INGER-JOHANNE

Jeg våknet klokken 07.30 idag! Flott, bor to timer unna leir, og får jetlag. Satt oppe i tre timer før resten av huset fikk hodet på rett spor. Synd, trist, leit, sa løytnanten, livet går videre.
HerreGUD, militæret har allerede gitt meg så mye fint! Blandt annet to fantastiske mennesker. Enda heldigere er det at de bor langt unna, og jeg har god grunn for å invitere dem hjem til meg på helgeperm. Vi har ledd i hele dag. Heter det ledd? Ikke si at det er leet, da dør jeg. Er det lodd, konverterer jeg til katt og dør mange ganger på rad. Satser på ledd, jeg.
Vi skal slave foran TV-en resten av kvelden (OG hente lillesøster på fest! Dere må SE kostymet hun skal ha på seg. Forstår hvem som er storesøstra hennes, for å si det sååånn. Stolt!). Vi har leid filmer og kjøpt godteri. Totalt avbrekk fra mililivet. Tør ikke engang TENKE på hva fenriken hadde sagt om han hadde sett resultatet av dagens Rema 1000-besøk.
"..syv hangupps er ikke verst, men sekserkravet er fjorten, så da kan du selv vurdere om coca cola hjelper deg å nå det målet eller ikke" . Han rettet selvfølgelig ikke den replikken til meg. LOL, syv hangups er beyond alt jeg makter. Jeg har fortsatt ikke tatt testen, og for å si det sånn... Resultatet blir mest trolig det samme om jeg tar den eller ikke. Takk for meg..

En gang i blandt* deler jeg en video på facebook med teksten "MARRY ME".. Eller i den duren. Blir litt revet med, da, vet dere! Noen egenskaper kan faktisk skyve ALLE andre skavanker til side (så lenge ikke guttelabben driver med dop. Not so cool.)! (å..rasister slår heller ikke ann..Uansett.).

SPILLE GITAR
og gjerne synge i tillegg. Syng med den stemme du har! Herregud, hvem er det jeg NARRER (pleier ikke å narre. Altfor sært ord..)? Spiller han piano kan han droppe sangen. Da er det gjort.

HIHIHIHIHI!

UNIFORM




Say no more..Bortsett fra at mitt valg for dette året kan bli interessant. Kjære vakre vene, ikke tro DET er grunnen til at jeg er i Garden.. Helt ærlig.

(hehe)

FLINK MED BARN
Ååå, har dere SETT det? Når en skikkelig bad guy goes cutiecute når han får et barn i armene? Det er så fint:))

* Okey, da. MINST èn gang i uka.

Herrejesus, mamma.. håper du ikke leste dette. Det samme gjaldt alle som ble kjent med meg som soldat. Er jeg i det hele tatt en uniform verdig? Vis nåde.

OM jeg kjenner Munksgaard? Alle kjenner Munkis. Rettelse, alle vet hvem han er. Alle hører HVOR han er. Flott fyr! Ellers kommenterer vi ikke bildet av meg. Selvutløser og dårlig tid for alltid. Militæret i et nøtteskall, dere. Kan ikke ALLTID se bra ut. Heheeh...

Nå er jeg på toget, igjen. Får så mye perm at jeg glemmer å savne hjemme! Denne gangen har jeg til og med med (med med med med) to soldater på slep! Halden vil få bakoversveis. TRE uniformerte på samme sted, show. ÅÅ, hahaha, BAKOVERSVEIS. Jeg MENTE ikke å wordplaye det engang! Bakoversveis, sant.. Se på håret mitt. Limt bakover.

Vi har fått våpen! Angst x100. Jeg spurte meg nok en gang om hvorfor jeg har valgt et år i grønt. Jeg har det jo strålende. Nesten magisk, faktisk! På mange områder har jeg allerede kommet enormt mye lenger med meg selv, og jeg ler så mye at kiloene renner av! Prøv å spis mat med to bergensere i grønt, for eksempel. Lykke til..
Digresjon, ja? Våpen.. Det var tungt, stort, og skremmende. Det er vel forsåvidt akkurat det bør være. Jeg vender meg nok til det, men det blir nok aldri favorittdelen av dette livet. Drapsvåpen, dere. Våg å si at det er kult. Eller tøft.. Du er derimot jæ.. Jeg føler meg tøff som tør, bare. Litt stolt, og:-)

