meeen, det tror jeg jeg får fortelle om i en videoblogg.
Måtte blåse på denne saken før vi gikk inn. Canada oh Canada.
Chelsea, Delee og meg
Steven, som jeg ga mitt hjerte til!:P
Idag var det Mr. Irresistible day, på skolen. Alle jentene fikk et hjerte rundt halsen, og det var om å gjøre å ikke snakke med guttene. Gutten som fikk jenta til å snakke fikk hjertet hennes. Gutten med flest hjerter på slutten av dagen ble Mr. Irresistible.
Nå vil jeg gjerne påpeke at jeg ga mitt bort frivillig, da jeg fant ut at det var Steven som hadde gitt meg gaven. That made my day.
Jaja, det tar vi altså i en videoblogg.
See yaaa
Det var Dance på skolen ikveld, og jeg gikk dit, dog jeg var en smule skeptisk. Jeg har mine fordommer mot discotek, og det var vel strengt talt det dette var. Men, jeg dro fram mine nordiske dance-moves, og hoppet rundt sammen med min lille koreanske venninne, Michelle.
Etter Dansen ble jeg med Derek, Delee, Chelsea og Andrè på en biltur. Det er nemlig det de gjør her når de skal ha det morsomt. Så, vi kjørte rundt i byen, tok en u-sving, kjørte tilbake, og gjenntok det hele et par ganger. Det var faktisk ganske underholdende, dog jeg ikke snakket så mye.
Andre og jeg satt i baksetet, og det var en ganske pinlig stillhet. Haha. Når han først snakket med meg, klarte han å si "So, do you play any sports?", og Chelsea og Delee i forsetet begynte å le. Haha, det hele var ganske komisk..
Vel, nå er klokken sent på natten, og jeg har nettopp spist en goood toast. Å! Det er sant! Jeg fikk valentines gave på skolen idag. Det er virkelig noe av det koseligste jeg har opplevd, meeen, det tror jeg jeg får fortelle om i en videoblogg.
Måtte blåse på denne saken før vi gikk inn. Canada oh Canada.
Chelsea, Delee og meg
Steven, som jeg ga mitt hjerte til!:P
Idag var det Mr. Irresistible day, på skolen. Alle jentene fikk et hjerte rundt halsen, og det var om å gjøre å ikke snakke med guttene. Gutten som fikk jenta til å snakke fikk hjertet hennes. Gutten med flest hjerter på slutten av dagen ble Mr. Irresistible.
Nå vil jeg gjerne påpeke at jeg ga mitt bort frivillig, da jeg fant ut at det var Steven som hadde gitt meg gaven. That made my day.
Jaja, det tar vi altså i en videoblogg.
See yaaa
Æ Ø Å
På tide med litt news, aye? JEG HAR FÅTT INTERNETT PÅ MIN EGEN LAP TOP. And it feeeels good!
Jeg gruet meg til å gå på skolen idag, men dagen ble mye bedre enn jeg hadde forventet. I tillegg til å være lærerløs i fysikk, fikk jeg nemlig vite at jeg faktisk ikke trenger å være på skolen når jeg ikke har fag. Ja, jeg vet at det faktisk virker ganske logisk, men på min timeplan har rektor skrevet "Engelsk hjelp", og derfor har jeg følt det som min plikt å sitte i Guidance rommet og se på veggen. Idag spurte jeg om dette virkelig var nødvendig, og koselige Mr. Stark fortalte meg at det var det så absolutt ikke. Så, hver tirsdag kan jeg altså sove fram til klokken 11, for jeg begynner ikke før etter lunsj! Ah,deilig.
Nå kom Donna inn på rommet og spurte om jeg var interessert i å være med til Regina for å se på High school musical on ice om noen uker. Joooho, selvfølgelig er jeg det! Gaad.
Huff, dette blir et tullete innlegg. Kan heller legge ut noen bilder fra dagen.
