INGER-JOHANNE

Jeg fikk oppleve Pollenfestivalen, aka Roskilde, med alt den fører med seg. Gress (dobbelbetydning), tiss, musikk, og sol. Opplevelse med blokkbokstaver. OPPLEVELSE, altså.
Jeg ventet besøk fra Canada, og kreativiten blomstret*! Og for ikke å snakke om denne oppfinnelsen jeg fant fra tidlig barndom! Copyrighted.


Jeg laget enda en bildeserie*, da vettu. Nevnte jeg kreativ? Helt sykt. Dessuten jobbet jeg hardt for å få kropp og hjerne til å sammen. Utfordring, tydeligvis..



Ellen kom helt fra Canada, og fortalte dere om en terrorist* hun møtte på den lange reisen over dammen. Jeg kjøpte mitt første designerplagg(Acne shining crystal blouse red. anm.)! SÅÅ stolt, vettu. Ellen og jeg så veldig mye Dog the Bounty Hunter. Det er liksom vår greie. Ikke rart, det er.. Supermaries Dr. Phil, om dere skjønner hva jeg mener. Han er bare tøff, han:-)
Jeg.. STRØK på oppkjøring, tok permanent, og dro til London. OG Hunderfossen. Mye skjedde, ikke så mye å fortelle for øvrig. Var ganske sur og grinete, klarer ikke ha noen andre enn familie boende i mitt eget hus, tydeligvis. Stakkars Ellen.

Enda en bildeserie*. og enda en*..
Nederlenderen (Ellen) dro tilbake til British North America, og en eller annen kronidiot lånte ALLE Harry Potter- lydbøkene på biblioteket. Hva med MEG?!
Jeg postet en stil jeg skrev på videregående om pappa.* Litt fornøyd, da:-)



Jeg gjennomførte en ganske spesiell joggetur, og tok farvell med Anettejenta som tok av til det kalde nord. Tjenesten kalte, sa hun.
En viss Mari satt tydeligvis ikke pris på mine bilder. Har hørt det fra flere.. Jeg satt samtlige på plass! HER.* Jeg fortalte endelig verden om Rupert og meg. Dette satt selvfølgelig ikke alle pris på, men verden er som den er. Ikke alle kan få det de ønsker.


<3
Ååå! Og Supermarie utnevnte meg til månedens leserbein! Det første, til og med! Suprest i verden right here.*

Denne måneden kan oppsummeres i èn setning, for hver eneste dag var lik! Kjøretimer, cafèbesøk, middag,trening, og venting (på innrykk red. anm..igjen.).





* link!

Øy, oktober- desember kan dere vel lese selv? Jeg har vært i militæret.. kost meg, for øvrig.. Dagene har vært like. Jeg har skutt for første gang. Truffet også, faktisk. Våpenet er kalt opp etter min far. Bjarne-Våpen.. Bare for at jeg skal tørre å røre ved det, i det hele tatt. Bjarne gjør meg litt tryggere da, vet dere.
Jeg har vært TK, fått tidenes ansvar, og har trivdes med det! Jenta med kontroll!

Nå drar jeg snart av sted til Mari for middag for to, før vi klistrer hæla i taket, og fester helt til nesteår! Måtte 2011 bringe like mye flott som 2010! Tror det blir ENDA bedre, jeg, faktisk! Åå, kp3,for alltid!

Dagen før juleperm ba (ber vel helst ikke. Beordrer heller..) løytnanten oss om finne svar på følgende:

Hva var det dere så fram til med dette året før innrykk?
Før man drar inn i en slik tjeneste, og nå tror jeg jeg snakker for en del, ser man bare det spennende og morsomme ved alt. Jeg gledet meg til å trene, komme i form. Jeg gledet med til mestringsfølelsen, og til å marsjere med så mange andre som faktisk bryr seg om å løfte armen nitti grader.



Så, ja.. Det gledet jeg meg mest til, og det er vel dette tjenesten som regel går ut på. Men ærlig talt. HEI REALITET. Det er ikke MORSOMT å trene. Jeg kommer sist i mål, og er selvfølgelig aldri fornøyd med dèt. Mestringsfølelsen av ting kommer ikke like raskt og sterkt som jeg trodde. Jeg må som regel finne fram super-egoet, for så å dra fram den følelsen jeg så absolutt bør unne meg en gang iblandt. Jeg sier ikke at vi ikke får skryt, for det får vi, eller at troppen ikke er mestere i gi skryt til hverandre, for det er vi, men følelsen er bare litt annerledes enn slik jeg trodde den skulle være. Det er ikke sånn.. MESTRING.. på en måte. Men den er der, det er den:-)
Marsjering er så utrolig mye mer enn hva man tror. Bare arbeidet som ligger bak den vendingen eller den svingen (åhhh, SVINGEN, vanskelig nok i et skolekorps!), er... ut av en annen verden! Leter du etter den følelsen jeg nettopp skrev om bør du komme til slo (sluttet orden, aka marsjering)- øktene våre, for å si det sånn.