På mandag er det Gardens dag! Kom til Huseby leir klokken ti på formiddagen! Vi har jobbet fram imot det i flere uker nå, og jeg har trua. Dessuten spiller vi godt allerede. Jeg føler meg enormt priviligert som får lov å være med og spille med ungdom som har SÅ mye talent. Noen ganger tenker jeg til og med at jeg ikke er god nok, men slike tanker utgår. Husk det. Jeg klarer alt. Du og:-)

FOLK-ER-SÅ-MORSOMME. Spiste nettopp kveldsmat med brødskiva i halsen! Hvorfor er det sånn at uniformerte dialektiserte er så hysteriske? Jeg lo i en halvtime i strekk! Dessuten presterte de å si at jeg selvfølgelig er et unntak da de snakker om at jenter ikke får former i uniform.................................

................

Lolsidu. Godt forsøk, da:-) Setter selvfølgelig pris på det.

Enda godt jeg har former andre steder!

Jeg  måtte se ydmykelsen i øynene og stille meg i sykekø idag, da, dere. Å løpe til Holmenkollen med reduserte luftveier, og halvfeber (ok, jeg HADDE ikke feber, men sykesøster sa jeg var på grensen!), virket for meg over gjennomsnittet dumdristig. Vil jo bli frisk så raskt som mulig!
Resten av dagen var heldigvis rolig! Musikkøvelse, SLO, og møte med troppsjefen! Fineste dagen vi har hatt på lenge! Militærvenner er unike, skal jeg si dere. Skaff dere noen:-)

Nå er klokka altfor mye for en Garderekrutt som meg! Tre..... AV.

Jeg er tilbake på leir. Mutters alene på rommet, og en forskjølelse rikere. Heldige meg.. Håper dette er slutten, og ikke begynnelsen på noe stort og kraftig! Kaboom.
Det er et eller annet med meg og tog som ikke funker helt. På innrykksdagen  ble toget innstilt, og det samme skjedde på hjemreisen(hjem? Mener tilbake-til-leir-reisen. Mamma er hjem:- ) ) idag. Buss på meg!




Jeg føler jeg har utnyttet alenetid på rommet særdeles godt (HVEM I HELV.. HVEM er det som øver på hornet på en søndag? HVILEdag!). For det første har jeg fått på meg milionepiecen. Den slår aldri feil. I hvert fall ikke i lukkede selskap.  Som i selskap med seg selv. Jeg har tatt over fellesrommet, sett på Gilmore Girls, og forbannet Jess. Hvem TROR han at han er? Fortjener ikke sitt eget ytre..  Nå skal je... Herregud, dere trenger ikke vite dette. Nå går jeg og stryker.

Jeg liker best de bloggerene som bryr seg nok til å svare på spørsmål fra leserne.. også GJØR jeg det ikke selv! Skamme meg, slutt å være så distré, liksom. Jeg leser spørsmålene, svarer inni hodet, og går på strykerommet for å stryke uniform. Livet i grønt, altså. Skal prøve å komme meg ut av skauen en gang i blandt!
For en uke siden fikk jeg spørsmål om jeg alltid må gå i uniform i offentligheten. NÅ svarer jeg. Lover:-)

I rekruttperioden er det alltid uniformsplikt 24/7. Har fortsatt ikke hørt om en soldat som ikke har hatt det slik. Det gjelder altså ikke kun i Garden! Heldig som jeg er har vi perm nesten hver helg i rekrutten. Det er det ikke mange som får, og gudene vet jeg er takknemlig. Jeg var utslitt etter to uker. Mest psykisk, for man lærer så UTROLIG mye på ekstremt kort tid!



Så nei, etter rekrutten får jeg gå i sivilt (egne, private klær) utenfor tjenestetid. Det blir fint, tror jeg. Selvom jeg er utrolig stolt av uniformen. Stolt AV og stolt I uniform. Dessuten er jeg stolt av kompanistripa, OG at jeg endelig har lært hvordan den skal sitte! SE, GUTTA. Null grunn til å klage nå! Hah.

Nå som ting begynner å falle litt på plass i skogen, kan jeg endelig fokusere på ikke bare å gjennomføre, men også å FULLFØRE. Den dagen jeg dimmer vil jeg sitte igjen med følelsen av at jeg har gjort ALT som står i min makt for å være den beste soldaten jeg kan være. Kanskje litt bedre, til og med. Marsj på, tre av (google it) utgår.