Jeg gruet meg til å gå på skolen idag, men dagen ble mye bedre enn jeg hadde forventet. I tillegg til å være lærerløs i fysikk, fikk jeg nemlig vite at jeg faktisk ikke trenger å være på skolen når jeg ikke har fag. Ja, jeg vet at det faktisk virker ganske logisk, men på min timeplan har rektor skrevet "Engelsk hjelp", og derfor har jeg følt det som min plikt å sitte i Guidance rommet og se på veggen. Idag spurte jeg om dette virkelig var nødvendig, og koselige Mr. Stark fortalte meg at det var det så absolutt ikke. Så, hver tirsdag kan jeg altså sove fram til klokken 11, for jeg begynner ikke før etter lunsj! Ah,deilig.
Nå kom Donna inn på rommet og spurte om jeg var interessert i å være med til Regina for å se på High school musical on ice om noen uker. Joooho, selvfølgelig er jeg det! Gaad.
Huff, dette blir et tullete innlegg. Kan heller legge ut noen bilder fra dagen.
The language og friendship is not words but meanings
Emilie; du er dum. Jeg har ikke internett paa min egen PC, og jeg har ikke tenkt til aa skrive om et av vertsfamiliens bilder.
Vel, her sitter jeg igjen. Rundt en uke siden sist jeg skrev, noe som er ytterst uvanlig. Det skjer rett og slett saa mye, og jeg vil heller faa med meg det, for aa si det slik. I tillegg ville det nok vaert enklere om jeg kunne skrive fra min egen pc.
Ok, naar jeg sier det skjer mye, saa mener jeg Physics. Det er pain! I hele to lunsjpauserhar jeg maatte sitte i lekseromet (The HIP-room), for aa gjoere meg ferdig med arkene som var due mandag. Paa onsdag fikk jeg endelig levert dem, og det var d-e-i-l-i-g(selvom jeg vet at over halvparten var pinlig feil).
Igaar var jeg hos Ellen, og det var flott. Jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan jeg havnet der! Jeg blir noedt til aa bruke dekknavn paa familiemedlemmene naa, for jeg er livredd for at min vertsmor oppdager bloggen min.
Saa: Vertssoester: Desiree
Vertsmor: Dorothea (!!)
Ok, saa her er sms-samtalen:
Inger-Johanne: Desiree kom nettopp hjem med tre venninner. Ellen, hvordan kan du la meg sitte her alene?
Ellen: I can't, what do you want to do?
Inger-Johanne: Komme meg vekk fra dette huset.
Ellen: Want me to pick you up?
Inger-Johanne: Yes, please.
Jeg skrev jo selvfoelgelig paa engelsk, men igjen; Dorothea kan ikke finne ut av hva jeg skriver!:P
Jeg har forresten begynt aa innse at vertsfamilien min er skikkelig saer. Det er bare saa mye rart som skjer..
Jeg har vel forresten glemt aa fortelle om Gudstjenesten jeg ble med dem paa sist soendag. Det var som aa befinne seg midt i Gospel channel. Dere vet: vi synger lystige jesus-sanger, og noen drar opp et flagg og danser. Noen sier plutselig hallaluja, og andre strekker seg mot Gud. \
Jeg var altsaa saa skremt! Samtidig saa hadde jeg problemer med aa holde maska, og ikke le, for det var virkelig saert.
Jeg lurer paa hvordan jeg skal klare aa slippe unna de gudstjenestene resten av aaret, for jeg har ikke under noen omstendigheter tenkt meg tilbake til det lokalet. For det var der det fant sted, i et lokale, ikke i en kirke. Hjelp.
Dersom jeg husker det kan jeg snart lage en videoblogg om maten-regler her i huset ogsaa. Jeg snakket med Ellen om det igaar, og hun lo i fem minutter..
Og, mamma, jeg har det fortsatt bra! Jeg foer stoette fra alle kanter: det er nemlig ikke bare jeg som har oppdaget at denne familien er noe utenom det vanlige.
Vel, her sitter jeg igjen. Rundt en uke siden sist jeg skrev, noe som er ytterst uvanlig. Det skjer rett og slett saa mye, og jeg vil heller faa med meg det, for aa si det slik. I tillegg ville det nok vaert enklere om jeg kunne skrive fra min egen pc.