Hvorfor er dere her?
Et utrolig godt spørsmål. Jeg dro på prøvespill, jeg ble intervjuet, og jeg fikk brev om at jeg herved jobbet som musiker..?!?! Fakta så syk at jeg gjentatte ganger nevner det for samtlige i troppen. Jeg jobber som fløytist, jeg.. WHÆT..
Men sånn i bunn og grunn da, dere, så ville jeg først og fremst på grunn av marsjeringen. Marsjering og jeg går hånd i hånd. Har dere SETT garden før, eller? Fantastiske Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp. Og nå er jeg en del av det.



Dessuten er det en utfordring uten like. Jeg er avhengig. Av utfordringer, altså. Jeg merker allerede, etter tre månender, hvor mye militæret har lært og gitt meg!

Hva er det som gjør det verdt å fortsette?



Å, hei..hvor skal jeg begynne, da? Jeg bare.. er forelsket. Forelsket i troppen min. På mandag skal jeg spørre om vi skal gifte oss, for da kan vi være sammen resten av livet. Disse menneskene, dere. Dette BEFALET. Ååå, jeg vil dø med dere, kp3. Forever and always!

Åhåh, og jeg som har lengtet etter ordre helt siden lille julaften, også viser det seg at jeg HAR fått det? Tullejente. 

Jeg fikk endelig fint besøk fra Son, og det luktet mann på rommet i flere dager etterpå. Russeforberedelsene startet, og russestyret prøvde å være superkreative ved å ha hattedag. WTF, liksom.. Jeg bare..ok, null stress, tar på hatt!!!! Sykt.
Jeg var ganske langt nede. Tilbake til tiendeklassetårerer og tunge dager. Dessuten var jeg opptatt av å spise sunt og trene.. hvilket fungerte godt i teorien..helt til kaka kom på bordet.
Jeg ble, grunnet enorme oppmerksomhetsbehov, miljøansvarlig på skolen, og fant meg selv i diverse møter med skolesystemets eldre herrer.* Gud bedre..
Jeg strøk på teoriprøven for bil, og fant en SNUS* i en krukke på rommet. Dessuten bestemte jeg meg for å prøvespille for musikktroppen i Garden. Gærning!

Jeg skrev historie for meg selv.* Jeg bestemte meg for å heller begynne å invistere i litt mer tidløse og verdifulle klær, enn å sprade rundt i Gina Tricots djevelskap. For all del, gå amok på Gina, men ser du resten av byen din går rundt i leopardkjole med plastdiamanter og tyll.. så MÅ du ikke kjøpe den du og. Ditt valg såklart.
Jeg hadde en ganske traumatisk opplevelse med unger og russekort*. Jesus Christ! Har faktisk møtt på den ene av guttene gjentatte ganger nå i ettertid. Han kjenner meg igjen, og gudene vet jeg kjenner ham..
Jeg kom inn i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp. Heldigst i verden, tenker jeg:-)



Jeg lagde visst min første bildeserie*. Uten helt å vite det. Litt fin, egentlig.
Eksamnene begynte, og men bestevenn bestemte seg for å pisse vennskapet vårt oppetter ryggen. *
Jeg kjempet meg som vanlig gjennom pianotimene på skolen, og ryddet i alle skolepapirene. Et arbeid jeg enda ikke er helt i land med.

Jeg besto teoriprøva for bil, og jeg hadde min første betalte jobb (og foreløpig siste) som dirigent, på korpsstevne i Fredrikstad! Jeg nevnte vel aldri at korpset fikk diverse priser på dette stevnet.. vel, nevnt.. ALDRI glemt:))



Jeg informerte om at det var ett år siden min graduation i Canada. Nå er det for øvrig TO. Utrolig. Tida flyr i godt lag, sier de. Pianolæreren min var tydeligvis best i verden*, hvilket ganske riktig er..rett! Men, som Løytnanten sier: "Vi er ikke bedre enn dårligste mann", og jeg var en jævlig dårlig elev, for å si det sånn..
Jeg kom opp i norsk muntlig, og flyttet ut i stua for å jobbe.