ÅÅ, en dag skal jeg lage miliordliste. Mye spennende ute å går. Evt marsjerer.

"Hei. Morsomt å lese om livet ditt i rekrutten, gøy å tenke tilbake på den tiden. Bare må si ifra at på bildene av deg i M70 er kompanistripa alt for langt opp. Du ser ut som en løk..! :P

Ikke la fenriken ta for hardt på dere, etterhvert skal dere nok få lære at han og er et menneske (spoiler!).

Ha det fortsatt trivelig, kos deg med skap og seng og alt det der. Forresten, forrige post. Du ruller opp stroppene på sekken, right?

Tre av,

Gardist Gombos, signaltromme 2010"



MOTATT!  Herregud, jeg har virkelig fått høre det angående den kompanistripa! Dagen etter jeg skiftet headerbilde snakket jeg med en tidligere Gardist på telefon, og det første hun fortalte meg var at den stripa var for langt opp. Jeg har tatt tak i problemet, og fikset problemet. OK?!?! LA MEG VÆRE! Neida:-) Men jeg bytter nok ut headeren snart, jeg klarer i hvert fall ikke se annet enn den feilplasserte stripa lenger..

Fenriken er god han, og han har allerede vist mennesklige sider. Det har jeg for øvrig alltid visst at han har. Somewhere deep inside. Har aldri hatt problemer bortsett fra da jeg sukket over en dårlig vending i SLO*, og fikk "GJØR DET ORDENTLIG, JØRSTAD!" slengt i trynet.
.........Motatt:-)

Og det er klart jeg ruller opp stroppene på sekken! Hva ELLERS.




*Sluttet orden, aka marsjering. Vendinger, altså å stå på stedet og snurre til venstre, høyere eller helt om, har vi brukt NOEN timer på (more to come..), kan du sii..

Fint, jeg vet ikke hva en metafor er engang. "Du ser ut som en løk" er tydeligvis en sammenlikning. Wæ, selvfølgelig er det det! Burde jeg forstått.. Jaja, prøve og feile- metoden. When you fall get up, waka waka.



Det er perm. Igjen! Bare en uke siden sist jeg var hjemme, og jeg er baret i rekrutten! Heldig soldat er jeg. Vanligvis må man vente i minst fem uker før man får forlate leir! Fornøyd:-)
Hva gjorde dere da klokken slo 05.30 idag da? Jeg var i alle fall på vei gjennom snø og vind med uknyttede støvler, sovesveis og en svær dyne rundt meg. LITT av et syn å se kompaniet på brannøvelse, dere. En gjeng på godt over hundre mann pakket inn i dyner. Pingvinmarsj 2010, søteste jeg har sett så langt i tjenesten! Det er faktisk mulig å finne glede før klokken syv på morgenen. Du skal riktig nok lete jæv.... Lykke til.

Jeg har herved brettet mitt første godkjente skap, for en uke siden ble sengestrekken endelig godkjent, og jeg har tid til å puste ut. Militæret smiler mer og mer til meg, og det hender jeg smiler bredt tilbake. Stress er en vanesak. Faktisk så fins det ikke. Stress utgår, som befalet ville sagt. Man venner seg til liten tid, og gjør ting så raskt at ti minutter etter hvert blir GOD tid. Det er klart jeg er sliten, men det går ikke like mye innpå meg psykisk lenger. Det er tydligvis ikke bare utsiden av kroppen som herdes for tiden.  Innsiden blir jo sterkere og sterkere, klarer sannelig det meste om man jobber litt. Og jobbe må man, det er bare sunt:-) HUSK det. "Tar du snarveier nå, tar du snarveier i livet" sier fenriken. Ikke å annbefale, altså.