Ok, naar jeg sier det skjer mye, saa mener jeg Physics. Det er pain! I hele to lunsjpauserhar jeg maatte sitte i lekseromet (The HIP-room), for aa gjoere meg ferdig med arkene som var due mandag. Paa onsdag fikk jeg endelig levert dem, og det var d-e-i-l-i-g(selvom jeg vet at over halvparten var pinlig feil).
Igaar var jeg hos Ellen, og det var flott. Jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan jeg havnet der! Jeg blir noedt til aa bruke dekknavn paa familiemedlemmene naa, for jeg er livredd for at min vertsmor oppdager bloggen min.
Saa: Vertssoester: Desiree
Vertsmor: Dorothea (!!)
Ok, saa her er sms-samtalen:
Inger-Johanne: Desiree kom nettopp hjem med tre venninner. Ellen, hvordan kan du la meg sitte her alene?
Ellen: I can't, what do you want to do?
Inger-Johanne: Komme meg vekk fra dette huset.
Ellen: Want me to pick you up?
Inger-Johanne: Yes, please.
Jeg skrev jo selvfoelgelig paa engelsk, men igjen; Dorothea kan ikke finne ut av hva jeg skriver!:P
Jeg har forresten begynt aa innse at vertsfamilien min er skikkelig saer. Det er bare saa mye rart som skjer..
Jeg har vel forresten glemt aa fortelle om Gudstjenesten jeg ble med dem paa sist soendag. Det var som aa befinne seg midt i Gospel channel. Dere vet: vi synger lystige jesus-sanger, og noen drar opp et flagg og danser. Noen sier plutselig hallaluja, og andre strekker seg mot Gud. \
Jeg var altsaa saa skremt! Samtidig saa hadde jeg problemer med aa holde maska, og ikke le, for det var virkelig saert.
Jeg lurer paa hvordan jeg skal klare aa slippe unna de gudstjenestene resten av aaret, for jeg har ikke under noen omstendigheter tenkt meg tilbake til det lokalet. For det var der det fant sted, i et lokale, ikke i en kirke. Hjelp.
Dersom jeg husker det kan jeg snart lage en videoblogg om maten-regler her i huset ogsaa. Jeg snakket med Ellen om det igaar, og hun lo i fem minutter..
Og, mamma, jeg har det fortsatt bra! Jeg foer stoette fra alle kanter: det er nemlig ikke bare jeg som har oppdaget at denne familien er noe utenom det vanlige.
Skolestart
Beklager daarlig oppdatering. Igaar begynte skolen for min del, og jeg var rett og slett utslitt naar jeg kom hjem. -Derfor zero innlegg. Foerste skoledag var ganske skummel siden jeg fortsatt har problemer med aa komme i kontakt med mennesker. Det er sjelden jeg er saa stille som jeg har vaert de to siste dagene!
I allefall: en liten oppsumering av skoledagene mine: Gaarsdagen begynte med English med Mr. Simonsen. Han er rett og slett en grei kar. Og, han lar meg ikke glemme at han er naboen vaar. Etter English hadde jeg Math, og det var pain in the ass. Serously, jeg klarte saa vidt aa la vaere aa graate naar jeg satt der. Men, no need to worry: jeg snakket med rektor om det, og han sa jeg kunne slippe! Saa, naa har jeg rett og slett en god del fritimer, som skal brukes paa aa forbedre mine engelskkunnskaper. Juuupp.
Idag hadde jeg Physics, og det er ogsaa ganske pain. Jeg forstaar absolutt ingen ting, noe jeg ikke syns er saa rart da de andre i klassen har et visst grunnlag for faget, og i tillegg er relativt gode i spraaket det undervises i!
Soendagen maa derfor, grunnet min dumhet, brukes til aa gjoere to ark med Physics, som har due mandag. Greatgreat.
Idag er det 30. januar, og det betyr at det snart er 1. februar, og det betyr at jeg snart faar snakket med mamma paa telefon! Vi har nemlig en avtale om aa ringes den foerste dagen i hver maaned.
Lurer paa hvordan den avtalen funker neste maaned. Naa har det jo kun gaatt knapt en uke siden jeg forlot Norge!