 
Therese og jeg satt sammen en grill, og jeg fikk fem på muntlig. Win win!! Jeg fikk innkalling til Garden. 4.oktober, samme dato som pappa døde for fem år siden. Jeg syns det var litt fint, egentlig. Styrke, og alt det der.
Jeg dro på min første store festival! Kom meg av gårde, selv om jeg hadde bommet litt på avreisedato*. Typisk meg, sikkert..


*link!

Tilnærmet fantastisk, vel.

På nyttårsaften hvert år bogner som regel blogg.no over av oppsummeringer av året som er gått. Regner selvfølgelig med at interessen er stor for å lese om hva jeg har gjort gjennom året.. ENDA en gang:) Dere altså.. bare MÅ ha det inn med teskje! For all del, null stress kjeledress (evt. onepiece).

Jeg feiret nyttår i Canada med gode venner og en skikkelig high school-fest. Herrejeriminimegdu, har jeg FORTALT om den kvelden? Kanskje jeg bør gjøre det en gang. Relativt sikker på at det er bloggmateriale, faktisk.
Jeg hadde også enda en periode der jeg ville blogge på engelsk. Jaha, liksom..men jeg skrev et fint lite innlegg om pappa, da, det ville jeg nok lest om jeg var dere! Heh.
Ellers var familien nødt til å ta farvel med stekovnen, også kjent som Stovy. Et rørende adjø.
I januar bestemte jeg meg også helt plutselig for å dra i militæret. Hva SKJER, sa mamma, og lo. Og her sitter jeg, da..




Startet band, og ga det navnet The Pastels. Et solskinnsband med solskinnssanger. Kom raskt i vinden, allerede FØR vår første bandøving. Som for øvrig aldri fant sted. Skrev fire fine sanger om blandt annet cupcakes og stjerner.

Bandet:-)

Min søster fikk hundre kroner for å bli med ut på skitur. En opplevelse jeg sent vil glemme. Var på vei hjem igjen etter tohundre meter. Jeg vet om en som aldri skal ut på ski igjen..
Jeg fikk meg jobb,og vasket resten av livet. Dessuten skrev jeg utrolig morsomt, fatter ikke at jeg  hadde/har så få lesere. Tar jo AV noen ganger!
Takk for at dere leser, forresten:) Gode, gode mennesker, er dere.
I vinterferien besøkte Therese og jeg Elise i Liverpool. DET var en fin tur!


Hei nek.


1. mars har jeg bursdag, og for ett år siden fikk jeg gitar av mamma! Fineste bursdagsgaven!
Paradise Hotel kom tilbake på tv-skjermen, og jeg engasjertet meg over gjennomsnittet.. Jeg ventet fortsatt på innkalling til militæret, og en gang i blandt tok jeg noen fine bilder, også! Fornøyd.




ph.priv

SKO!!!!!!

alltid for sent ute, tydeligvis. Nå har de ikke størrelsen min, og jeg har ikke pengene. I militæret ville vi kalt dette en case.. ......................JEG HAR EN CASE.

Skrev på kroppen min idag og, jeg. Siden det er jul og alt!
Kos dere i kveld, sivilister. Jobber selv med saken!
<3

Å herrejesus, hvorfor har ingen FORTALT meg om hvor bra Den unge Fleksnes er?!

Kvelden før kvelden før kvelden før kvelden sto jeg oppetter taket, bortover gulvet og bakover diverse skap på Huseby leir. Det blir ikke jul uten julevask fra helvete tydeligvis. Ikke for å klage, selvfølgelig. Vasking har blitt en vane. Gjør det hver morgen, jeg. Har dog aldri dratt fram skapene. Forsto jo raskt hvorfor det var nødvendig. Hei rust. Dessuten vasket vi inni skapene, og utførte TIDENES tabbe. Alt i skapet ble lagt ut på senga. Ikke prøv det hjemme, da. Advarer mot sterke bilder og alt det der.



Får vondt bare av å SE på bildene nå i ettertid. Dumme ideer hører ingensteds hjemme. Spesielt ikke på en hektisk kveld med rosignal klokken elleve! Fullførte maraton både fysisk og psykisk den kvelden.



Enda godt jeg elsker militæret sånn ellers! Ta meg tilbake!! Sivilister forstår meg ikke lenger. Dessuten gir de beskjeder, og ikke meldinger. Hva SKJER?