"hopp, sats, skyt. Du blogget mye bedre før, min venn. imitasjoner av harer gjør deg ikke nødvendigis raskere. God lykke, kjære :-)"    - Lise

Hopp på deg og, Lisemor:) Jeg har lest kommentaren din rundt tjue ganger, lest den høyt på rommet, og bannet i frustrasjon. Hva er det du mener? Jeg forstår delen med at bloggen min var bedre før, det har jeg skrevet om tidligere, og jeg kommer til å skrive akkurat slik jeg ønsker. Om det er aktivitet på bloggen du snakker om er det ganske vanskelig å gjennomføre for øyeblikket, men det kommer seg etterhvert!
Når du begynner å dra inn harer derimot. Lost forever. Her i forsvaret bruker vi ikke metaforer. Ok, kanskje noen ganger. I ytterst nødvendige situasjoner... "Du ser ut som en løk" osv osv.. Meld deg og snakk tydelig, liksom. Lise, gidder'u? Denne ble rett og slett for komplisert for meg.


Første bilde fra leir! Den som gjetter hva jeg driver med får et liv i posten:) Trenger ikke mitt lenger nemlig, bortsett fra på kveldstid kanskje. Etter tjenesten er ferdig for dagen. Hørt om digresjon? Nå har du det..

Dere vil ikke TRO hva jeg var med på idag. Jeg ler fortsatt. Mili NM i...

HOLD DERE EKSTREMT GODT FAST.....

KARAOKE!
Lol til jeg dør, karaoke og jeg går jo hver vår vei.. egentlig. Men så bare.."Troppen skal ha med i hvert fall to deltakere"- Fedriken.. Love you till I die, tenkte jeg, og rakk en hånd i været. Det ble verken finaleplass eller gavekort i kantina, men jeg er en fin kveld rikere. Troppen vår er finest i verden, og jeg har HYGGET(..ikke engang den eldste generasjonen i familien bruker det ordet.SKJER a..) meg! Til og med skapbretting var greit i dag!

Nå har romjentene slukket alle lys, og jeg kan tenke meg at samtlige forbanner bloggen min for øyeblikket. Slutter nå..

Neida:-)

Joda. Skal opp fem, jo! Nite.

Fint å se at så mange er interessert i å vite så mye mer om meg! Elsker dere. Ser jo nå at følelsen er hundre prosent gjensidig. Setter pris på deet..
NÆT. Fins nok ikke mye som er mer flaut (innenfor bloggverdenens rosa grenser) enn å be leserne om noe, for så å ikke få EN ENESTE kommentar. Igjen. Glad i dere. Herfra til himmelen..:-)
Hjelp meg å leve, da dere. Hjelp meg å fortelle om livet!*

Allerede før tjenesten startet idag slepte folk seg rundt på gulvet i lengten etter perm. Perm er best i verden. MYE bedre enn bare fri, eller skoleferier. Likevel begynte jeg å stille meg selv noen grunnleggende spørsmål da jeg ville ha perm seks timer etter jeg kom tilbake fra en helg hjemme.. Til mitt forsvar var klokken fem (!!!) da disse tankene angrep krateret i hodet mitt, og få tenker klart på den tiden av døgnet. Meld gjerne ifra dersom du er et unntak. Da er du trolig et svært spesielt tilfelle, og hvem vet.. kanskje du kan bli kjent for det..

HOLY JESUS, digresjon fra Kina og hit?? Orker ikke LESE gjennom forrige avsnitt engang.
Mandag har tydeligvis blitt  KBE (Kropp, bevegelse og energi) praksis-dag. Hæla i taket for det, da. På med stridsekk for å trene på hvordan man går raskest mulig i krig.
.......................................og det var da det slo meg........... .............BLE jeg egentlig tjenestedyktig, eller hørte jeg feil?? Jeg dannet baktroppen! Jeg har jo lovt meg selv å aldri være en del av den.. og der gikk jeg. One man band på tur, mutters alene.
Jaja, livet går ikke alltid oppover.. Eller det gjorde det for øvrig idag.. Visste ikke at det FANTES så mange oppoverbakker i Oslo engang! Likevel var det nedoverbakkene som var verst, for i de måtte vi løpe! Det høres så utrolig simpelt ut, men det var tungt. Så uklart til tider faktisk. Kall meg gjerne tøff.

Nå blir det KBE-teori på senga, for jeg endelig får sove! Kake og ballonger:))

*Se innlegget under.

