We are soldiers
Hei lesere. Og god dag løytnant. Du er trolig min eneste leser. Gratulerer, håper du trives.
Det er ikke alltid lett å legge en ting bak seg, og begynne noe nytt, dere. Det er heller ikke lett å plutselig skulle vie hele seg til noe stort og krevende, uten mulighet til å sette seg ned og få et overblikk over hva man faktisk holder på med. Jeg snakker om militæret, selvfølgelig. I hverfall i min situasjon.
Garden gir meg veldig mye, ikke minst mange. Mange flotte mennesker jeg får dele mange fine opplevelser med. Det eneste som mangler er min egen entusiasme for altsammen. Jeg jobber med saken, ok? Akkurat nå føles det som jeg er på bedringens vei, jeg vil jo trives!
Det er kanskje slik som dette for de fleste en gang i blandt. Jeg kommer rett fra trygge og sikre videregående, til å være selvstendig samtidig som jeg får ALT bestemt for meg. En utrolig merkelig og utfordrende tilværelse, gutter. Livet er tøft, men vi kommer oss gjennom det meste. "JEG VET AT VI HAR TÆL I OSS BEGGE TO", trøstet mamma, og slik blir det. Fra nå av er det tæl for alle penga. Jeg er jo den sterke datra, mamma. Takk for at du er du, og at jeg er jeg:))
Vi snakkes, vel.