INGER-JOHANNE

Fortalte jeg at vi ble gardister på tirsdag? Vi ble det:))

Herregud SLAPP AV, da. Ok, tilbake på leir må jeg forberede... NEI. Ro ned, du er hjemme. Det er perm. Toget går fir.. Fader! Du er romLEDER til uka?? Jeg må.. Hey, toget går fire. Tjenesten kan vente til det..
Romleder, ja.. Flott, melde av rom for første gang. Fenrik, gardist Jørstad stiller rom 220 klar til inspeksjon. Repeat.. Fenrik.. rom 220..STØV. Perm?
Soldat hele året..

Jeg står opp klokken syv i helgene. Helt fra jeg får dratt meg opp til tjeneste klokken halv seks mandag morgen gleder jeg meg til å sove lenge på permen neste helg. Tydeligvis ikke. Planen om å sove noen ekstra timer slår feil hver eneste gang, og når jeg først våkner.. så VÅKNER jeg. Dette resulterer selvfølgelig i en morgenblid og rastløs menig, men jeg blir trøtt og klar for senga igjen rundt tre på ettermiddagen. Lotto!



Jeg kaster i meg maten. Man skal kose seg med maten, har jeg hørt.. Hehe, PRØV det i militæret da, dere. Jeg blir mer sliten av å spise rolig enn å doble tempoet. For tiden krever det altfor mye fokus og konsentrasjon for å slappe av og spise samtidig. Få det ned, og lev videre, liksom.. Spiser som regel et stort måltid på under et kvarter! Krever en spesiell teknikk og levemåte jeg vil påstå jeg virkelig har fått dreisen på!

Jeg ruller. En av de første oppgavene vi fikk etter innrykk var å rulle liggeunderlaget vårt HELT uten hull. Ikke prøv det hjemme.. Det er frustrasjon uten like, og jeg kan ikke påstå jeg får så mye ut av det bortsett fra et godkjent liggeunderlag. Hvilket for øvrig er bra, for da slipper jeg å begi meg ut på djevelskapen igjen. Man trenger minst tre mann for å rulle et liggerunderlag, og det tar som regel litt overtalelse før noen drister seg til å hjelpe til.



Dere kan jo selv tenke dere hva jeg  følte da vi fikk ordre om å rulle det UT på skytebanen. Smerte! Åttiseks liggeunderlag å rulle tilbake på leir. Innrykk all over again.
Poenget.. som resultat av denne rullingen har jeg pådratt meg et slags rullemani som gjør at alt som rulles må.. RULLES. Da jeg kom hjem på første perm tok jeg meg selv i å rulle pannekaka på nytt fordi den ikke var tett nok! Lol..?

Jeg stryker. Det sier seg selv. Du kan søren meg ikke gå rundt med dobbelpress, og VÅG å ha rynker på klærne. Ha med et strykejern i veska, da, vel. Burde ikke være så utrolig vanskelig å fikse.



Jeg strekker. Kan begynne med å si at jeg nærmer meg verdensmesterstatus i sengestrekk! Tar dyna på tre minutter. Lett! Senga strekkes, og lakenet strekkes enda mer. Her hjemme har jeg ikke en veldig strekkbar dyne, men jeg gjør mitt beste. Re senga har jeg kun gjort til spesielle anledninger tidligere, men som vi vet..tar man snarveier ut av senga, tar man snarveier i livet.. Så jeg strekker, jeg..

Har livet deres gitt noen bivirkninger, da? Fortell, vel!

Jeg har vært så sykt tøff denne uka, bortsett fra igår da jeg fikk ominspeksjon på våpenet fem ganger før det ble godkjent. Gråten satt i halsen og diverse nærver bak øye, for å si det sånn...
Onsdag tok av. Kvart over syv på morgenkvisten sto hele troppen KTS*. Vi tok turen til Sessvollmoen for en fullkommen skytedag, og TRO meg: dagen var STAPPET. Og kald. Unnskyld befal, men det VAR kaldt. De første timene var jeg ikke helt sikker på hvor jeg skulle gjøre av meg (ikke at jeg hadde så mye valg..), jeg frøs noe helt vilt mye. Klarte ikke fokusere i det hele tatt! Heldigvis ble alt mye bedre da vi fikk litt fortgang i sakene. Jeg skjøt mine fire første skudd, og bommet på hele blinken.
Løytnanten LO av meg,  "Bra, Jørstad!". Er du FREKK, tenkte jeg, og traff så det sang de neste forsøkene! SÅ stolt, vettu! Traff midt i flere ganger! Mester, og alt det der:))



Vi fikk hele trettito skudd hver! Ganske sikker på at det er rekord for musikktroppen, dere. For to år siden fikk de fire, og vi har fortsatt to skytedager vi skal igjennom! Den neste blir i... desember. Kulde! Smerte!.... MILITÆRET!! Jeg er tøff nok:-)


Kulda svulmet opp leppa mi! Klarte faktisk ikke å snakke ordentlig. Hvem trenger restylane, liksom..