Rekrutten er hard. For mange fysisk.. For meg mer psykisk. Sjela er sliten 24 7. Skjønner? Det foregår så mye i løpet av en dag at jeg ikke rekker å tenke egne tanker engang. Befalet tenker for meg, noe som for øvrig er like greit. Jeg lover å fortelle om det grønne livet, og jeg kommer til å oppdatere i løpet av rekrutten også, men kvalitet og kvantitet, vet dere.. Jeg gjør så mye i løpet av en dag, og fokuserer for tiden på å bare komme meg gjennom, slik at jeg får lagt meg på kvelden. Tjenesten varer fra 05.00 til 20.00 hver eneste dag. I løpet av den tiden er det INGENTING annet enn stress. Jeg rekker ikke tenke før etter kveldsmat!
Dere forstår greia, det er vanskelig for meg å oppdatere, når jeg ikke engang klarer å huske alt som har skjedd i løpet av en dag. Men, jeg har allerede lært utrolig mye, jeg sitter med ufattelige mengder kunnskap om mililivet, og meg selv. Derfor må dere gjerne stille spørsmål! Det ville hjulpet meg mye, så slipper jeg å tenke for mye nå i førsten. Spar meg for hodebryet, og fortell meg hva jeg skal skrive om.
Haha, jeg har blitt altfor vant til å få ordre!

Spør meg om noe, a.

Hei sivilister! Det var utrolig merkelig å vandre blandt dere igjen. FINS det en en verden utenfor leir, liksom.. Jeg har perm, altså. Min første perm som menig, og HALLELUJAA. Kroppen min har lengtet etter hvile. Hei hvile, hvem ER du? Vi må begynne HELT på nytt.. Back to basic. "Hvile, Garderekrutt Jørstad, hyggelig å møte deg". Motatt? Dere skjønner tegninga? Milibabling.. Resultat av stress, sikkert...



Jeg har hengt med søster i hele dag. Hun er særs spesiell.. Står opp klokken elleve, og limer ikke håret fast til hodebunnen før hun går ut av huset. Lurte en stund på om hun kanskje var adoptert, men så så jeg rundt meg og forsto at det trolig heller er mitt tilfelle. Befalet la meg sikkert på trappa her hjemme da jeg var et lite stebarn, slik at jeg skulle vokse opp i verdenen utenfor, og nå har jeg altså blitt gammel nok til å bli vervet til det grønne liv. Nesten litt Harry Potter-feeling over hele greia.. Harry og jeg:-))

Random2010. Dette er egentlig et bilde av meg i fullt milistridsutstyr:))

 ÅÅÅ, dagene går i ett, og HOLD DERE FAST NÅ.. blogg settes til  side.. Ja, cry me a river.. Evt et krater..

Her om dagen skrev jeg et innlegg jeg ble skikkelig  fornøyd med! Helt til det forsvant. Da var jeg ikke fornøyd lenger, og det tok noen dager å komme seg videre etter tapet. Nå er jeg tilbake, og forhåpentligvis er det verste stresset over slik at jeg blogge til jeg DØR.

"Åssen går det VOE?" LOL MEG EN SJØ. Evt et krater..igjen. Det er lite begeistring for blogging her på rommet, og jeg får slengt kommentarer etter meg DAGLIG. Alle er vel forskjellige! La meg være den jeg er, liksom:-(
Jaja, kommer meg vel videre. Som om jeg gir meg (sa jenta, og tok null push ups. Fysiske tester fra helvette..). SKJER ikke:-)

Igår hadde vi vår første leksjon i stridsteknikk! Jeg var veldig spent, tenkte at endelig fikk vi smake skikkelig på mililivet. Vi så en episode av Band of Brothers, og jeg,.. vurderte å dimme på stedet. Hva GJØR jeg her, liksom? Men så gikk det over, og Jørstadstyrken slo inn. Klart jeg klarer meg! Er jo sterkest i verden!
Fikk kastet på meg GRU (stridsvest med endel ekstra kilo kroppen kan kose seg med), og løp for livet til oppstillingsplass for avmelding.. Også.. hadde jeg ikke pakket den ferdig! "Dere som mangler noe.. dere har fem minutter. SPRINGMARSJ!" OKEY, løpeløpeløpe. og jeg LØP. Klarer jo alt, jeg, vet dere. Klarte dette også, og rommet mitt ble det eneste som stilte med null mangler. Stolt, selvfølgelig.

Ellers er livet et eneste stort stressmoment, men jeg klarer meg. Folka her er som milifolk flest. Fine og gode. Dessuten dør jeg av latterkrampe rundt fem ganger hver dag. Mennesker er så morsomme! Ok, ikke alltid. Men jeg holder en ganske god standard. Milifun#1=meg. 