Jeg har blitt gardist,ok? Jææ, dere vet, dere vet, men den forrige headeren bar ikke preg av det.. Beret (grønn lue), og kompstripa altfor langt opp. NÅDE!
RaskeAsk på rommet fortjener herved tittelen Verdensmester for å lage den nye headeren min! Den første headeren som ikke er laget i paint eller andre gratisprogram, dere! Spis kake den som kan!

^

3000 meter på 17 minutter og 20 sekunder. Nede i kubegangen er det hengt opp en liste med alles løpetid(hehe). Jeg står ført opp nederst. Hvilket er naturlig, da jeg kom sist. Bakerst. Ingen bak, ingen ved siden av.
Nå kan dere bare gå en vei, dere!
Åhh, gi meg styrke.

Jeg er totalt utmattet etter uken som har gått. På mandag ble jeg utnevnt til TK. Ansvar for hele troppen. Åttiseks mann alle. Det har vært en utfordring uten like, og jeg har lært mer enn jeg trodde var mulig å lære på fem ukedager. Håper jeg får muligheten igjen. Har jo søren i meg full kontroll! TroppsKontroll, ja. Som i TK!
Vi har spilt julemusikk med kongen og kronprinsen til stede. Vi har sunget med kongen og kronprinsen til stede. OG, jeg har hatt kontroll. MED kongen og kronprinsen til stede. Slå den da, dere. Jeg duger, faktisk!

Skal vi se.. hvor skal jeg begynne? Gårsdagen var stor. Full av beundring og respekt. Og spekket med smerte.

Man får et helt annet syn på ting når man kommer inn i denne grønne hverdagen. Man lærer, man ser, man må.. Soldater som frivillig har dratt til Afghanistan har alltid bare vært noe nyhetene på NRK har fortalt om. Jeg har aldri satt meg inn i deres situasjon, aldri tenkt at vi har samme grunnlag. Det har vi tydeligvis. Akkurat som meg dro de inn i førstegangstjeneste, frivillig eller ufrivillig. Noen av dem dro, mange dro ikke. Jeg er ganske sikker på at de fleste av soldatene som drar ned i forferdeligheten ikke hadde planer om å dra før de fikk prøve på kongens klær.



Igår kom soldater hjem fra Afghanistan, på juleperm. Jeg var der. I nypresset uniform, paradehatt og speilblange lakksko sto jeg oppstilt sammen med musikktroppen for å gi dem den velkomsten de fortjener. Jeg er stolt av uniformen min, jeg er stolt av å få være en del av dette, men hva har jeg å stille opp med ved siden av dem? Mennesker, akkurat som meg, som har valgt å bruke livet sitt, vel vitende om at bruke  raskt kan bli ofre, til å kjempe for andre mennesker, i et helt fremmed land, der det fins så mye grusomhet og smerte. Jeg følte meg liten, og jeg følte meg litt fjollete. Hva faen betyr det for verden at jeg har presset tidenes sylskarpe press i buksa? Jeg fortjener ikke skryt eller beundrende blikk på toget hjem i permuniform.. De fortjener.. De fortjener alt. Likevel er det jeg, jeg og kompaniet mitt, som blir skrytt opp i skyene for å være ledende innenfor drill. Forsvarets ansikt utad. Greit nok, men vi redder ikke liv, ok?

Forstår dere hvor jeg vil? Jeg er faktisk litt usikker, selv. Men dette er noe av det jeg tenkte da jeg sto med krampe under foten, og intense smerter i hele kroppen på den to timer lange oppstillingen igår ettermiddag. Respekt herfra til himmelen, soldater. Dere fortjener hele verden.

Denne uka har vært uberkonge. Selvom jeg aldri sier uber.. OG at uber skrives med to prikker over u-en.. Tar for lang tid å finne de prikkene. De brukes jo aldri til noe annet enn uber.. I hvert fall ikke til ord i mitt vokabular..





Bildet sier sitt om mandag, og hva som har skjedd fram til fredag husker jeg lite av. Musikkøvlse, SLO og spitting. En klassisk og god uke for kp3. Liker det veldig godt, og håper det fortsetter slik resten av livet!:))
Igår falt jeg da, dere. OPPOVER. Jeg falt oppover, ja. Hvem i helve.. Ikke spør hvordan jeg fikk det til, da... Det gjorde i hvertfall over gjennomsnittet vondt, og jeg gråt i en halvtime før jeg klarte å halte meg bort til messa for middag. Ååå, hadde det enda vært en idrettskade! Lite kult..
Idag er det lørdag, og tjenestefri. Har kost meg med pussing av sko fra frokost til middag. Det er tydeligvis fri, da. Ingen kan si noe på at jeg har valgt et litt annerledes år, i hvert fall..