Apropos løytnanten. Den mannen fikk virkelig ledd meg UT på onsdag. For det første har jeg aldri meldt meg så mange ganger på samme dag før. Løytnant, garderekrutt Jørstad  gikk etterhvert på autopilot. Det hele startet da jeg ikke fikk ut batteriene av hodelykta. Satt sikkert i fem minutter før jeg mannet meg opp til å spørre om hjelp. Han så litt på den, skrudde av et lokk på høyre side, viste det til meg og ga meg tidenes mest flårete smil. "Pull to open", sto det. Flott..
To timer sener var det enda et lokk som ikke gikk opp. Jeg skrudde for harde livet, lover, men det satt dønn fast!
Løytn: "Det sitter helt fast, altså?", hehe, tenkte jeg, og smilte til han, og sa "JA". Da smilte han dobbelt så mye og jeg så ned.. Åpen!!
Meg: "...mottatt"
Løytn: "Spis mer grøt, Jørstad."
Lol meg et krater, nå står ikke værda til påske, sikkert..


*KTS- klar til strid. Alltid klar..::)

Hør nå. Jeg forventer ikke å få noe for denne bloggen. En god opplevelse for øvrig, men ikke noe utover det.. Jeg blogger fordi jeg har lyst, og skulle ønske jeg kunne gjort det oftere, men jeg er garderekrutt! Ikke forvent daglige oppdateringer! Så slutt, vær så snill, slutt å klage på lite blogging. Kanskje jeg får til litt mer oppdateringer i framtiden, men smør dere med et TYKT lag med tålmodighet! Love:))

På fredag hadde vi vår første konsert. Debutkonsert! Det var en syk opplevelse. Folk sitter der og liksom.. ser på gardemusikken?? Og jeg ER gardemusikken?? Fatter det fortsatt ikke. Jeg er verdens heldigste, tror jeg. Jeg, og åtti andre solstråler av noen musikanter.
Det er konsert idag også! Kom på Musikkhøgskolen klokken 16.00! God stemning!


Med gardesjefen to skritt foran. Han holdt tale etterpå også, rett før vi avsluttet med Gammel Jegermarsj og ENDA bedre stemning. Åå, dere må oppleve det her! Kom på konsert, da!

"altså, i frykt for å høres ut som en komplett idiot, hva er det egentlig dere gjøre om dagene? jeg får liksom ikke intrykk av at dere kjemper dere gjennom hinderløyper fra helvete og sånn, så jeg lurer vel egentlig på hva du fyller dagene med, sånn egentlig?"

HEI! Jo, altså..


Hehee, neida. Du er ingen idiot! Mange lurer på det samme som deg, til og med soldater fra andre kompanier i leieren. Tredje gardekompani, musikktropp er absolutt ikke som andre kompanier eller annen førstegangstjeneste. Jeg er fult klar over at jeg etter forholdene lever i luksus, og det setter jeg selvfølgelig enorm pris på. Hver eneste dag streifer tanken om hvor utrolig heldige vi i kp3 er som får oppleve militæret på denne måten meg!
Når det er sagt lever vi så absolutt et militært liv. Alle regler og normer er de samme, om ikke ENDA strengere for oss. Dagene våre er slik de MÅ være for at vi skal kunne leve opp til folkets bilde av Gardemusikken! Vi er kjent over hele verden for marsjeringen vår, dere elsker oss:))

All militærtjeneste er forskjellig, de fleste går riktig nok gjennom et helvete av en rekruttskole, men etter det er det mange som blir sittende bak rattet eller en datamaskin resten av tjenesteåret. Her i kp3 er rekrutten langt ifra jævlig, men her fordeles den store styrkeprøven utover hele året!
Det krever enormt mye øvelse, og MENGDER med fokus og konsentrasjon for å klare å stå stille i flere timer i strekk. Det verker i hele kroppen, og du må lære å gå på nytt hver eneste gang. Prøv det..  du kommer ikke til å fulføre. Så sant du ikke har forventningsfulle øyne festet på deg eller et befal som er konstant oppi trynet ditt for å se om blikket fortsatt er festet på det samme punketet det var for tretti minutter siden.
Skjønner dere hva jeg mener? Kroppen verker, liksom.. Jeg vil påstå jeg merker ganske greit at jeg er i militæret selvom jeg riktig nok ikke ruller rundt i fult feltutstyr hver eneste dag.