....................................Nite. 

Herregud, gutta. SE på bildet, da. Kan garantere at uniformen ser noe  annerledes ut. Dessuten er ikke flagget tegner på en post it lap:))
Dagen har vært så fantastisk! Sto opp klokken seks, og hadde for øvrig en grusomt stressende innetjeneste*. Jeg ble også beordret til springmarsj idag. Herrejesus, man merker man er i militæret en gang i blandt.. Hadde ikke fjernet lommeboka mi fra toppen av skapet, og fikk en grei leksjon foran troppen om hva befalet mente om den saken. Deretter mumlet jeg så tydlig som mulig "MOTATT!!!", og spurtet derfra og hit. Hvilket er en grei strekning å løpe dersom formålet er å kjenne blodsmak i munnen.
Det er ganske vanskelig å finne motivasjon noen ganger. Å ha SLO** tre timer i strekk trekker deg litt ned når det er SÅ langt å gå. Men troppen ender jo opp som verdens beste hver gang, så en dag kommer vel vi oss dit også. Det er en fin tanke å ha når det er som verst..

Jææ.. begynte vel hele innlegget med fantastisk, så jeg skylder dere vel en forklaring. Etter SLO ble vi sendt opp til rommet for å pakke stridssekken og stille opp utenfor. Vi ble satt på busser, og kjørt til Sognsvann, der vi ble delt opp i grupper for å gjøre aktiviteter! FOR Å BLI KJENT MED HVERANDRE. ÅÅÅ, befalet<3 Noen ganger slår de til! Dessuten var tjenesten ferdig klokken fire idag, og alt var bare fryd og gammen. Koser meg i dag, altså!
Satser på god dag imorgen, da, dere. Sats med meg, så er vi flere om det!

* Vask, strekking av laken. Stryking av dyne. Bare tenkt deg det sykeste innenfor rengjøring og vi gjør det garantert.`
**Sluttet ordning. Godt(!) brukt her i Garden! Vi har ikke startet marsjering enda, men står i rett, og hvil om hverandre. Noen øvelser som får føttene, knærne og nakken til virkelig å føle på livet...

Jeg-lever. Nesten. Føles ihverfall slik ut akkurat nå. Jeg kan ikke tro at det kun er fire dager siden jeg blogget sist! Dagene i militæret er så gru-fuckings-somt lange.. Idag sto jeg opp klokken halv fem for å rydde i skap, stryke uniform og klistre håret til hodet. Alltid like fint å både føle seg og se ut som en mann. De to siste dagene har vært ganske tunge psykisk, med mye indre frustrasjon som jeg ikke helt kan sette fingeren på. Jeg gir meg ikke, da. Aldri. Alle har vel dårlige dager, og dette er en tilvenningssak.

Befalet er flott, og jeg har nesten ikke rotet til noe som helst! Har sjeldent hørt navnet mitt, og det er som regel bra i rekruttperioden. Vi har lært å hilse både inne, med lue, uten lue, gående og i sivilt. Vi har til og med lært å sitte på buss. Det fikk vi innføring allerede første dagen. Jeg har lært så mye allerede at jeg verken har ork eller tid til å ramse opp. Løper for det meste rundt i konstant stress, eller står rett opp og ned i evig venting.

Prøver fortsatt å finne ut av bildeproblemet. Aner ikke hva som skjer med denne dataen. Hang in there. Får perm allerede neste helg (dog det føles et liv unna)..

Imorgen trenger jeg ikke stå opp før halv seks! Åhåhå, livet<3 Dessuten har jeg hørt rykter om at tjenesten er ferdig allerede fire! Livet<3, igjen.

Hei skaren min! For øyeblikket løper jeg trolig rundt i gjørma og hater livet. Koser meg sikkert.
Jeg fikk litt angst da jeg forsto at muligheten for bloggstopp i noen uker var stor (grunnet PC-forbud i rekrutten, blablabla, vet dere), har jo ALDRI hatt et slikt ekstremt bloggtørke før. Kan bare ikke la det skje, tenkte jeg, og satt med en gang igang(gang igang..forvirrende..) å produsere innlegg. Masseproduksjon! HIT IT.