Forresten mamma: ikke bekymr deg for at jeg ikke har venner her. For det har jeg! Idag var jeg paa hockey-kamp med Ellen. Det var fuuuun!
Ok, time for bed. ilu all.
This is not a good day
Igaar graat jeg meg selv i soevn, og idag har jeg brukt mesteparten av tiden paa aa kjempe mot taarene. Klokken 10.30 i morges gikk Renee paa flyet som hindrer meg fra aa se henne paa flere aar. Idag dro hun nemlig hjem til Australia, og jeg sitter igjen her, litt tom, og fortsatt med en del taarer som presser paa. Dette var virkelig mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg.
Vel, det er faktisk hell i uhell denne gangen; samtidig som vi kjoerte Renee til flyplassen, hentet vi endelig kofferten min! Kvelden skal derfor brukes til aa flytte inn paa rommet Renee hadde, og pakke ut de 30 kiloene som jeg paa et mirakuloest vis har klart aa faa oppi en koffert.
Imorgen starter skolen, og jeg overrasker meg selv med aa faktisk se fram til det. Min eneste bekymring er aa komme meg fra time til time paa fem minutter, men forhaapentligvis er det noen som vil hjelpe meg med det!
Og, forresten. Jeg har vaert sammen med Sheryn, min vertsoester, i hele dag, og det var uutholdelig! Hun er helt fantastisk koselig og morsom, men jeg klarer bare ikke aa snakke med henne. Sitter og nikker og smiler. Saa, ja, det er det jeg har gjort i hele dag; nikket og smilt.
Jeg beklaget min stillhet paa slutten av turen, da, og hun sa at det virkelig ikke gjorde noe. Likevel; glad jeg sa det, vil jo ikke framstaa som en retarded(for det var det jeg foelte meg som til tider..).
Paa loerdag skal vi snowboarde!
Vel, talk to you laterrr(Anette, that one was for you)
Vel, det er faktisk hell i uhell denne gangen; samtidig som vi kjoerte Renee til flyplassen, hentet vi endelig kofferten min! Kvelden skal derfor brukes til aa flytte inn paa rommet Renee hadde, og pakke ut de 30 kiloene som jeg paa et mirakuloest vis har klart aa faa oppi en koffert.
Imorgen starter skolen, og jeg overrasker meg selv med aa faktisk se fram til det. Min eneste bekymring er aa komme meg fra time til time paa fem minutter, men forhaapentligvis er det noen som vil hjelpe meg med det!
Og, forresten. Jeg har vaert sammen med Sheryn, min vertsoester, i hele dag, og det var uutholdelig! Hun er helt fantastisk koselig og morsom, men jeg klarer bare ikke aa snakke med henne. Sitter og nikker og smiler. Saa, ja, det er det jeg har gjort i hele dag; nikket og smilt.
Jeg beklaget min stillhet paa slutten av turen, da, og hun sa at det virkelig ikke gjorde noe. Likevel; glad jeg sa det, vil jo ikke framstaa som en retarded(for det var det jeg foelte meg som til tider..).
Paa loerdag skal vi snowboarde!
Vel, talk to you laterrr(Anette, that one was for you)
Comet kan legge seg(:
Dagen idag startet ganske daarlig. Alt gikk liksom feil. Saa, etter jeg hadde vaert ute med Sheryn og Renee til lunsj, maatte jeg bare gaa inn paa rommet mitt. Der ble jeg i sikkert to timer. Naa er det bedre, og jeg maa jo bare innse at jeg kun har vaert her i tre dager. Man kan ikke bli komfy med en gang.
Igaar var jeg som skrevet paa hockey-kamp, og det var kaldt. Og litt goey!
Vi saa foerst guttene paa 13-15 aar, og etterpaa nivaaet over. Lene og Therese: Gutter 13- 15 var dobbelt saa gode som Comets voksenlag. Sorry maaac.