I tillegg til ekstreme mengder SLO (åå, så langt har vi knapt FØLT på smerten, tenker jeg. Kom og ta meg..), legges det utrolig stor vekt på nøyaktighet og ryddighet. Jeg er klar over at dette gjelder over hele det militære Norge, men ikke på langt nær i så stor grad som her. Det holder ikke å bare ha brettekant på alle t-skjortene, og det holder ikke at senga er redd opp så fint som du aldri har redd den før. Vi STRYKER arbeidsuniformen, dere.. Hver eneste dag, helst før hvert måltid. Kp 3 i et nøtteskall, vel:))



Alt dette høres sikkert helt sprøtt og skrullete ut for totalt utenforstående, men alt har sin mening. Her handler alt om nøyaktighet. Søk på HMKG på Youtube, så forstår dere nok hvor viktig det er at befalet trener opp detaljsynet vårt. Man blir ikke verdensmestere i drill ved å bo i skogen!
Vi skal for øvrig igjennom endel grønn utdanning, og for første gang på noen år skal musikktroppen i gassbua! Noen har allerede vært der, og det hørtes ganske frodig og grønt ut for meg, i alle fall:)) Satser på at superkreftene skyter inn da min tid måtte komme. Gass på!

Jeg kan skrive om en typisk dag for oss litt senere, ok? Vi har nok å ta oss til, skal dere vite. Fulle dager fra 05.30 til 20.00 gir mye å fortelle om sikkert.
Fortsett å spørre da! Ingen er idioter. Vi er alle spesielle:-)
Bloggen har heller ikke fått smake på så mye av det vi har gjort så langt i tjenesten. Kanskje jeg blir flinkere til å fortelle om hva vi driver med. Kanskje. Ok, da.

Hei VERDEN! Jeg bare.. FÅR JEG VÆRE JENTE IGJEN?! Den beste følelsen på lenge. Garderekrutt Jørstad har herved fått tildelt et kjønn. Som i hunkjønn!
Nå drar lillesøster og jeg til Oslo by for å oppleve verdenen utenfor:)) Ah, jenter i militæret!

Neida, jeg er dårligst i verden, ok? Men jeg er en ganske grei soldat! Lover! Har løpt meg gjennom hele uka, tanken på å oppdatere en eneste sjel utenfor leir har vært totalt fraværende! Jeg slår ikke engang på mobilen! Sist jeg så den satt jeg på toget tilbake til leir.. Det er merkelig hvordan man blir totalt avskilt fra resten av verden! Jeg leser ikke aviser, ser ikke på tv, hører ikke på radio. Jeg er sammen med de samme grønne menneskene hver eneste dag, og hilser hver gang jeg ser stjerne, streker og litt ekstra vinkler. Alt dette er blitt en vane, dere. Jeg løfter automatisk hånda, setter den til øyenbrynet, og stirrer ned befalet herfra til himmelen. Kjære VENE, vi lever jo i vår egen lille verden!

NØKLER! La ALDRI nøklene henge utenpå uniformen. Dette er selvfølgelig et illustrasjonsbilde:-))

Jeg tenkte å fortelle litt om livet i KP3 snart. Regner med at noen vil vite hva som skjer der! Det er virkelig et fantastisk liv! Gi meg noen dager da! Er det noe dere lurer på? Jeg vil påstå at jeg kan en del om militærlivet generelt, også, om noen er interessert! Hvilket burde være endel! Mange har godt av litt militært blod i årene!

Jeg nevnte at uka har gått i ett. Befalt fant det tydeligvis som en superidé å ha feltutdanning! HÆ, er jeg i MILITÆRE??? På ti minutter fikk jeg byttet ut tverrfløyta med våpen, og arbeiduniform med fullt feltutstyr. Kanskje noe av det kjipeste med å være jente i militæret. DEN HESTEHALEN GJØR TIDEN MED HJELM TIL ET HELVETTE. Et relativt fint helvette, for øvrig, og det forteller kanskje litt om hvor lite negativt jenter og grønt er. MEN, om du ikke bryr deg altfor mye om håret ditt vil jeg på det varmeste anbefale å få det bort. Kutt det av, bli mann. Det funker som regel alltid.



 Ellers er felt tøft! Sa jenta etter å ha brukt to dager på feltTEORI. Lol, det eneste som fortalte at vi hadde grønn utdanning var påkledningen!