Lol multiplisert med fem hundre, jeg er da virkelig ikke SÅ bundet til bloggen.. Jo, kanskje.. Neida..Eller..
Ok, siden det er mulighet for at en eller annen gardist finner denne bloggen (nåde) holder vi oss til NEI. NEI NEI NEI. LIKER ikke blogg engang, jeg. Hvorfor gidder jeg, liksom.

(blogg<3)

Emiliefavorittsøster er kulest i verden, og poster litt for meg de neste dagene. Hvordan føles det å være postmann? Sorry, kvinne. POSTKVINNE.

Følg med, da, dere. Jeg er tilbake så fort jeg får lov av høyere makter.

 Nå er jeg framme på leir! Blogger mens jeg enda kan. Sjansen for at internett blir forbudt i deler av rekrutten er nok stor!
Det første inntrykket jeg fikk av troppen var veldig bra. Møtte først èn på Oslo S. Satt faktisk og spiste panini da gutten gikk forbi meg, og begge boret spørrende øyne inn i hverandre.. " ...Garden?". Vi snakket om korps. Bombe. Skikkelig ice breaker! For folk som er litt usikre på small talk anbefaler jeg KORPS.  Lolsidu..

For øyeblikket er jeg loner på rommet, og er den eneste som ikke står i ring og snakker nærvøst.. Jeg burde kanskje vært med, men tar det senere. Vi har nok av tid, vel!

Så langt ikveld har vi ikke gjort annet enn å skrive oss inn. Har foreløpig ikke vært så mye av den beryktede ventingen, men jeg regner med jeg får ta og føle på det imorgen! Da tar også gutta håret, forresten. Kommer nok til å være mildt forvirret midt i havet av hårløse hoder. Noen av jentene har bestemt seg for å lide samme skjebne, så jeg er spent på resultatet!
Jeg, for min del, ville aldri i mitt liv rørt et hår. Her blir det opp en havtime før for å lime det til hodebunnen med gele og spray:))
Nå blir det pysjparty!

Jeg er tydeligvis ikke det grann teknisk anlagt.. Tok meg nettopp ti minutter før jeg forsto at sim-kortet faktisk må INN i USB-modemet for å funke. Win, for det..
Men herregud, så kjekt, da! Nå kan jeg blogge fra toget, dere! På toget på vei til Terningmoen. Innrykk. Wææ, skrem meg LITT mer, da..
Jeg våknet helt av meg selv ETT minutt før alarmen gikk idag. Rutinert morrajente, det! Skulle vært oppkalt etter min bestemor! Ruth, het hun:))  ÅÅ hahaha, alle disse sommerfuglene gjør meg visst hysterisk morsom!

Etter noen timer med ryddemaraton, kom leieboeren på døra..og han bare:

"Det går visst ingen tog til Oslo idag. En lastebil har kjørt på en stolpe og dratt med seg alle ledningene.. Vil du jeg skal kjøre deg til togstasjonen?"

Fint. Timing er alt.. og lastebiler er UT. Voks opp, a. Lite vits i!
Viste  seg i alle fall at det bare er strekningen mellom Rygge og Oslo er stengt, så jeg må busse. Så da får jeg en busstur i dag likevel! Siden leieboeren var så god å kjøre meg til byen, slik at jeg ikke trengte å ta buss dit, mener jeg..

Det er litt problemer med bildopplasting på dette PC-en, så håper noen kan fikse det for meg senere. Måtte laste opp bildet over hjemme, på en annnen data.. Ugh, hva syns dere om geneseren, egentlig? Jeg kjøpte den igår, og likte den SÅÅ godt.. Når jeg ser bildet er jeg i tvil igjen! Satser på at bildet rett og slett ikke yter den rettferdighet!

Vi snakkes, da.. Kanskje..