Idag tror jeg ikke det skjer saa mye, og det er egentlig helt greit for meg. Det er, med vind, 40 minus utenfor, og jeg lover; det er saa j***** kaldt. Igaar, da vi gikk til kampen, klarte jeg ikke aa foele nesa mi. Naar jeg tok paa den var det som om det ikke satt fast i ansiktet! Brr.
Jeg fikk ogsaa nyheten om at kofferten ikke vil vaere her foer onsdag. Det var deler av grunnen til at jeg maatte stenge meg inne paa rommet. Jeg ble saa utrolig provosert, for jeg vet at det ikke ville vaert et saa ekstemt stort problem aa faa den fraktet hjem, om dette hadde skjedd hjemme i min familie. Tenk litt paa meg liksom! (hihi).
Meg og Renee. Lurer paa hvordan det skal gaa naar hun drar. Hun er min.. et eller annet. Dere vet, personen som jeg kan stoette meg til:P Hjelp meg gjerne med aa finne ordet!
(Btw Gerdrup: Sheryn er min vertsoester. Eller, hun bor ikke hjemme, men hun er i alle fall datra til min vertsmor!)
Igaar var jeg som skrevet paa hockey-kamp, og det var kaldt. Og litt goey!
Vi saa foerst guttene paa 13-15 aar, og etterpaa nivaaet over. Lene og Therese: Gutter 13- 15 var dobbelt saa gode som Comets voksenlag. Sorry maaac.
Idag tror jeg ikke det skjer saa mye, og det er egentlig helt greit for meg. Det er, med vind, 40 minus utenfor, og jeg lover; det er saa j***** kaldt. Igaar, da vi gikk til kampen, klarte jeg ikke aa foele nesa mi. Naar jeg tok paa den var det som om det ikke satt fast i ansiktet! Brr.
Jeg fikk ogsaa nyheten om at kofferten ikke vil vaere her foer onsdag. Det var deler av grunnen til at jeg maatte stenge meg inne paa rommet. Jeg ble saa utrolig provosert, for jeg vet at det ikke ville vaert et saa ekstemt stort problem aa faa den fraktet hjem, om dette hadde skjedd hjemme i min familie. Tenk litt paa meg liksom! (hihi).
Meg og Renee. Lurer paa hvordan det skal gaa naar hun drar. Hun er min.. et eller annet. Dere vet, personen som jeg kan stoette meg til:P Hjelp meg gjerne med aa finne ordet!
(Btw Gerdrup: Sheryn er min vertsoester. Eller, hun bor ikke hjemme, men hun er i alle fall datra til min vertsmor!)
Update!
Hei!
Dette er litt skummel. Det kom nettopp noen inn doren, og personen vet ikke at jeg sitter her. Jeg har sovet merkelig lite i forhold til hvor lenge jeg holdt meg vaaken igaar. Kan forresten meddele at jeg ikke har faatt bagasjen min enda, da den ble sendt med et senere fly. Haaper den kommer snart, for jeg trenger virkelig tannborsten min.
Imorgen skal jeg paa ishockey! woooho. Snakkes!
Dette er litt skummel. Det kom nettopp noen inn doren, og personen vet ikke at jeg sitter her. Jeg har sovet merkelig lite i forhold til hvor lenge jeg holdt meg vaaken igaar. Kan forresten meddele at jeg ikke har faatt bagasjen min enda, da den ble sendt med et senere fly. Haaper den kommer snart, for jeg trenger virkelig tannborsten min.
Imorgen skal jeg paa ishockey! woooho. Snakkes!
Videoblogg: Speaking English, Part 1
Nå drar jeg om noen få timer! Vi snakkes!
Canada
Jeg har ventet på dagen da jeg kunne lese dette på statusen til min vertsmor.
Dagen har gått rolig for seg helt til klokken ble rundt seks. Nå er jeg nervøs, stresset, glad, trist, sulten og trøtt. En engelsk/ norsk- talende videoblogg kommer snart, håper alle fortsetter å følge med bloggen min!
Må forresten huske å takke for alle meldingene jeg har fått idag, både på facebook og mobilen. Jeg har hatt så mye å gjøre de siste timene at jeg ikke har fått svart! Jeg er veldig glad i dere, og tusen takk for lykke til- meldinger!