Jeg er alene. Mamma og Emilie dro til London igår. Når folk drar til militæret ser jeg for meg tårer på togstasjonen, og hvite lommetørklær som vinker farvel.
Imorgen setter jeg meg på bussen med en grå, liten bag, og ingen vil vite hvorfor. Jeg kommer til å gå på toget, uten å se meg tilbake, for ingen vil stå der med blanke øyne. Jeg trenger ikke si trøstende ord om at jeg snart kommer en tur hjem igjen. Perm om noen uker. Ingen der trenger å høre.
Jeg er ikke bitter, bare spent. I nitten år har jeg bodd i dette huset. Jeg har gått mine første skritt, og sett en pappa ta sine siste. Jeg har sittet i sofaen i etasjen under og hjulpet familien videre. Vi er en fantastisk gjeng, vi tre jentene. Vi klarer alt, liksom. Ingen har gitt meg så mye styrke som de to som snart skal bo i dette huset alene. Uten meg. Jeg håper, egentlig vet jeg, at jeg har styrket  båndet vi har. Hadde det ikke vært for det båndet ville det ikke  vært like lett å dra imorgen. Da ville jeg ikke sett like lyst på det faktum at jeg drar alene, uten verken klemmer eller forevigede pixler på togstasjonen. 
Et helt nytt kapittel starter nå, men uten de forrige ville ikke dette vært verdt noe, og ofte må jeg gå tilbake for å forstå de neste. Det er kanskje vanskelig for meg å forstå meg på alt livet vil bringe i framtiden, men jeg vil så gjerne si at dette alltid vil være hjemme.


 Er det rett av meg å si at få kan føle seg så knyttet til et hjem som jeg gjør akkurat nå? Hver eneste planke i dette huset er gjort solid av pappa, hvert eneste rom er tegnet av ham. Hver eneste gardin er sydd av mamma, hver eneste vase og hvert eneste bilde er betydningsfult plassert av henne. Over halvparten av bildene er enten laget eller er av søsteren min og meg. Er det rart dette er hjemme? Jeg er jo i veggene, jeg kjenner gulvet under føttene, og jeg føler taket over hodet.

 

Dette er litt som en klassisk, Amerikansk film. Eldstebarnet drar i militæret, og igjen sitter mor og søster. Men jeg gjør det frivillig og med all støtte jeg kan be om. Og jeg kommer hjem igjen, helt sikkert. 

Å danse rundt på grønt gress med venner etter en picnik med rutet duk. Smile etter hver setning, og få alle fantastiske øyeblikk i slow motion. Engasjere de rundt meg ved å danse på bordet i kantinen, og få fram mine innerste ønsker i midten av en sirkel der alle fester forståelsesfulle blikk på meg.



 Å få den rette musikken til hver stemning, og vite at gutten ved siden av har akkurat de samme følelsene som meg. Kunne sanger før jeg har pugget teksten, og forutsi hver eneste tone før jeg har hørt melodien.
Å krangle med prinsen i mitt liv, synge om det ved vannkanten, gråte i regnet. Høre gitarspill, og møte blikket.

 

Dra på konsert, og få øye på den rette på andre siden av folkemengden.
Vinne over den rike jenta. Viser at talent alltid vinner. Se det positive i hvert tap, og vite at vennene teller mest. Uansett.



Utveksle riktige ord med den eneste du vil ha, og synge en duett rett fra hjertet.
Jeg vil leve en Disney-musikal:-)

Wæ, man vet man er blogger når man føler det er evigheter siden man blogget, etter et to dagers opphold! Jeg har ikke mye å fortelle dere (slapp bomben der, tenker jeg..), jeg tasser jo rundt i min vanlige lengsel etter et liv. Det virker fortsatt som jeg har mange skritt å gå, men egentlig..EGENTLIG, dere, så er det kun to dager igjen! See you soon, kongen:))

Hehe, ok, jeg har gjort NOE, da:


Jeg har kjøp nye vintersko. Ser dere den rynke-bretten foran på den ene? Den gnager seg inn i foten min når jeg går. Smerte i hverdagen.


Jeg har bakt den styggeste og mest uspiselige sjokoladekaka e to the ver! Ler fortsatt.


JEG HAR FÅTT LAPPEN! Klarte det på andre forsøk, vets. Heh..


Jeg har vært på fest med fire folk. Fire Fine Folk!


Jeg har prøvd meg på Gardevennelig håroppsett. Feilet urovekkende brutalt.


Jeg har..ikke ryddet rommet..


Jeg har gredd håret for første gang på mange måneder! Har aldri hatt så mange floker før! Skulle gjerne vist hvor mye hår jeg mistet... men det blir litt for..ekkelt. Har også funnet ut hvorfor man ikke skal gre seg når man har permanent........ ..... HÅR!


OG.. TAMTARATAM: Jeg har kledd på meg:))